Nå blir det mye lettere å lære et nytt språk


God nyhet til alle som blir svette av å pugge verb og adjektiv: UiT-forskere har utviklet språkverktøyet SMARTool, som reduserer arbeidet med å lære språk med hele 90 prosent!

Laura Janda, professor i russisk språkvitenskap ved UiT, står bak språkverktøyet SMARTool. Foto: UiT/Jørn Berger Nyvoll

Har du prøvd å lære russisk – eller et annet språk med mange bøyningsformer? I russisk kan et adjektiv ha 30 forskjellige bøyningsformer, mens et verb kan ha over 100 bøyningsformer. Er du en av dem som blir svett bare ved tanken, kan du nå puste lettet ut.  

Forskere ved UiT har nemlig funnet opp det digitale verktøyet SMARTool som hjelper deg å lære kun de mest brukte bøyningsformene i russisk. Slik slipper du å lære de formene som er sjeldent eller ikke brukt – og som utgjør hele 90 prosent av bøyningsformene.  

Det er Laura A. Janda, professor i russisk språkvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet, som har utviklet språkverktøyet, i samarbeid med blant andre IT-ingeniøren Radovan Bast.

Har vekket internasjonal interesse 

SMARTool for russisk ligger åpent på nettet og er gratis å bruke for alle, og har allerede vekket oppsikt internasjonalt.  

Allerede før lanseringa, har nemlig Janda og kollegene samlet et nettverk av mer enn 40 forskere fra over ti land, som ønsker å utvikle verktøyet for flere språk, blant annet polsk, tsjekkisk, finsk, estisk, litauisk, kroatisk og slovakisk.  

Verktøyet eksisterer foreløpig kun på russisk, men versjoner for nordsamisk, spansk og finsk er også planlagt ved UiT.  

Lansering av SMARTool ved UiT. Mange folk til stede. Radovan Bast og Laura Janda.
Fra lanseringen av SMARTool ved UiT. IT-ingeniør Radovan Bast (t.v.) og professor Laura A. Janda. Foto: UiT/Jørn Berger Nyvoll

Hundre tusen bøyningsformer 

Janda forklarer at innen russisk undervisning har man tradisjonelt tenkt at man er nødt til å mestre alle bøyningsformer. Det samme gjelder for andre språk med mange bøyningsformer, for eksempel nordsamisk og tsjekkisk.  

Det betyr at hvis du vil ha et ordforråd på tre tusen ord, så må du lære deg over hundre tusen bøyningsformer! 

Men, heldigvis:  

Da Janda og kollegene undersøkte såkalte corpus-data – altså store samlinger av tekster som eksempel på hvordan et språk ser ut – så de at det kun var to-tre former per ord som ble mest brukt. Altså var over 90 prosent av bøyningsformene lite eller sjeldent brukt.  

Da tenkte vi: hvorfor ikke heller kun fokusere på de mest brukte formene? forteller Janda.  

Ble overrasket over resultatene 

Språkforskerne begynte derfor å eksperimentere med undervisning i kun de mest frekvente bøyningsformene. Spørsmålet de stilte seg var om en person som lærer på denne måten, vil beherske språket like godt som de som lærer alle bøyningsformene?  

De gjennomførte derfor tester der to maskinlæringsmodeller (datamaskiner) var «studenter». Begge hadde lært et ordforråd på tusen ord, men der den ene hadde lært alle varianter av bøyningsformene, hadde den andre kun lært de mest brukte formene. Hvem ville score best på generelle prøver i russisk med nye ord?  

– Vi ble svært overrasket over resultatet, forteller Janda engasjert, og forklarer: 

 Modellen som kun hadde lært de mest brukte bøyningsformene, fikk alltid best resultat. 

Den skårte mye bedre på spørsmålene, fikk alltid mindre enn 85 prosent feil og gjorde mindre grove feil enn den andre datamaskinen. 

Professor Laura A. Janda, under lanseringa av språkverktøyet SMARTool på UiT Norges arktiske universitet. Foto: UiT/Jørn Berger Nyvoll

Fikk midler til utvikling 

Forskerne fikk midler fra DIKU (Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning), og kunne utvikle språkverktøyet.  

Det tok litt tid. 

For å lære de tre mest frekvente bøyningsformene for tre tusen ord, måtte forskerne nemlig plotte inn 9000 bøyningsformer. Alle disse bøyningsformene skulle ha en forklarende setning, pluss en engelsk oversettelse, som altså utgjorde 18 000 setninger. En datastemme skulle kobles til for å lese inn eksemplene – både en mannlig og en kvinnelig.  

Men nå foreligger altså produktet ferdig på nett for deg og alle andre som vil lære russisk – og etter hvert også andre språk. 

Удачи! Eller på norsk: lykke til!  

På Twitter   #norgesarktiske