Foreleste om hvitvasking og korrupsjon
Tromsø kan bli en viktig by for fremtiden når det gjelder kampen mot korrupsjon og hvitvasking, mener Eva Joly.
 |
Eva Joly gjesteforeleste ved Universitetet i Tromsø fredag 30. mai. Foto: Randi M. Solhaug |
En godtebutikk
De fikk blant annet høre om korrupsjonsetterforskningen hun og tre andre innledet mot Frankrikes største selskap, Elf. Mellom 1989-93 forsvant 3,6 milliarder dollar fra selskapet takket være truster i skatteparadiser som for eksempel Cayman Islands. Oljeselskapet genererte et osean av penger og fristelsen ble for stor for mange.
- De anså Elf som en godtebutikk - det var lettvinte penger. Den mist grådige skaffet seg bare om lag 100 millioner på denne måten, sa Joly ironisk.
Den mest grådige stakk imidlertid av med en milliard.
- Forsvaret deres var at "vi gjør jo bare det alle andre gjør" og "det ikke er mulig å operere i Afrika på andre måter - det er slik verden er".
Trillioner av dollar
På mange måter kan de ha rett i det, for hvitvasking og korrupsjon er utbredt over hele verden. Den sveitsiske bankforeningen offentliggjorde i 2006 en oversikt over hvilke land som har størst innskudd i deres banker.
- Man skulle kanskje tro at det var USA på grunn av deres økonomi, men det er India. Dette landet har 1,5 trillioner dollar i sveitsiske banker. Det tilsvarer 15 norske statsbudsjetter. Kan det komme av Indias demokrati og økonomiske suksess? Nei, det tror jeg ikke. Det er tross alt snakk om et land hvor om lag 200 millioner mennesker lever for under én dollar dagen. Den største investoren i India viser seg dessuten å være Mauritius. I virkeligheten fungerer landet som et hvitvaskingssenter for India, fortalte Joly.
Sjansen for å bli tatt i India for økonomisk kriminalitet er omtrent lik null, siden både påtale- og rettssystemet er korrupt.
Må nedlegge skatteparadis
For vanlige personer er det helt ufattelige summer det her dreier seg om. Enkeltpersoner kan ved hjelp av korrupsjon og hvitvasking skaffe seg formuer på milliarder av kroner. Det er summer som tilsvarer det flere års budsjett til for eksempel Verdens helseorganisasjon (WHO).
For en stor del er det u-land det går ut over. Landene tappes for verdier og befolkningen ser lite til pengene. De ender i enkeltpersoners hender.
- Pengene strømmer ut av utviklingsland og til i-land. For hver krone som gis i u-hjelp, får vi ti kroner tilbake. Det er min påstand, sa Joly.
Kampen mot korrupsjon og hvitvasking er således også en kamp mot fattigdom. Å nedlegge skatteparadis kan dermed bli like viktig som å avskaffe slaveriet.
 |
| Mange hadde møtt opp for å høre Eva Joly gjesteforelese på Auditorium 1 i Teorifagbygget fredag 30. mai. Foto: Randi M. Solhaug |
Big business
Ifølge Eva Joly trenger vi et internasjonalt organ for bekjempelse av korrupsjon. På spørsmål fra salen om hvordan dette organet burde organiseres, svarte hun:
- Vi har for eksempel en internasjonal domstol som jobber med menneskerettigheter, så det er ingen juridisk grunn til at vi ikke skulle kunne ha en domstol mot hvitvasking og korrupsjon. Jeg tror vi må starte med EU. Vi kan ikke kun bekjempe økonomisk kriminalitet nasjonalt. Problemet er også at vi har en tendens til å beskytte våre nasjonale interesser - for eksempel arbeidsplasser. I den norske handlingsplanen mot korrupsjon og hvitvasking foreslo jeg også at selskaper burde vise hvilke land man hadde interesser i og hva man tjente. Hvorfor skal man ikke fortelle hva man tjener i land som Zambia? Det er jo ikke nødt å være hemmelig.
- Men den stygge hemmeligheten bak hvitvasking er at det er big business. Den bidrar til vår vestlige velstand og er dermed vanskelig å bli kvitt. Forbrytelsene begås foran øynene våre, men det gjøres ingenting. Når man kommer for nær makta, stopper etterforskningen opp, sa Eva Joly.
