Krisetiltak i EU grunnet utbrudd av superresistent bakterie i Toscana


Et utbrudd av en superresistent bakterie i Toscana regnes som så alvorlig at helsemyndighetene i EU/EØS-land nå vurderer krisetiltak. – Svært lite virker mot bakterien, sier UiTs internasjonale ekspert innen smittevern, Ørjan Olsvik.

 

 Utbruddet av den superresistente bakterien i det populære ferieområdet Toscana i Italia, har fått EU til å vurdere krisetiltak. Foto: Colourbox

Når EU vurderer å sette sine regler om fri flyt i helsetjenester til side, betyr det at kampen 

mot antibiotikaresistens har nådd et nytt nivå, sier Ørjan Olsvik, professor i medisinsk mikrobiologi ved UiT Norges arktiske universitet. 

Bakterien som de siste månedene har spredt seg på sykehusene i den poulære feriedestinasjonen Toscana nord i Italia, er både sykdomsfremkallende og svært antibiotikaresistent – og svært lite virker mot den. 

Ørjan Olsvik, professor i medisinsk mikrobiologi ved UiT, mener kampen mot antibiotikaresistens har nådd et nytt nivå. Foto: David Jensen, UiT

Professor Olsvik og kollegene ved Det helsvitenskapelige fakultet ved UiT har overvåket situasjonen i Europa siden utbruddet av bakterien i Toscana i november i fjor.  Alvorligheten i situasjonen kommer tydelig fram i et dokument fra europeiske smittevernmyndigheter 4. juni, der EU foreslår å innføre krisetiltak for å hindre at bakterien sprer seg til andre land innen EU og EØS.  

Omfattende utbrudd 

Det var i november at leger på et sykehus i Toscana oppdaget at flere pasienter var smittet av Klebsielle pneumoniae-bakterier. 

Disse bakteriene er motstandsdyktige mot så å si alle tilgjengelige antibiotika. 

– Det er en potensielt livstruende bakterie, sier OIsvik.

 

 

Han utdyper:

– Problemet er at denne bakterien har et bestemt gen som kalles NDM-1, som gir resistens mot den siste gruppen av virkelig gode antibiotika, som heter karbapenemer. 

En viss effekt fikk man med de ikke vanlige medikamentene fosfomycin og colistin.  

Bakterier fra forskjellige pasienter og på forskjellige sykehus i området nord i Italia syntes å være identiske. Det var samme klon, men ga infeksjoner i forskjellige organer. Bakterien er til nå funnet hos 43 pasienter med urinveisinfeksjoner, 15 med lungebetennelser, 50 blodforgiftninger, samt i avføring hos 242 pasienter. Hittil er det rapportert om totalt 350 tilfeller av bakterien.  

Oppdaget i 2008, fins nå i alle europeiske land 

NMD-1 ble først funnet hos en pasient i Sverige i 2008, som var blitt operert ved et sykehus i New Delhi i India (NDM står for New Dehli Metallo beta-lactamase), og den spredte seg raskt til andre land. Utbrudd skjedde oftere og oftere fra 2010, særlig i Balkan og i Hellas. I Toscana-området ble bakterier med slik antibiotika-resistens sett sporadisk samme år.  

I begynnelsen ble de fleste sykdomstilfeller med slike resistente bakterier observert hos pasienter som kom fra sykehus i India og på Balkan. Dette er nå forandret, og pasienter i Italia blir nå i mye større grad smittet på sykehus. Utbruddet i Toscana er derfor en alvorlig påminnelse om dårlig smittevern. 

– Vi har noen infeksjoner med lignende bakterier i Norge også, men disse er enten blitt friske eller er under smittekontroll, forteller Olsvik. 

Nordiske lands erfaring viktig for EU 

Han mener Norge og nordiske lands erfaringer vil bli viktige for EU, ettersom vi i mer enn 15 år har praktisert kontroll av helsepersonell og pasienter som kommer fra land utenom Norden for MRSA (Methicillin resistente Staphylococcus aureus), og ikke har tillatt helsepersonell som kan bære på multiresistente bakterier å ha pasientnære funksjoner.  

– Dette forslaget fra EUs smittevernmyndigheter bør derfor bli tatt imot med åpne armer i Norge, mener Olsvik.  

Unngå moped i badetøy 

Er det noe vi privatpersoner kan gjøre, nå som mange skal på ferie til Italia og andre EU-land?  

– Å holde seg frisk og unngå sykehusinnleggelse er det beste du kan gjøre, men dette rår man jo ikke over selv. Men man behøver ikke kjøre moped i badeantrekk i Hellas, det er risikoatferd, sier Olsvik. 

Olsvik understreker at dette er et politisk spørsmål, på europeiske helsemyndigheters nivå. Men til dem har den internasjonale eksperten innen smittevern et tydelig råd: 

– Det må bli slutt på fri bevegelse av pasienter mellom helseinstitusjoner i europeiske land, dersom vi skal ha håp om å få kontroll over infeksjoner med bakterier som er blitt multiresistente, slår Olsvik fast.  

Han legger til at ifølge Helsedirektoratet er det tannhelse- og fysioterapipasienter som oftest reiser fra Norge til andre land for behandling – med økonomisk støtte fra norske myndigheter.  

EU ønsker omfattende registrering og kontroll ved sykehus 

EU ber altså om at sykehus innen EU og EØS vurderer å registrere alle internasjonale reiser samt tidligere sykehusinnleggelser for absolutt hver eneste pasient som skal legges inn. De ber også sykehusene om å vurdere å legge i isolat de pasientene som de siste 12 månedene har vært innlagt på sykehus hvor det har vært pasienter med den aktuelle multiresistente bakterien. EU vil også at helsemyndigheter og sykehus vurderer å teste alle pasienter som kommer fra andre land, og at prøver for bakterien blir tatt regelmessig av internasjonale pasienter under sykehusoppholdet.  

EU ønsker at nasjonale helsemyndigheter benytter EU sitt regelverk for krisehåndtering, og viser til Artikkel 9 fra 2013 som omhandler «Alvorlige helsetrusler som kan krysse grenser».  

På Twitter   #norgesarktiske