Gustav Jørgen Pedersen er ny instituttleder på ISK

21.02.20 Anita Evensen

Institutt for språk og kultur (ISK) får ny instituttleder 1. juni 2020.

Gustav Jørgen Pedersen, ISK


Kan du fortelle kort om deg selv?

Jeg er en 30 år gammel mann fra Oslo. Jeg er gift med en kvinne fra Målselv kommune, knappe to timer fra Tromsø, og sammen har vi en sønn på ett år. Jeg kommer fra stillingen som seniorrådgiver i forsknings- og utviklingsavdelingen til Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge. I Kulturtanken har jeg siden 2018 arbeidet med flere utredninger og innspill om kunst og kultur til barn og unge, samt ledet et prosjekt om kunstnerisk kvalitet.

I 2017 disputerte jeg ved Universitetet i Oslo på avhandlingen “On the Pictorial Thinking of Death: A Study in Martin Heidegger’s Unthought Art History of Being Regarding Edvard Munch’s The Sick Child and Metabolism.” Forskningsinteressene mine ligger i skjæringspunktet mellom filosofi (spesielt Heidegger), estetikk og kunsthistorie. Et godt eksempel på dette er min siste artikkel, som handler om samtidskunstneren Victor Linds kunstneriske bearbeiding av Heideggers antisemittisme og forhold til Paul Celan. Artikkelen er på trykk i Berdinesen og Storm Torjussen (red.) Heideggers testamente (Dreyers forlag, 2019).

Jeg er også veldig glad i å undervise og håper at jeg får anledning til holde en forelesning eller to innimellom alt annet arbeid.

Hvorfor ønsker du å være instituttleder på ISK?

Jeg går til stillingen med ydmykhet og nysgjerrighet. Det er ingen liten sak å skulle tre inn som leder for et så rikt og mangfoldig institutt som ISK. Jeg er veldig glad for å ha fått tillitten og nå vil jeg bruke arbeidskapasiteten og entusiasmen min til å jobbe for å videreutvikle det gode arbeidet som allerede gjøres på ISK. Jeg vil lede instituttet fordi jeg er ambisiøs på humanioras vegne og vil bruke stillingen til å gjøre mitt for å arbeide for sektoren generelt og ISK spesielt. Språk og kultur er vesentlige aspekter ved det å være menneske, og jeg vil jobbe for at instituttets fagområder i enda større grad enn i dag blir anerkjent som relevante og sentrale for samfunnet og i offentligheten. Min hjertesak som leder er likevel først og fremst å arbeide for samhold og et godt arbeidsmiljø for alle ansatte. Jeg er overbevist om at det bidrar til edre forskning og undervisning.

Hva tror du blir den viktigste utfordringen?

Jeg gleder meg til å sette meg inn i mange nye ting på instituttet. Ellers er rekruttering og gjennomføring en utfordring i flere humanistiske fag. Jeg mener det er viktig å kommunisere tydelig til elever, studenter og arbeidsgivere hva humanister kan bidra med i arbeidslivet. Jeg har selv erfart hvor stor overføringsverdi min egen kompetanse og erfaring faktisk har, og jeg vil veldig gjerne bidra til å heve oppmerksomheten rundt dette.

På Twitter   #norgesarktiske