Samene først ute med to staver
Visste du at skistjernene våre, som spurter over målstreken i klassisk stil, bruker en skiteknikk som er adoptert fra samer?
Verdens første skirenn for sivile ble arrangert i Tromsø i 1843. Den gang satte samer og kvener standarden for dagens skiteknikk – de brukte to staver og hadde kortere ski, mens nordmennene tradisjonelt hadde lengre ski og fortsatt bare brukte én stav.
– Det skiløpet var det en kven som vant. Han og de fleste andre kvenene og samene gikk med to skistaver, og det var ikke den norske måten å gå på ski, sier Helge Christian Pedersen, førsteamanuensis i lærerutdanning og pedagogikk ved UiT Alta.
Pedersen har forsket på flere sider ved samisk idrett og identitet.
Flere tusen år gammel tradisjon
Skiløping er et gammelt samisk kulturelement. Ski var et viktig fremkomstmiddel om vinteren under fangst, reingjeting og på reiser. Det er funnet ulike typer ski som ble brukt i ulike terreng.
I Hartvig Birkelys bok «I Norge har lapperne først indført skierne», kan vi lese at av de bortimot 200 fortidsskiene som er funnet i Norden er nær 100 prosent funnet innenfor de samiske områdene. Selv om de eldste skiene ikke er eldre enn 5200 år gamle, kan man ut ifra helleristninger, hvilken type ski som er funnet og gamle ord fra det samiske språk anta at skiløp i samiske områder oppstod for 6–8000 år siden.
– De som er vant med å bruke ski blir flinke til det. Ski ble brukt av samer både i reindrift og jakt, og ble da naturlig gode til å gå på ski, forteller Pedersen.
Les mer om samisk idrett og identitet her
Forklarende helleristninger
I helleristningsfeltet i det østsamiske området Zalavruoga, finnes det flere indikatorer på at samene var først ute med to staver, korte ski og diagonalteknikk. Helleristningene viser tegninger av hull på hver side av skisporene, og ved nærmere studier ser man at samene brukte diagonalteknikk på flate og motbakke.
Tegningene viser et jaktlag som forfølger en elgflokk. Fra 1500-tallet finnes blant annet skriftlige kilder som bekrefter at samene på jakt og i reingjeting brukte pilbue som stav i venstre hånd og spyd i høyre, og bilder av samenes tostavbruk.
Gamle samiske ski.JPG "IMG_9844 (2).JPG")
På Norges arktiske universitetsmuseum finnes det to par med samiske ski funnet i myr. Det ene er fra Neiden i Sør-Varanger (til venstre i bildet), og ut ifra fotsete og glideflate er de nok til bruk i skogsterreng med løs snø.
Paret til høyre i bildet er fra Heia i Balsfjord, og er trolig brukt på lengre distanser over hard snøflate. Myrfunn er datert til epoker fra steinalder og framover.
Tok lang tid å få Nord-Norge med i nasjonal idrett
Så tilbake til nordmennene. Samer og kvener deltok på de første skikonkurransene både i Sverige og Norge på slutten av 1800-tallet. I Sverige dominerte samiske skiløpere, men i Norge var det annerledes.
– Vi har ikke jernbane. Å komme seg fra Finnmark til Oslo tok jo ukesvis på den tiden, det var mye dyrere og vanskeligere. Å få med Finnmark og resten av Nord-Norge i den nasjonale idretten tok mye lenger tid enn det gjorde i Sverige. I Norge har heller ikke samiske skiløpere dominert, men det har vært gode skiløpere fra Nord-Norge fra omtrent 50-tallet. Dog om de kan sies å være samiske vet jeg ikke, sier Helge Christian Pedersen.
Tidligere ble ofte etnisitet trukket fram i idrettsprestasjonene til urfolket.
– Det er litt spennende med samene i norsk idrettshistorie, og kvenene også for den saks skyld. Etnisiteten deres ble før i tiden ofte trukket fram som forklaring både om de presterte bra eller dårlig. Forklaringen på at samene var gode på ski var ikke rasjonell trening eller kunnskap, det var liksom naturens egne skiløpere – ja, «født med ski på bena». De brukte ski som fremkomstmiddel og for å gjete rein under vår- og høstflytting, sier Pedersen.
Om du er interessert i å lese mer om norsk skitradisjon har boka av Hartvig Birkely «I Norge har lapperne først indført skierne» mye å komme med. Det er også derfra noe av informasjonen i denne artikkelen er hentet fra.
