Samekulturen før fornorskninga

27.02.20 Magne Kveseth

Pensjonert førsteamanuensis ved UiT, Odd Mathis Hætta, blir 80 i år, men er produktiv som få. Hans siste bokverk, som er selvutgitt, handler om samisk kultur og historie fram til 1848. Og Hætta slutter ikke å provosere. 

PRODUKTIV: Pensjonert førsteamanuensis og dekan, Odd Mathis Hætta, har dokumentert samisk kultur og historie i ei ny bok.
PRODUKTIV: Pensjonert førsteamanuensis og dekan, Odd Mathis Hætta, har dokumentert samisk kultur og historie i ei ny bok. Foto: Magne Kveseth

Bokverket som forskeren, historikeren, lærerskolelæreren og samfunnsdebattanten har gitt ut, er et særs innholdsrikt verk.  Ikke mindre enn 441 tettpakkede sider bruker Hætta på sin historiske dokumentasjon av samisk kultur og historie før fornorskningspolitikken ble vedtatt. Hætta mener denne startet i 1848. Hætta skriver i boka at Stortinget gjorde sitt formelle vedtak om fornorskning i 1848, men at den praktiske gjennomføringen av politikken først skjøt fart på 1900-tallet.  Det forklarer forfatteren slik:

«Prosessen tok tid på grunn av motstridende holdninger og ikke minst lange avstander og manglende infrastruktur. Dessuten var sentralmyndighetene ofte langt mer opptatt av de politiske forhold lenger sør.»

Hætta forklarer at han i denne nyutgivelsen legger særlig vekt på kulturaspektet og med det også den «..indre utviklingen av det samiske samfunnet gjennom forhistorisk- og historisk tid.»

Med en usedvanlig skarp penn og stor oversikt over hendelser i historia, har debattant og «samesynser» Odd Mathis Hætta hele livet bidratt til den politiske debatten om samer, samesak og samfunnsutvikling.

Viktig å se framover

Hætta har vært lærer i det meste av sitt yrkesaktige liv. Først i grunnskolen fra 1963 til 1969, og deretter i høgskolesystemet fra 1974 til 2007. Etter det var han formidler og journalist i Ságat mellom 1968 og 1974. I perioden mellom 1965 og 1966 var han ansatt i NRK Troms med permisjon fra jobb i grunnskolen. Mellom 1980 og 1983 var han sjef for Sameradioen, det som er dagens NRK Sapmi.

Hætta har gitt ut 23 bøker og minst 44 fagartikler i løpet av sin karriere.

– I begynnelsen drev jeg for det meste med muntlig formidling, men jeg hadde notater som jeg tok vare på, og fra 1979 begynte jeg for alvor å gi ut noen publikasjoner, sier Hætta. 

– Hva gjenstår det nå av saker å skrive om, som du ikke allerede har skrevet om i en av bøkene eller publikasjonene dine?

– Om det samiske var det og er det forsket mye, men på 1970-1990-tallet var lite av forskningsstoffet tilrettelagt for undervisning. Og fremdeles på 2000-2010-tallet er mange samiske temaer lite tilpasset formidling. Jeg har alltid hatt motivasjon for å formidle om det samiske – muntlig som skriftlig, sier Hætta. 

Han sier det ikke rett ut, men han er neppe ferdigprodusert, om kan bruke et slikt uttrykk. 

 – Ved din siste utgivelse, «Med Samehilsen», sa du at dette var siste bok, så langt. Når kommer den neste?

– I tittelen «Samisk kultur og historie til 1848» ligger det noe om det som kommer etter 1848. Vi får se, men her ligger altså svaret på ditt siste spørsmål. Ellers er det fristende i disse tider, når godt etablerte samer med høye gasjer og de norske «samenes venner» – uten å ha opplevd fornorskning, gjerne vil stakkarsliggjøre oss eldre og «fornorskede» der vi deltar i offentlig debatt. Og det fordi «nye»samer vil kaste blikket tilbake, uten å ha opplevd det sjøl, sier forfatteren.

Vet at han provoserer

Hætta vet at han provoserer og er ikke ukjent for å skaffe seg meningsmotstandere der han deltar i det offentlige ordskiftet. Forrige utgivelse hadde den korte tittelen «Med Samehilsen» og var knyttet til tidlig samepolitisk engasjement. 

Hensikten med den bokutgivelsen beskriver han treffende i forordet, der han slår fast at det allerede 30 år før Sametingets etablering foregikk en samepolitisk kulturreisning. De som har levd en stund i Finnmark kjenner trolig godt til uttrykket , som en av de aktive i det samiske organisasjonslivet undertegnet sine avisinnlegg. Når Hætta har valt å kalle sin bok «Med Samehilsen», var dette neppe utilsiktet.

Det er ikke vanskelig å se hvorfor Hætta fortsetter å gi ut egne verk. Han ble tidlig stemplet av myndighetene som en opprører og geriljaleder. Boka «Med Samehilsen» dokumenterer for eksempel at all samisk kulturreisning og bruk av samisk, ikke bare ble motarbeidet og neglisjert av myndighetene, men også at aktive samepolitikere ble politisk forfulgt. Listen over samepolitiske aktører som fikk se mappa si hos overvåkningspolitiet er lenger enn lang. Selv fikk Hætta rundt 40 dokumenter som overvåkningspolitiet hadde samlet om ham, og etterpå fikk han 10 000 kroner i billighetserstatning. De mange avisutklippene Hætta har gjengitt opp gjennom tida i ulike publikasjoner, utpeker ham som «samisk opprørsleder», mistenkt for å lage samisk geriljahær og som «samisk geriljakriger».

Bok cover
SE FREMOVER: Odd Mathis Hættas siste bok er en murstein av fakta om hvordan samisk historie og kultur sto seg før fornorskningen. Foto: Magne Kveseth

Drepende grundig

Boka Samisk kultur og historie til 1848 er så innholdsrik at den kan ta pusten fra leserne om man prøver å gi seg i kast med boka i et jafs. Her har imidlertid Odd Mathis Hætta gjort et grep som forenkler leseprosessen og læringen om tema. Boka er hva Hætta selv kaller en studiefakkel. Den kan leses slik at hvert avsnitt eller kapittel er uavhengig av de andre og derfor kan leses hver for seg. 

Boka legger særlig vekt på folks kultur og historie, bosettingsmønster og levemåter. Her er det med alt fra beskrivelser av skriftspråk til materiale om snarfangst av småvilt, men den tar også opp handel, konflikter, raseantropologi og hodeskallemålinger. 

Går man til lesingen av denne boka ut fra egne interesser, er det så absolutt enkelt å finne det man bryr seg om å lese. Her er dokumentasjon innenfor bruk av båt, ski og slede, forskning på Komsakulturen, skildringer av samisk sjamanisme, skattleggingen fra birkarlene og fremstillingene av nordiske folk, sett utenfra. 

Hætta tar for seg starten på tamreindriften og skillet mellom dem som drev med rein og dem som ikke gjorde det. Samene på Kolahalvøya er viet et eget kapittel, det samme er samenes førkristne religion. Der har sjamanisme, hellige steder og offerplasser fått sin egen plass slik også folketro og mytiske fortellinger har det. 

Vil man lese om joik, så mangler heller ikke det i Hættas beskrivelser i den siste boka. Vil man lære mer om samisk kultur og historie, kan boka varmt anbefales, selv om den kanskje er for spesielt interesserte og ikke er en lettbeint gjennomgang av fakta. 

UiT i Alta feirer Odd Mathis Hættas 80-årsdag med et eget seminar seinere i vår. 

På Twitter   #norgesarktiske