Nytt design på trålposer gir langt bedre fangstkvalitet
En ny doktorgrad ved UiT gir innsikt i hvordan tråldesign og trålpraksis påvirker fangstkvalitet. Vasshaling fører til dårligere fangstkvalitet og en ny type trålpose er mer skånsom og gir bedre kvalitet på fangsten.
Trålpraksiser og tråldesign må utvikles videre for å få et mer bærekraftig trålfiske.
Økt fokus på fangstkvalitet i trålfiske
Torskebestanden i Barentshavet er stor og dermed er kvotene store. Den potensielle verdien av denne bestanden har igjen ført til en økende interesse for bedre fangstkvalitet fra bunntrålere. Jesse Brinkhof sier at kvaliteten påvirker direkte hvilke produkter fisken kan brukes til, og at fisk som er fanget med bunntrål har ofte skader og har blitt stresset i fangstprosessen. Dyrevelferd og kvalitet på varene blir stadig viktigere for kundene og ved å ha fokus på dette i tråleindustrien kan man derfor også øke inntektene fra fangsten, fortsetter han. Man kan få et mer bærekraftig fiske ved å øke kvaliteten på fisken slik at den er mer lønnsom, samtidig som man unngår fisk under minstemålet og at man stresser og skader fisken mindre.
Vasshaling gir dårligere kvalitet på fisken
Vasshaling er en praksis som brukes ombord fabrikktrålere. For å ikke ha stans i produksjonen tråler man direkte etter å ha tatt ombord en fangst, for så å løfte trålposen opp i vannsøylen og taue den til man igjen får plass ombord. Brinkhof har forsket på hvordan vasshaling påvirker kvaliteten på fangsten og størrelsesseleksjonen. Det vi fant, sier han, er at vasshaling gir betydelig dårligere kvalitet på fangsten. Faktisk så er sannsynligheten for dårlig utblødning av fisken nesten 4 ganger større når den er vasshalet fremfor å tas rett ombord. Det er også dobbelt så høy sannsynlighet for misfarging av fileten ved vasshaling. Vasshaling skader også fiskens svømmeblære og skinn, og fisken som rømmer under vasshalingen vil ha betydelig lavere sannsynlighet for å overleve, fortsetter Brinkhof. I tillegg viser min forskning at man taper fisk, både over og under minstemålet, når man vasshaler.
Nytt design på trålsekken gir bedre fangstkvalitet
Design av trålsekkene som brukes i bunntråling er i utvikling. Brinkhof har forsket på hvordan et nytt konsept med skånsom trålpose påvirker fangstkvalitet og størrelsesseleksjon. Dette designet fungerer slik at under tråling holdes fisken i et nett som er designet i henhold til kravet for maskevidde for å selektere ut bifangst og fisk som er for små, mens når man haler fisken inn åpnes den andre delen av sekken som er designet for å minimere skadene på fisken.
Du får 5 ganger mer fisk uten noen skader ved å bruke den nye designet.
Ved å bruke dette designet fikk færre fisk skader sammenlignet med vanlige trålposer, sier Brinkhof. Faktisk var 18% av fisken uten fangstskader når de var fisket med den nye trålposen. Til sammenligning var bare 3,6% av fisken fanget med vanlig trålpose uten skader. Det betyr at du får 5 ganger mer fisk uten noen skader ved å bruke den nye designet. I tillegg var alvorlighetsgraden av de skadene som forekom mye lave i den skånsomme trålsekken. Det nye designet gir heller ikke dårligere seleksjon på størrelse sammenlignet med en vanlig trålsekk, ifølge Brinkhof. For å øke kvaliteten ytterligere kan man gjøre maskestørrelsen i den andre delen av trålsekken mindre samtidig med at man åpner den tidligere i prosessen, for eksempel på 80% av fiskedybden, sier han.
Behov for videre forskning på skjebnen til fisken som rømmer fra trålposene
Mine analyser viser at vasshaling fører til tap av fisk, både over og under minstemålet, sier Brinkhof. Fisk som fanges med trål får skader som følge av den den raske endringen i trykk når de løftes raskt opp fra havbunnen. Fisken blir utslitt av å forsøke å rømme fra trålposen, de blir stresset, får skader på svømmeblæren, skader i skinnet og/eller skader fra å bli presset sammen. Vi vet at fisken som rømmer mest sannsynlig er skadet. Det vi ikke vet er om, eller hvordan, den vil klare seg. Det er derfor nødvendig med videre studier på skjebnen til fisk som rømmer fra trålposen, avslutter Brinkhof.
Vi vet at fisken som rømmer mest sannsynlig er skadet. Det vi ikke vet er om, eller hvordan, den vil klare seg. Det er derfor nødvendig med videre studier på skjebnen til fisk som rømmer fra trålposen, avslutter Brinkhof.
Referanser
Brinkhof, J. V. (2019). Catch quality and size selectivity in the Barents Sea bottom trawl fishery: effect of codend design and trawling practice. Tromsø: UiT Norges arktiske universitet
Brinkhof, J., Larsen, R. B., Herrmann, B., Olsen, S. H. (2018). Assessing the impact of buffer towing on the quality of Northeast Atlantic cod (Gadus morhua) caught with a bottom trawl. Fisheries Research, 206, 209-219.
Brinkhof, B., Herrmann, B., Larsen, R. B., Sistiaga, M. (2018). Escape rate for cod (Gadus morhua) from the codend during buffer towing. ICES Journal of Marine Science, 75(2), 805-813.
Brinkhof, J., Olsen, S. H., Ingólsson, Ó. A., Herrmann, B., Larsen, R. B. (2018). Sequential codend improves quality of trawlcaught cod. PLoS ONE, 13(10): e0204328.
