Når Tromsøbadet blir masteroppgave


Tromsøbadet er et mye omtalt tema i Tromsø for tiden. Det har det egentlig vært siden vedtaket om å bygge det ble gjort, men nå som det nærmer seg åpning av byens badeanlegg er det på alles lepper. Slikt kan det bli masteroppgave av.

Karianne Madhavi Klingenberg foran basseng i Tromsøbadet
Karianne Madhavi Klingenberg skrev master i organisasjon og ledelse om Tromsøbadet. Foto: David Jensen

Da Karianne Madhavi Klingenberg skulle skrive masteroppgave i organisasjon og ledelse ved Institutt for samfunnsvitenskap på UiT, hadde hun egentlig planer om å skrive om noe helt annet.

– Så leste jeg en artikkel om hvorfor offentlige byggeprosjekter har så store overskridelser, og tenkte med en gang på Tromsøbadet. Akkurat denne overskridelsen har fått mye oppmerksomhet, og jeg bestemte meg for å ha Tromsøbadet som utgangspunkt, sier hun.

Kan være vanskelig å forstå politiske beslutninger

Klingenberg jobber selv som saksbehandler i Tromsø Kommune.

– Det var der jeg fikk inspirasjonen til å skrive om dette. Selv jeg som jobber i kommunen synes det kan være vanskelig å forstå de politiske beslutningene som ligger bak vedtakene. Politikerne er folk vi har valgt til å ta beslutninger for oss, det er mine og dine penger. Da er det helt legitimt å stille spørsmål om hvordan disse beslutningene tas, hvem som gjør det og hvorfor, sier hun.

I masteroppgaven sin, «Etableringen av Nord-Norges største svømme- og badeanlegg», har hun fokusert på prosessen fram til Tromsøbadet ble vedtatt.

– Tromsøbadet har fått mye negativ oppmerksomhet. Det er ikke sikkert det henger sammen med selve beslutningsprosessen, men kanskje enkelte faktorer ikke blir konsekvensutredet nøye nok når ting skal skje så fort. Jeg ville finne ut av argumentene og vurderingen som lå bak vedtaket.

Ikke opprinnelig tenkt som badeanlegg

Karianne Madhavi Klingenberg på stupetårn i Tromsøbadet
Det er ingen selvfølge at Nord-Norges største idrettsanlegg nå står ferdig i form av Tromsøbadet Foto: David Jensen

Da Klingeberg studerte prosessen ble det tydelig at prosjektet endret karakter. At Nord-Norges største idrettsanlegg nå står ferdig på Templarheimen i form av Tromsøbadet, var ingen selvfølge.

– Selve anlegget var i utgangspunktet tenkt som et rent idrettsanlegg med mange flerbrukshaller. Idretten selv ønsket å samle flere idretter under samme tak, og de jobbet mot å få et slik anlegg på Templarheimen i Tromsø. Da kommunen kom på banen styrte de prosjektet mot et selvstendig svømme- og badeanlegg. I tillegg fokuserte kommunen på utfordringer rettet mot kvaliteten på svømmeundervisningen, forklarer hun.

Etter hvert kom idrettens behov for et basseng på 50 meter som kunne brukes til trening og konkurranse, inn i bildet.

– Da jeg jobbet med studien oppdaget jeg at idrettens behov for et 50 meters basseng kan ha fått større plass enn utfordringene kommunen opprinnelig hadde med svømmeundervisningen.

Byrådsmodellen avgjørende

En av tingene som skiller Tromsøbadet fra mange andre byggeprosjekter i kommunen, er at vedtaket om å starte byggingen kom fort. En av årsakene til dette kan, ifølge Klingenbergs studie, ha vært innføringen av byrådsmodellen i 2011. Dette kan ha gjort det mulig for Høyre, som hadde Tromsøbadet som en valgkampsak, å få prosjektet i gang relativt fort.

– Forholdet mellom det politiske og det administrative i en kommune er annerledes i en byrådsmodell enn i en formannskapsmodell. Kanskje mister man noe av det faglige aspektet, i byrådsmodellen, når politikere sitter som administrativ ledelse? Skillet mellom administrasjon og politikere blir diffust i en byrådsmodell, forklarer hun, og legger til at dette også kan være positivt:

– I en slik modell får politikere større eierskap til sakene sine, de må drive sakene sine videre og argumentere for dem. De kjenner kanskje til og med sakene bedre. Det kan vi se i saken om Tromsøbadet, der politikerne fikk det travelt med å komme i gang. Inntrykket er at det er viktig for politikerne å klippe snora selv.

Studien avdekker også at byrådet selv mener at Tromsøbadet neppe hadde gått i havn med formannskapsmodellen, fordi det ville blitt torpedert av administrasjonen eller opposisjonen.

Bak lukkede dører

I byrådsmodellen blir det holdt byrådsmøter, mens i formannskapsmodellen blir det holdt formannskapsmøter. På disse møtene skulle sakene diskuteres før de ble presentert til kommunestyret. Da Klingenberg skulle se gjennom protokollene fra byrådsmøtene fant hun ut at flere byrådsmøter varte relativt kort tid. Til tider bare mellom fem og åtte minutter.

– Fra de involverte jeg har snakket med fikk jeg høre at byrådsmøtene var formaliteter, mens valgene og diskusjonene ble holdt på byrådskonferanser. Disse konferansene var lukket, så her finnes det ingen protokoller. Det er ikke ulovlig, men jeg tror folket føler det ikke var transparent, sier hun og legger til:

– At protokollene ikke er offentlige betyr at tilgangen til argumentasjon og vurderinger bak vedtakene er begrenset. Vi vet rett og slett lite om saksgangen.

Klingenberg tror at manglende innsyn i prosessene kan ha skapt et dårlig rykte for byrådsmodellen for Tromsø kommune.

– Større mulighet for å oppfylle valgløfter

– Byrådsmodellen gir større mulighet til å oppfylle valgløftene fordi når politikerne sitter som administrativ ledelse gis de større makt og innflytelse over viktige beslutninger. Hastverk i prosessen om å etablere Tromsøbadet kan ha vært et resultat av et press om å innfri valgkampløfter i løpet av en fireårsperiode. Det er noe å tenke på i disse valgkamptider, sier Klingenberg.

På Twitter   #norgesarktiske