Tøffe tak for reindrifta mot vindkraftutbygging

Har internasjonale konvensjoner noen betydning for konsesjonsbehandling ved søknader om vindkraftutbygging? Nyutdannet jurist fra UiT, Ida Sofie Mienna Olsen belyser reindriftas vilkår mot vindkraftutbyggernes. Olsens masteroppgave ble til Temarapport 2 - 2019 fra Motvind Norge. 

Kveseth, Magne
Publisert: 15.10.19 13:00 Oppdatert: 16.10.19 12:34
Tromsø

 

Vindmøller Kvitfjell og Raudfjell Kvaløya
STORE OMRÅDER: Dette oversiktsbildet viser det store vindkraftverket som er under oppføring på Kvitfjell og Raudfjell på Kvaløya utenfor Tromsø. (Foto: Øyvind Ravna)

– Onsdag 9. oktober, i etterkant av lanseringa av boka «Same- og reindriftsrett» på Samisk hus i Oslo, ble det holdt et debattmøte med tittelen «Hvor går den folkerettslige terskelen for inngrep i reinbeiteområder ved vindkraftetablering».

De store inngrepene

Debattmøtet i Oslo var et samarbeidsarrangement mellom Forskergruppe for same- og urfolksrett ved UiT, Samisk hus i Oslo og Gyldendal norsk forlag, forteller jusprofessor Øyvind Ravna. Han sier debatten hadde et høyst samfunnsaktuelt tema, siden reindriftsutøvere har stått, står og vil stå overfor tildels svært store inngrep ved utbygginger relatert til vindkraftutbygging i viktige beiteområder .

– Innledere og paneldeltakere var Kirsti Strøm Bull, professor emerita, Universitet i Oslo. Strøm Bull er en velkjent ekspert i same- og reindriftsrettlige spørsmål. Videre var Tollef Taksdal, underdirektør i Olje- og energidepartementet (OED) og ansvarlig for konsesjonsbehandlingen av mange vindkraftsaker også en av innlederne. I panelet som ordstyrere, satt Ida Sofie Mienna Olsen og Magne Svineng fra Sametinget. Mienna Olsen er nyutdannet jurist fra UiT og jobber nå som arealplanlegger i Meløy kommune. Hun var i denne sammenheng hentet inn som moderator og ekspertkommentator, forteller jusprofessor Ravna. 

 Betyr FN noe?

Ida Sofie Mienna Olsen har skrevet masteroppgaven «Vindmøller på bekostning av samisk reindrift? Utgjør FNs internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 noen forskjell?».

Øyvind Ravna sier Miennas oppgave ble bedømt som en meget god besvarelse, og den er senere bearbeidet til Temarapport 2 – 2019 fra Motvind Norge med tittel «Vindkraftverk på bekostning av samisk reindrift». Etter debattmøtet 9. oktober fikk underdirektør Taksdal i OED overrakt rapporten.

En viktig avhandling 

Jusprofessor Øyvind Ravna fra UiT er helt klar på hvor viktig Miennas rapport er med tanke på FN-konvensjonen.   

– Rapporten reiser viktig juridiske spørsmål. Dette gjelder i særdeleshet om hvor grensen eller terskelen for inngrep i samiske reinbeiteområder går før FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 er krenket, sier Ravna. Han viser til artikkel 27, der det heter:

«I de stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter, skal de som tilhører slike minoriteter ikke nektes retten til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk.»

 – Det er i dag sikker rett at til kulturbegrepet hører også det materielle grunnlaget for kulturen. I dette tilfellet reinbeiteområder og de naturressursene samene trenger for å utøve sin reindrift, sier jusprofessoren til slutt.

Rettsvernet er der

Ida Sofie Mienna Olsen skriver i sin masteoppgave at reindriften samlet har et sterkt rettstsvern, og artikkel
27 om sosiale og politiske rettigheter er den bestemmelsen som i størst grad ivaretar dette rettsvernet. Mienna skriver at «Artikkel 27 er inkorporert med forrang gjennom menneskerettsloven, og Høyesterett har i flere saker uttalt at
artikkelen utvilsomt gjelder for samene. Likevel utfordres dens rettsstilling gjentatte ganger ved utbygging av vindkraftverk i reinbeiteområder».

 – Jeg foretar i rapporten en analyse basert på ulike utbygginger av vindkraftverk, fakta og rapporter om vindkraft og rein, miljøpolitiske hensyn og rettskilder knyttet til konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 27. De ulike elementene gir grunnlag for å vurdere om reindriftsinteressene ivaretas og vernes av artikkel 27 i møte med større
samfunnsinteresser. I rapportens kapittel 2 viser jeg til at NVE og OED har vært tilbaketrukne i sin bruk av artikkel 27 i konsesjonssaker. Det har etter mitt skjønn ført til at reindriften ikke opplever å ha noe godt vern for sine arealer under den praktiske konsesjonsbehandlingen etter energiloven, sier jurist Mienna Olsen.

Kan være lovbrudd

Hun slår fast at FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter er inkorporert gjennom menneskerettsloven som norsk rett med forrang. Det betyr at artikkel 27 skal anvendes som norsk lov.
 – Konsesjonsmyndighetene må derfor forholde seg til artikkelens forpliktelser under konsesjonsbehandlingen, slik at reindriften, som en sentral del av det materielle grunnlaget for samisk kultur, ikke innskrenkes på en måte som forhindrer deler av den samiske befolkningen i å utøve sin kultur. Dersom konsesjonsmyndighetene ikke anvender artikkel 27 i
utbyggingssaker med reindriftsrettslige interesser kan det innebære et brudd på Norges folkerettslige forpliktelser, blant annet hva gjelder menneskerettighetene, avslutter Ida Sofie Mienna Olsen.

 Uklare alternativer

Slik omtaler organisasjonen Motvind Norge seg i rapportserien de gir ut, som har fokus på fornybar energi:

VINDKRAFT – en rapportserie fra Motvind Norge.
Klimakrisen har medført et nødvendig søkelys på fornybar energi. Vindkraft er betraktet som fornybar energi, men utbyggingene har vist seg å ha store konsekvenser for bl.a. helse, livskvalitet og tap av naturmangfold. FNs naturpanel IPBES angir at arealinngrep og tap av naturmangfold er en like stor trussel mot livet på jorden som klimaendringen. Inngrepene og naturtapet er irreversibelt og ikke fornybart. I Norge er det i skrivende stund gitt omlag 100 konsesjoner, hvorav en tredel er ferdigstilt, og15 er under bygging. Protestene øker i takt med at konsekvensene viser seg fram.
Motvind Norge sin rapportserie "Vindkraft" søker å øke kunnskapsgrunnlaget om vindkraft for å gi et bedre beslutningsgrunnlag. Samtidig vil informasjonen implisitt vise at beslutningsgrunnlaget for konsesjonene som er gitt, er mangelfullt. Den første rapporten handler om arealinngrep. Den andre rapporten handler om reindrift og
urfolksrettigheter. Kommende rapporter vil dreie seg om infralyd, støy og helse, økonomien i vindkraftutbyggingene og selve struktureringsprosessen frem mot realisering av vindkraftprosjektene.
Motvind Norge mener vindkraftutbygging ikke er svaret på klimakrisen, og vårt mål er å stanse utbyggingene i Norge.

 Les hele rapporten her 

 

http://motvind.org/wp-content/uploads/2019/10/Vindkraftverk-på-bekostning-av-samisk-reindrift.pdf

 

Kveseth, Magne
Publisert: 15.10.19 13:00 Oppdatert: 16.10.19 12:34
Tromsø
Vi anbefaler