Hvordan endres hjernen hos flerspråklige?
Over halvparten av alle europeere er i dag flerspråklige. UiTs nye satsingssenter, AcqVA Aurora, skal forske på hvordan både språk og hjernen kan forandre seg når man lærer flere språk.
Før jul ble det kjent at UiT Norges arktiske universitet har utnevnt to nye satsningssentre – såkalte Aurorasentre – som begge mottar 30 millioner kroner.
Det ene er AcqVA Aurora: The Dynamic Nature of Languages in the Mind ved Institutt for språk og kultur på HSL-fakultetet. Utnevnelsen ble feiret av de ansatte ved instituttet i forrige uke.
Vi har blitt valgt ut som Aurora-senter, det betyr at universitetet ser at vår forskning skiller seg ut som særdeles god og lovende. Det betyr 30 millioner over fire år – men også store forventninger til oss, sier leder for senteret, professor Marit Westergaard.
Dekan ved HSL-fakultetet, Sonni Olsen, uttrykker også stor tilfredshet med tildelingen.
– Jeg er veldig stolt og glad. Universitetet har lett etter fremragende resultater og ambisjoner – og har funnet det her hos oss. Jeg ser fram til resultatene av arbeidet som skal gjøres her, sier dekanen.
Flerspråklighet er dynamisk
AcqVA står for Acquisition, Variation and Attrition – altså tilegnelse, variasjon og forvitring – av språk. Disse tre områdene vil bli studert innen fire tverrgående temaer, der hvert tema har en egen arbeidsgruppe.
– Vi forsker på flerspråklighet og språkenes dynamiske natur i hjernen, forteller en engasjert Marit Westergaard. Hun utdyper:
Det å kunne flere språk er ikke statisk, og det kan være store forskjeller mellom flerspråklige. Språkkompetansen kan endre seg mye i løpet av livsløpet, både på grunn av eksterne faktorer og det at språkene gjensidig påvirker hverandre, forklarer språkprofessoren.
Som eksempel gir hun tospråklige barn som vokser opp med et såkalt “arvespråk” eller morsmål som snakkes hjemme i et samfunn der et annet språk er majoritetsspråket. Denne situasjonen påvirker hvordan språket “oppfører” seg i hjernen.
– Det er vanlig at slike barn er dominant i morsmålet i sine første år – altså at det er det språket de kan best. Etter hvert blir de derimot dominant i majoritetsspråket i samfunnet – og morsmålet blir svakere.
Hva skjer når tospråklige lærer flere språk?
Forskerne er også interessert i å vite hva som skjer når tospråklige barn må lære seg flere språk på skolen.
– Det er veldig interessant å se hva som skjer når tospråklige lærer nye språk. Det er velkjent at strukturer i de språkene man allerede kan, påvirker nye språk man lærer. Men vi vet mindre om hvordan det nye språket påvirker de “gamle” språkene. Da kan de gamle språkene bli svakere, de forvitrer. Språkets signatur i hjernen blir svakere, sier Westergaard.
Forskerne skal også finne ut hvilke ytre faktorer som påvirker språklæring, for eksempel om en eller begge foreldrene snakker språket, om man får undervisning i det, om søsken snakker språket, og størrelsen på språket i samfunnet.
Hvordan endrer hjernen seg?
Forskerne skal også prøve å finne svar på hva som skjer med hjernen rent fysisk når man lærer språk. Blir hjernen i “bedre form” og holder den seg ung lengre om man lærer seg nye språk? Hvordan ser dette ut i hjernen, hvordan endrer den seg?
I det nyåpnede laboratoriet Polar Lab, kan de undersøke hjernen ved hjelp av elektroder som festes på hodet. Etter hvert skal forskerne også ta i bruk MRI.
Over halvparten er flerspråklige
Mer enn halvparten av den europeiske befolkningen er for tiden flerspråklige, og andelen øker stadig.
– Forskningsresultatene våre vil være verdifulle for viktige samfunnsutfordringer relatert til migrasjon, utdanning og helse. Denne nye kunnskapen kan for eksempel brukes til å veilede språkpolitikk, utforme læreplaner og utvikle diagnostiske verktøy for språkforstyrrelser, forklarer Westergaard.
Les også: 184 millioner til forskningsprosjekter ved UiT
Blant de fremste forskningsmiljøene internasjonalt
Instituttets språkforskning er fra før av svært anerkjent i språkkretser nasjonalt og internasjonalt. Deres senter CASTL har tidligere vært Senter for fremragende forskning med ti års finansiering fra Norges Forskningsråd. Også det ble ledet av Marit Westergaard.
Les også: Her er vinnarane av UiT sine sentrale priser
Om UiTs Aurora-sentre
For å posisjonere de fremste miljøene ved UiT og gjøre dem enda sterkere til å konkurrere internasjonalt, har UiT opprettet en ordning med finansiering av såkalte Aurora-sentre. Det skal utnevnes til sammen åtte slike sentre. De to første ble utnevnt rett før jul i fjor. Det ene er Acqva Aurora, det andre er Aurorasenteret for Nonlinear Dynamics and Complex Systems Modelling.
– Begge Aurora-sentrene som ble finansiert, kjennetegnes ved at forskningsgruppene som er involvert er blant de fremste forskningsmiljøene internasjonalt på sine fagfelt. Den forskningen som skal utføres i Aurora-sentrene har begge et stort potensial for å flytte forskningsfronten innen sine respektive forskningsfelt i helt nye retninger. Den forskningen som skal gjøres ved senterne vil, hvis de lykkes, kunne danne grunnlaget for helt nye forskningsfelt, og disse gruppene vil da lede an i dette arbeidet, sier prodekan for forskning ved UiT, Kenneth Ruud.
Eksklusivt fagmiljø helt i toppen internasjonalt
Om AqcVA Aurora, sier Ruud:
– AcqVA Aurora-senteret etableres ved et av våre fremste og mest dynamiske forskningsmiljø. Lingvistikkmiljøet ved UiT er et av et lite utvalg eksklusive fagmiljø som når helt opp i toppen innen sitt fagfelt i internasjonale rangereringer. Miljøet har tidligere vært vertskap for et senter for fremragende forskning, CASTL, men har tatt nye innovative steg innen lingvistikken siden den gang, og denne nytenkningen kjennetegner også AcqVA Aurora senteret.
Det er spesielt spennende at de nå skal skape ny innsikt i hvordan vi lærer språk, og spesielt hvordan vi lærer og håndterer flerspråklighet, gjennom også bruk av metoder fra utdanningsvitenskap, psykologi og medisin. Ved bedre å forstå flerspråklighet kan senteret også bidra med verdifull ny kunnskap om hvordan man bør lage strukturere språkopplæring og hvordan man kan identifisere språkforstyrrelser.
