Nordmenn er ikke født med ski på beina


Under ski-VM føler mange nordmenn stolthet over den sterke ski-kulturen vår. Men når du ser Therese Johaug spurte over målstreken i klassisk stil, bruker hun en skiteknikk lært av samer. Nordmenn er nemlig ikke født med ski på beina.

Verdens første skirenn for sivile ble avholdt i Tromsø i 1843. Den gang satte samer og kvener standarden for dagens skiteknikk – de brukte to staver og hadde kortere ski, mens nordmennene tradisjonelt brukte lengre ski og fortsatt bare brukte én stav.

- Det skiløpet var det en kven som vant. Han og de fleste andre kvenene og samene gikk med to skistaver, og det var ikke den norske måten å gå på ski, sier Helge Christian Pedersen, førsteamanuensis i lærerutdanning og pedagogikk ved UiT Alta. Pedersen har forsket på flere sider ved samisk idrett og identitet.

Flere tusen år gammel tradisjon

Skiløping er et gammelt samisk kulturelement. Ski var et viktig fremkomstmiddel om vinteren under fangst, reingjeting og på reiser. Det er funnet ulike typer ski som ble brukt i ulike terreng.

I Hartvig Birkelys bok «I Norge har lapperne først indført skierne», kan vi lese at av de bortimot 200 fortidsskiene som er funnet i Norden er nær 100 prosent funnet innenfor de samiske områdene. Selv om de eldste skiene ikke er eldre enn 5200 år gammel, kan man ut ifra helleristninger, hvilken type ski som er funnet og gamle ord fra det samiske språk anta at skiløp i samiske områder oppstod for 6-8000 år siden.

- De som er vant med å bruke ski er flinke til det. Ski ble brukt av samer både i reindrift og jakt, forteller Pedersen.

Forklarende helleristninger

T.v. Samiske ski funnet i Neiden, ble mest sannsynlig brukt i skogsterreng med løs snø. T.h. ski funnet i Balsfjord, og trolig brukt på lengre distanser over hard snøflate. Skiene er stilt ut på Norges Arktiske Universitetsmuseum. Foto: Lise Lotte Henriksen

I helleristningsfeltet i det østsamiske området Zalavruoga, finner vi flere indikatorer på at samene var først ute med to staver, korte ski og diagonalteknikk. Helleristningene viser tegninger av hull på hver side av skisporene, og ved nærmere studie ser man at samene brukte diagonalteknikk på flate og motbakke.

Tegningene viser et jaktlag som forfølger en elgflokk. Fra 1500-tallet finner vi blant annet skriftlige kilder som bekrefter at samene på jakt og i reingjeting brukte pilbue som stav i venstre hånd og spyd i høyre, og bilder av samenes tostavbruk.

Gamle samiske ski

På Norges Arktiske Universitetsmuseum finner vi to par med samiske ski funnet i myr. Det ene er fra Neiden i Sør-Varanger (til venstre i bildet), og ut ifra fotsete og glideflate er de nok til bruk i skogsterreng med løs snø.

Paret til høyre i bildet er fra Heia i Balsfjord, og er trolig brukt på lengre distanser over hard snøflate. Myrfunn er datert til epoker fra steinalder og framover.

Tok lang tid å få Nord-Norge med i nasjonal idrett

Så tilbake til nordmennene. Samer og kvener deltok på de første skikonkurransene både i Sverige og Norge på slutten av 1800-tallet. I Sverige dominerte samiske skiløpere, men i Norge var det annerledes.

- Vi har ikke jernbane. Å komme seg fra Finnmark til Oslo tok jo ukesvis på den tiden, det var mye dyrere og vanskeligere. Å få med Finnmark og resten av Nord-Norge i den nasjonale idretten tok mye lenger tid enn det gjorde i Sverige. I Norge har heller ikke samiske skiløpere dominert, men det har vært gode skiløpere fra Nord-Norge fra omtrent 50-tallet. Dog om de kan sies å være samiske vet jeg ikke, sier Helge Christian Pedersen.

Før ble ofte etnisitet trukket fram i idrettsprestasjonene til urfolket.

- Det er litt spennende med samene i norsk idrettshistorie, og kvenene også for den saks skyld. Etnisiteten deres ble ofte før i tiden trukket fram som forklaring både om de presterte bra eller dårlig. Forklaringen på at samene var gode på ski var ikke rasjonell trening eller kunnskap, det var liksom naturens egne skiløpere – ja, «født med ski på bena». De brukte ski som fremkomstmiddel og brukte ski for å gjete rein under vår- og høstflytting, sier Pedersen.

 

Om du er interessert i å lese mer om norsk skitradisjon har boka av Hartvig Birkely «I Norge har lapperne først indført skierne» mye å komme med. Det er også derfra noe av informasjonen i denne artikkelen er hentet fra.

På Twitter   #norgesarktiske