Selvmordsforsøk og selvskading blant ungdom: – De fleste klarer seg bra senere i livet


Nesten halvparten av alle 15–16-åringer oppgir å ha hatt en form for selvskadende atferd. Men de aller fleste klarer seg bra i voksenlivet, viser en stor oppfølgingsundersøkelse.

Utenforskap kan være en grunn til tunge tanker og selvskadende atferd blant unge. – Alle mennesker har et behov for å høre til et sted. Jeg har tro på å skape gode arenaer for samhold blant ungdommer, sier BUP-lege og forsker Christian Eckhoff. Illustrasjonsbilde: David Jensen/UiT
Forskere ved UiT Norges arktiske universitet har nylig publisert resultatene av en av verdens største oppfølgingsundersøkelser om selvskading og selvmordsforsøk blant ungdom og hvordan dette påvirker ungdommene inn i voksen alder. Forskerne ønsket også å få svar på om det var forskjeller mellom samiske og ikke-samiske ungdommer (se egen sak nederst). 

Resultatene baserer seg på en spørreundersøkelse blant nesten 4000 tiendeklassinger i Nord-Norge mellom 2003-2005, noe som utgjør 68 prosent av disse kullene.

Jo mer alvorlig atferd, jo høyere risiko

Forskerne delte inn selvskadende atferd i fire ulike grupper, fra selvskading uten tanker om å ta livet sitt – som å kutte seg i armen – til selvmordstanker med eller uten selvskading, og til slutt selvmordsforsøk.

Kanskje ikke så overraskende, ble det slått fast at jo mer alvorlig selvskadende atferd man har hatt i ungdomstida, jo høyere er risikoen for vanskeligheter senere i livet.

Christian Eckhoff er førsteforfatter av forskningsartikkelen om selvskadende atferd fra UiT. Foto: Jonatan Ottesen/UiT

– Blant de som hadde gjort selvmordsforsøk, hadde litt over halvparten senere enten vært langvarig arbeidsledig, eller mottatt langvarige trygdeytelser. En tredjedel av dem hadde psykiske vansker i ung voksen alder, forteller Christian Eckhoff.

Han er førsteamanuensis ved Det helsevitenskapelige fakultetet ved UiT, og førsteforfatter bak forskningsartikkelen om studien. Eckhoff jobber også som lege ved Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUP) i Tromsø.

Han utdyper om resultatene:

– To tredjedeler av de som hadde gjort selvmordsforsøk i ungdomstiden, hadde ikke vært i kontakt med spesialhelsetjenesten i ettertid, eller mottatt noen form for trygdeytelse for psykiske vansker. Dette tyder på at majoriteten av disse ikke har hatt alvorlige psykiske problemer i ung voksen alder.

Eckhoff understreker at det selvsagt er håp om bedring også for den tredjedelen som har blitt registrert med psykiske vansker, arbeidsledighet, eller mottatt langvarige trygdeytelser som unge voksne.

Annen selvskadelig atferd: små forskjeller fra annen ungdom

Blant ungdom som kun har drevet med selvskading eller hatt selvmordstanker uten selvskading var det små forskjeller i ung voksen alder sammenlignet med ungdom som aldri har hatt slike problemer.

Om undersøkelsen:

  • Forskerne ønsket å finne ut sammenhengen mellom det man kan kalle selvskadelig atferd i ungdomstiden og hvordan det går med de samme personene psykisk og sosialt, som unge voksne.
  • 3987 tiendeklassinger i Nord-Norge svarte på spørreskjema mellom 2003-2005
  • Ungdommene ble spurt om de noen gang hadde drevet med selvskading – som å kutte seg i armen eller lignende– , hatt selvmordstanker eller gjort et selvmordsforsøk.
  • Resultatene ble senere koblet med Norsk pasientregister og trygderegisteret. Data fra disse registrene ble brukt som mål på psykiske eller sosiale problemer fram til en alder av 25 år, gjennom kontakt med spesialhelsetjenesten, eller kontakt med NAV, i forbindelse med langvarig arbeidsledighet på over 12 måneder eller langvarige trygdeytelser, definert som mer enn tre måneder i løpet av et år.


De hadde en noe økt risiko for psykiske lidelser enn resten av befolkningen, men mottok ikke mer trygdeytelser enn ungdommene som ikke rapporterte selvskadende atferdresten av befolkningen.

– Funnene her bærer nok preg av hvor vanlig disse fenomenene er i ungdomstida, men der den store andelen klarer seg bra. Det er også naturlig å tenke seg at enkelte med disse vanskene kan ha fått hjelp fra familie, venner eller helsevesenet som også har bidratt god funksjon i ung voksen alder, sier Eckhoff.

En av tre 10. klassinger har hatt selvmordstanker

Til sammen oppga 44,2 prosent av 15–16-åringene å ha hatt en form for selvskadende atferd: 10,1% av ungdommene rapporterte bare selvskading, 13,3 prosent rapporterte bare selvmordstanker, 11,8 prosent rapporterte selvmordstanker og selvskading og 9 prosent rapporterte å ha gjort selvmordsforsøk. Generelt rapporterte kvinnene mer selvskadende atferd enn mennene.

Til sammen har dermed rundt en tredjedel av ungdommene hatt selvmordstanker.

– For noen kan dette være uttrykk for psykiske lidelser, men det er kjent at selvmordstanker er et vanlig fenomen i ungdomstiden. Dette reflekterer nok ungdomstidens mange utfordringer, som de fleste unge føler på. For majoriteten er dette mildt og går over, men for noen kan det være uttrykk for stor fortvilelse på grunn av alvorlige problemer, forteller Christian Eckhoff.

15-års alder: en topp for selvmordstanker

Tidligere forskning har vist at akkurat 15–16-årsalderen har en stor topp for selvmordstanker.

– Det kan være en vanskelig og sårbar periode. Debut av slike tanker starter for mange i ungdomstiden og befolkningsstudier har vist en tydelig topp for debut rundt 15–16 årsalderen. Mange ungdommer er nok ikke klar over hvor vanlig dette er, og at de ikke er alene om å ha tunge tanker, forteller Eckhoff.

Har sett «Innafor»-programmet

NRKs program «Innafor» satte nylig fokus på hemmelige nettverk blant unge jenter med depressiv og selvskadende atferd.

Også Eckhoff har sett programmet. 

– NRK sitt program Innafor viser en gruppe unge mennesker som har det veldig vondt. De forteller godt om hvordan de finner samhold og forståelse for sine vansker i slike nettverk, men at nettverket samtidig også kan ha en tydelig negativ påvirkning. Det er viktig at vi fagfolk som omgås unge mennesker med slik problematikk er kjent med dette, og at vi viser dem forståelse og respekt. Vi må vise at vi er til å stole på. Det er viktig at vi hjelper dem å holde ut og bidra til å opprettholde troen på at de kan få det bedre, sier Eckhoff.

Hvordan kan vi hjelpe ungdom som sliter?

De fleste som har det tøft, synes det er godt å prate med noen om dette. Det kan være vanskelig å åpne seg og man kan føle seg ensom og alene med sine problemer. Derfor er det viktig at de blir møtt med interesse og at deres følelser anerkjennes, sier BUP-legen og forskeren. 

I et større perspektiv, mener han det er viktig i hvilken retning vi skal dra samfunnet vårt.

– Selvmordstanker er toppen av isfjellet i et liv som kan oppleves vanskelig, sier Eckhoff.

Han mener mange sitter med en følelse av utenforskap som kan ha ulike grunner; mangel på venner, meningsfulle aktiviteter og mestringsfølelse, traumer og psykiske lidelser.

 Alle mennesker har et behov for å høre til et sted. Jeg har tro på å skape gode arenaer for samhold blant ungdommer, for eksempel på skolen og via gode ungdomssentre, som er åpne for- og har et bredt tilbud til alle, foreslår Eckhoff.

Han viser til hvordan Island har tatt tak i store alkohol- og rusproblemer blant de unge og klart å snu den negative trenden. Dette involverte foreldrene, lokalt hjelpeapparat og skolen, og hadde et bredt aktivitetstilbud til ungdommene. Målet var å skape positive arenaer som traff ungdommen og som kunne skape gode erfaringer, samhold og mestring

Generelt er det viktig med et samfunn som støtter dem som faller utenfor, sier Eckhoff.

Har du behov for å snakke med noen etter å ha lest denne saken?

Kirkens SOS hjelpetelefon: 22 40 00 40

Mental helses hjelpetelefon: 116 123

Han mener dette involverer de fleste instanser i samfunnet som har med ungdom å gjøre; helsevesen, skole, kommunalt hjelpeapparat, NAV, idretten, og så videre. Muligheten til å få hjelp til å komme tilbake i jobb eller skole etter at man har vært utenfor en periode, bør heller ikke være for vanskelig.

Både for voksne og ungdom må det være mulig å “plukke seg opp igjen”, anbefaler Eckhoff.

Ingen økning i selvmord på mange år

For øvrig har ikke selvmordstallene generelt i Norge steget på flere tiår.

– Antall selvmord i Norge har variert fra cirka 10 til 12 per 100 000 de siste tiårene. Sammenlignet med andre land ligger Norge mellom 50. og 80. plass av de rundt 180 landene WHO følger årlig, sier Eckhoff, og utdyper:

– Etter krigen var selvmordstallene lavere enn i dag. Det var en periode der landet var samlet og bygget seg opp, det skapte trolig et fellesskap. Fra 1970-tallet har selvmordstallene steget gradvis fram til de nådde en topp under finanskrisen i årene 1987 til1992.

Selvmordstallene varierer naturlig noe fra år til år, men jevnt over har tallene vært relativt stabile siden midten av 1990-tallet for befolkningen som helhet, avslutter forskeren.

 

Hvorfor sliter samiske gutter mer enn ikke-samiske gutter?

Samiske gutter rapporterte 2,5 ganger mer selvmordsforsøk enn ikke-samiske gutter, mens det var ingen forskjell mellom samiske jenter og ikke- samiske jenter. Utover dette var det ingen signifikant forskjell mellom samisk og ikke-samisk ungdom når det kom til de andre typene av selvskadende atferd og senere vansker.

–For samiske gutter er det viktig å se nærmere på hva som er underliggende årsaker til at de rapporterer flere selvmordsforsøk enn gutter som ikke er samiske. Det må vi ta på alvor, sier Eckhoff.

Samer har det bedre sammenlignet med andre urfolk

At det ellers var små eller ingen forskjeller mellom samisk ungdom og ikke-samisk ungdom når det gjaldt annen selvskadende atferd, synes forskeren er positivt, sett i et internasjonalt perspektiv.

Dette er ganske unikt på verdensbasis. Blant urfolk i andre nordlige områder, som i USA, Canada, Grønland og Russland er det dokumentert betydelig høyere forekomst av selvmord sammenlignet med majoritetsbefolkningen, sier Eckhoff.

Han sier at fagfolk ser disse store forskjellene i sammenheng med rus, fattigdom og et manglende utdannings- og helsetilbud blant urbefolkningsgruppene.

– Forskjellene i Norge fremstår mindre enn det som rapporteres fra andre land, noe som kan forklare hvorfor selvmordsproblematikken er lavere for samene sammenlignet med urbefolkning i andre nordlige områder, mener Eckhoff.

Hvorfor sliter samiske gutter mer enn gutter som ikke er samisk?

Ranveig Stava i organisasjonen Mental Helse Ungdom har sett på forskningsresultatene, og kommenterer de slik:

– For oss er forskning som dette uten tvil nyttig, og det er gledelig at det fokuseres på både samiske og ikke-samiske ungdommer.

Stava sier at vi en stund nå har sett forskning på eksempelvis vold og mobbing, hvor samer kommer dårligere ut enn ikke-samiske. Når det gjelder mobbing opplever  samiske menn et høyere stressnivå enn ikke-samiske menn, mens det ikke rapporteres om noen forskjell mellom samiske kvinner og ikke-samiske kvinner.

– I studien fra Eckhoff, Sørvold og Kvernmo ser vi noe lignende, at samiske gutter rapporterer om 2.5 ganger høyere selvmordsforsøk enn ikke-samiske gutter, mens det ikke er signifikante forskjeller mellom samiske jenter og ikke-samiske jenter, sier Stava.

Hen mener en god og bred kvalitativ studie kanskje kan fortelle oss noe om hvorfor det er sånn, men at ungdommers valg av studie, fraflytting fra hjemkommune og mannsrollens muligheter og ikke minst begrensninger mulignes kan være med og gi noen årsaksforklaringer på dette.  Også  presset som ligger på primærnæringene som samiske gutter i hovedsak forventes å videreføre for sin familie, blir nevnt som mulig årsak. 

Stava mener det er positiv lesning at det ser ut til å gå bra med de fleste som har selvskadende eller suicidal adferd, men at vi aldri må glemme at alle som gir uttrykk for psykiske plager skal få adekvat hjelp.

 Det er på høy tid at vi ser nærmere på selvskadende og suicidal adferd med sakene som Innafor-redaksjonen/NRK har hatt søkelys på i det siste, og at vi ikke glemmer samiske ungdommer oppi dette. Studier som dette, og et studie vi jobber med selv om unge samers psykiske helse, håper vi kan føre til flere og mer målrettede hjelpetiltak i fremtiden for de som trenger det, avslutter Stava.

 

På Twitter   #norgesarktiske