Forsker: – Byene i Nord-Norge må kreve lavere arbeidsgiveravgift


Hele 80 prosent av Norge har i dag en redusert arbeidsgiveravgift. 
– RDA-ordningen har blitt utvannet. Støtten bør konsentreres til Nord-Norge, mener forsker.

– Bodø og Tromsø må få lavere arbeidsgiveravgift. Det er i nord ordningen har best effekt og nytte, slår Stig Eidissen fast. Han har studert ordningen for sin doktoravhandling i rettsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet. Foto: Trude Haugseth Moe/UiT

Tall fra SSB viser at befolkningen i Nord-Norge stadig får færre barn, og at flere flytter fra landsdelen. Hva kan man gjøre for å skape utvikling i nord? 

Ett virkemiddel er ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift (RDA-ordningen, se faktaboks). Dette er det mest omfattende distriktspolitiske virkemiddelet i Norge, ifølge regjeringens nettsider.

Stig Eidissen har analysert EØS-avtalens rettslige rammer for RDA-ordningen i sin nylig avlagte doktoravhandling i rettsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet. Han er kritisk til dagens fordeling av avgiften. 

Ordningen er utvannet

– Ordningen med RDA har over tid gradvis blitt utvidet. Hele 80 prosent av Norges fastlandsareal har i dag en redusert arbeidsgiveravgift av ulik grad, forteller Eidissen. 

Han mener det nok har vært et press for å utvide ordningen, fra kommuner som ser at nabokommunen eller andre kommuner har lavere arbeidsgiveravgift enn de selv.

Hele landet har villet «være med på festen». Det har gjort at ordningen har blitt utvannet, og fungerer dårligere i regioner med størst behov, sier rettsforskeren.

Nord-Norge har mest behov for lav avgift

Eidissen har klare råd til Kommunaldepartementet:

Differensiert arbeidsgiveravgift bør konsentreres til områder med mest behov for, og nytte av ordningen, og det er først og fremst Nord-Norge, sier Eidissen.

RDA-ordningen anses som statsstøtte etter EØS-avtalen, og er derfor avhengig av en europeisk godkjenning for å kunne opprettholdes.

Eidissen forteller at EFTAs overvåkningsorgan i Brussel, ESA, krevde en økonomisk evaluering av ordningen i Norge i 2014. Evalueringen ble sluttført i 2018, og slo fast at ordningen generelt fungerer bra. Samtidig peker evalueringen på at ordningen har liten virkning i sone 1a og 2, som er kommuner som ligger nær de største byregionene, Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim.

I ESAs retningslinjer er det samtidig understreket at støtteordninger må konsentreres til de mest utsatte regionene i EØS-området.

Nord-Norge kan få hjelp fra ESA til å kreve endring

Min konklusjon er at dagens ordning ikke burde vært godkjent innenfor EØS-avtalens statsstøtteregelverk. Slik ordningen i dag er innrettet, innebærer den for mye svakt begrunnet statsstøtte, sier Eidissen.

Det betyr også at dersom ikke Norge selv retter opp i svakhetene, kan Nord-Norge få hjelp fra ESA til å kreve at Norge endrer ordningen. Å sikre at regionale støtteordninger retter seg mot områder med behov for – og virkning av – regionalstøtte, er en kjerneoppgave for ESA. Det handler både om at regional likhet er en grunnleggende målsetning i EU- og EØS-samarbeidet. Det handler også om å unngå unødvendige forstyrrelser på konkurranse og samhandel, ifølge rettsforskeren.

Hvorfor har Kongsvinger lav avgift?

Eidissen påpeker at jo nærmere man bor kontinentet, jo nærmere er markedene.

– Derfor lar det seg vanskelig begrunne at en by som for eksempel Kongsvinger – som ligger kun én time fra Norges største by, Oslo, og som dermed er mye nærmere både de nasjonale og europeiske markeder – har nesten like lav avgift som en by som Tromsø, som har mye større avstandsulemper, mener rettsforskeren.

Tromsø og Bodø har for høy avgift

De største byene i nord, Tromsø og Bodø, har i dag en arbeidsgiveravgift på 7,9 prosent – mens omlandet har en nesten tre prosent lavere avgift på 5,1 prosent. Kongsvinger har en avgift på 10,6 prosent, altså kun 2,7 prosent høyere enn Tromsø.

De største byene i nord, Tromsø og Bodø, har for høy arbeidsgiveravgift. Den bør ligge på det samme som omlandet, slår Eidissen fast.

Han viser til at den økonomiske evalueringen fra 2018 tilsier at man får mer regional utvikling igjen for hver krone i Bodø og Tromsø, sammenlignet med ordninga generelt.

– Det vil være mer effektivt å ha lavere avgift i disse byene enn i andre områder i Norge, mener Eidissen.

Han mener foretak i Bodø og Tromsø da lettere vil kunne konkurrere og hevde seg mot andre foretak i Norge og Europa.

Urbanisering i nord viktig

Han viser til økonomisk forskning som viser at effekten av støtten blir forsterka i urbaniserte områder, som Tromsø og Bodø. Her er det tetthet i økonomisk aktivitet, arbeidsmarkedene er mer robuste, det er lettere for begge parter i et par å få seg jobb, i tillegg til kulturtilbud som gjør byene attraktive å bo i.

Og ikke minst:

– I nord må vi i alle fall foreløpig basere oss på fly. Derfor er det samfunnsøkonomisk bra å «klumpe seg sammen» i byer der det er gode transport- og rutetilbud, sier Eidissen.

Regional støtte må spille på lag med kreftene som utvikler regioner, og da er urbanisering viktig, slår doktoren i rettsvitenskap fast.

Nord-Norge har ikke vært påkobla

– Ordningen har såpass store svakheter at jeg vil si det er en god byråkratisk prestasjon at Norge har fått denne støtteordninga godkjent i Brussel. Men det er ikke så lett for utenforstående rettsinstanser å se at dette «skurrer», mener rettsforskeren.

Han antar en av grunnene til at fordelinga har blitt slik den er, er at kommuner lenger sør har vært dyktigere til å jobbe systematisk for en lavere avgift.

 Nord-norske regioner har ikke vært veldig påkobla disse prosessene, spesielt ikke i Brussel, påpeker Eidissen.

Han understreker at en lavere avgift i Bodø og Tromsø ikke skal ramme omlandet hardt, men at man i alle fall ikke må motarbeide kreftene som utvikler regionene, og da hovedsakelig urbanisering.

– At urbanisering er en driver for regional utvikling er det stor enighet rundt, avslutter Eidissen og viser blant annet til evalueringen fra 2018, EU-Kommisjonens regionalstøtteutredning fra 2012, og OECDs rapport om regional utvikling av nordområdene fra 2017.

Hva er RDA, EFTA, ESA og OECD? 

 

Regional differensiert arbeidsgiveravgift (RDA):

  • Arbeidsgiveravgiften betales av arbeidsgiver som en andel av arbeidstakers lønn.
  • RDA innebærer at satsene varierer etter hvor virksomheten er lokalisert. Satsene er lavere i distriktene enn i sentrale strøk.
  • Landet er delt inn i sju ulike arbeidsgiveravgiftssoner (sone 1, 1a, 2, 3, 4, 4a og 5). Satsene varierer fra 14,1 pst. i sentrale strøk (sone 1) til 0 pst. i Finnmark og Nord-Troms (sone 5).
  • Den differensierte arbeidsgiveravgiften er det mest omfattende distriktspolitiske virkemiddelet i Norge. I 2013 var det beregnet en avgiftslettelse på om lag 13 milliarder kroner for hele ordningen.

Kilde: regjeringen.no

EFTA (European Free Trade Association):

  • Det europeiske frihandelsforbund – EFTA, er en frihandelsavtale mellom Norge, Island, Liechtenstein og Sveits. Avtalen ble inngått i 1960, den gang med flere og andre medlemmer.
  • Inngår og opprettholder frihandelsavtaler mellom EFTA-landene og andre land;
  • regulerer og kontrollerer EFTA-landenes tilslutning til EØS-avtalen. EØS-avtalen knytter Norge, Island og Liechtenstein, men ikke Sveits, til EUs indre marked

ESA (EFTA Surveillance Authority)

  • er EFTAs overvåkingsorgan, som ble opprettet i 1992.

OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development).

  •  en organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling. Den har 36 medlemsland i Europa, Nord-Amerika, Mellom-Amerika, Asia, Midtøsten og Oseania (2018).
  • OECD har som oppgave å fremme økonomisk vekst i medlemslandene, å samarbeide om å stabilisere økonomien (konjunkturpolitikken) og å bidra til å utvide verdenshandelen.

Kilde: Store Norske Leksikon (snl.no)

På Twitter   #norgesarktiske