Fiskerienes "matsvinn" blir til bioplast, kosmetikk og kosttilskudd


UiTs kjemikere bruker "søppel" fra fiskeri og havbruk til å skape produkter som kan være nyttige for samfunnet vårt.

Kjemikere ved UiT omdanner bestanddeler fra rekeskall til det viktige produktet sialinsyre som kan brukes i morsmelkerstatning, kosttilskudd og kosmetikk. Nå jobber de med å kommersialisere og gjøre prosessene aktuell for industriell skala produksjon. Figur: Inger Lin Uttakleiv Ræder

Omtrent som vi prøver å finne nyttige måter å bruke matrester på for å redusere matsvinn, så prøver forskere å finne en måte å utnytte restråstoffer fra fiskeriene. Dersom de lykkes i å finne effektive måter for industriell produksjon, så kan det både være økonomisk lønnsomt og fiskeriindustrien kan bli mer bærekraftig. Men samtidig som forskerne vil finne nyttige måter å bruke dette "matsvinnet" på, så prøver de også å løse andre verdensproblemer. 

Rekeskall blir til viktig stoff

Forsker Inger Lin Uttakleiv Ræder fra Institutt for kjemi vil gjøre rekeskall om til helsefremmende produkt. Foto: Synnøve Sorthe

Inger Lin Uttakleiv Ræder jobber på et prosjekt der de bruker bestanddeler fra rekeskall til å produsere sialinsyre, et produkt som kan brukes i blant annet morsmelkserstatning, kosttilskudd og kosmetikk. 

Vi bruker bestanddeler fra kitin som det finnes rikelig av i rekeskall, som vi tilsetter et enzym ved høy pH, for å produsere det helsefremmende stoffet sialinsyre, forteller Uttakleiv Ræder. 

Hun forklarer at sialinsyre er et monosakkarid som finnes på overflaten av celler hos mennesket, og er involvert i en rekke cellulære prosesser. Blant annet finner vi det i hjerneceller, der det er involvert i kommunikasjon mellom celler.

Morsmelkserstatning

Man finner naturlig mye sialinsyre i morsmelk. Det anses derfor gunstig å tilsette sialinsyre i morsmelkserstatning, for å gjøre den mer lik naturlig morsmelk. Per idag så tilsettes den ikke morsmelkserstatning, fordi det er for dyrt å produsere. 

Vi vil finne en billigere og bedre måte å produsere sialinsyre på. I Kina ekstraheres denne syren fra griseblod og svalereder. Vi har en utviklet en enzymatisk metode for å lage en renere og billigere sialinsyre, sier Uttakleiv Ræder. 

Hun forteller at svaleredesuppe, en delikatesse i Kina, er dyrt og kjent for å være veldig sunt fordi det har mye sialinsyre i det. Det kommer fra svalenes spytt. 

Bekjemper Alzheimer

Sialinsyre skal også være nyttig som kosttilskudd, og  vil være veldig bra for hjernen. Det har også vist seg at det kan ha gunstige effekter mot Alzheimer, dette er noe som forskes videre på. Innen kosmetikk, så skal sialinsyre visstnok ha anti-aging effekter på hud.  

Forskerteamet er i dialog med både enzymprodusenter og produsenter av sialinsyre for å videreføre kommersialiseringsarbeidet med dette produktet. 

Bioplast

Basert på en stor bakteriesamling ved UiT, utvikler forskerne fra prosjektet MarPlast effektive bioplast-produserende marine bakterier som kan dyrkes på lett tilgjengelig og billig biomasse. Målet er å utvikle bakteriestammer som er egnet for produksjon av industriell skala bioplast. 

Evne til å produsere PHA er en egenskap veldig mange bakterier er i besittelse av, forklarer forsker Hilde Hansen ved Institutt for kjemi, UiT Norges arktiske universitet.

Hun jobber på bioplastprosjektet sammen med kollega og forsker Bjørn Altermark.

Bakterier finner vi rundt oss og i oss og det viser seg at plast fungerer som opplagsnæring for mange bakterier. Istedenfor å lagre fett til trange tider slik som mennesker, så lagres energi som PHA (Polyhydroxyalkanoat), et stoff med plastliknende egenskaper. Denne polymeren er å betrakte som bakterienes karbonbank. Den biologisk nedbrytbare plasten bunkres opp i store depoter inne i bakteriene og nå har forskere verden over begynt å få øynene opp for denne bakterieproduserte plasten.

Opp til 80-90% av lagret næring i bakterier kan være "plast". Dette mikroskop-bilde viser den PHA-produserende bakterien Ralstonia eutropha. De hvite feltene er bakterienes PHA-lagre. Foto: Institutt for kjemi, UiT

Leter på oppdrettsanlegg og fiskebruk

Forskerne Hilde Hansen og Bjørn Altermark har reist rundt på fiskebruk og oppdrettsannlegg for å lete etter plastproduserende bakterier. Foto: Vibeke Os

Forskerne leter etter den beste «plastprodusenten» blant bakterier vi finner i det marine Arktiske miljøet. En leting som blant annet har ført dem rundt på oppdrettsanlegg og fiskebruk i Troms.


De siste årene har vi lett etter bakterier som er gode på å lagre plast og som samtidig kan mates med et lett tilgjengelig råstoff, opplyser Hansen. Vi vil utnytte råstoff som allerede finnes i store mengder og som er lett tilgjengelig for storskala produksjon og vi synes det er en spennende tanke å kunne utnytte restråstoff fra fiske- og oppdrettsindustrien. 

Forskerne har vært på fiskebruk og lett etter bakterier som trives og overlever på rester fra fiskeindustrien. De har lett i kriker og kroker på båter, kaianlegg, lagerhaller, på fiskebruk og blant tang og tare. Prøvene tas med hjem til laboratoriet ved UiT, der forskerne tester hvilken næring de trenger for å vokse og hva som skal til for at de lagrer PHA.

Emballasje, sugerør og plastflasker

Plasten fra bakteriene kan for eksempel brukes som emballasje og poser, den kan også blandes med andre komponenter for å endre egenskaper og levetid. Ifølge forskerne kan for eksempel holdbarheten variere fra måneder til år men de presiserer at det ikke er slik at denne plasten bare går i oppløsning av seg selv, den må introduseres for et miljø med mikroorganismer som kan bryte den ned.

Akkurat som tørkepapir som du har hjemme på kjøkkenet, så kan det vare i mange år, men om du legger det i en komposthaug, så vil det brytes ned relativt raskt, sier Hilde Hansen.

Forskningstorget på AQUA NOR 2019

Institutt for kjemi ved UiT er involvert i flere prosjekter som har som mål å studere konvertering av marin biomasse til høyverdige produkter. Disse prosjektene er knyttet til universitetets tematiske satsingsområde "Bærekraftig bruk av ressurser". 

Prosjektene presenteres på miniseminar Nye muligheter fra havet - torsdag 22.august, kl. 15:00 på Forskningstorget på havbruksmessen AQUA NOR i Trondheim (20.-23. august 2019).

Forskningstorget er et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet, Nofima, Veterinærinstituttet, Akvaplan-niva, NINA (Norsk institutt for naturforskning), NORCE, SINTEF Ocean/NTNU, UiT – Norges arktiske universitet, Nord universitet, NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, FHF (Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering), Innovasjon Norge og Norges forskningsråd.

Besøk oss på stand nr. A 125-138 Aqua Nor 2019



På Twitter   #norgesarktiske