Equinor og UiT signerte forskningssamarbeidsavtale
Equinor og UiT signerte 17. januar en avtale forskningssamarbeid der Equinor finansierer forskningsaktivitet ved UiT for til sammen 27,5 mill kroner de neste fem årene (2029-2023).
I tillegg til midler fra Equinor kommer gaveforsterkning på ca 7 mill. Avtalen ble signert av rektor Anne Husebekk og Bjørn Kåre Viken, direktør for teknologisamarbeid i Equinor. Avtalen bidrar til grunnforskningsaktivitet innen «Numerisk modellering og validering av geologiske prosesser », «Hydrotermale prosesser langs midtoseaniske rygger » og «Energidataanalyse for kraftnettet og distribuert produksjon ». Slik kunnskap er viktig som bidrag til en bærekraftig utnyttelse av ressursene i nordområdene. Det er ledende fagmiljø ved UiT som gjennom denne finansiering får mulighet til å ytterligere styrke sin forskningskapasitet og kompetanse.
Rektor vektla under signeringen at:
UiT er svært glad for bevilgningen som gir muligheter til utvikle gode fagmiljø og gode faglige nettverk inn mot næringen. Samarbeidet med Equinor har tidligere bidratt til å utvikle suksesshistorier ved UiT og har medvirket til oppbygging av sterke fagmiljø blant annet Senter for fremragende forskning (CAGE), Senter for forskningsdrevet innovasjon (CIRFA), Nasjonalt senter for petroleumsvirksomhet i arktis (ARCEx). Universitetets egen satsing på fornybar energi ARC får ytterligere finansiering gjennom at gaveforsterkning som følger av disse midlene vil benyttes her.
«Denne akademiaavtalen med Universitetet i Tromsø, speiler etter vårt syn Equinors reise fra et rent olje- og gasselskap til å bli et bredere energiselskap på en god måte. Vi skal ivareta vår olje- og gassvirksomhet, og vi skal vokse innen fornybar energi. Derfor støtter vi både forskning på geologiske prosesser, men også forskning som er viktig for det grønne skiftet», sier Bjørn Kåre Viken, direktør for teknologisamarbeid i Equinor.
Roger Sollie, leder for Akademiaprogrammet i Equinor, var svært fornøyd med samarbeidet med UiT og så frem til et fortsatt fruktbart samarbeid gjennom denne nye avtalen.
Dekan Arne O. Smalås pekte på de gode mulighetene dette gir å utvikle fag.
Aktivitetene som finansieres er:
- Numerisk modellering og validering av geologiske prosesser (Karin Andreassen og Alfred Hanssen)
- Hydrotermale prosesser langs midtoseaniske rygger (Sabina Palinkas)
- enCognito: Energidataanalyse for kraftnettet og distribuert produksjon (Robert Jensen og Stian Anfinsen)
UiT får i avtalen full akademisk frihet, i tråd med universitetet sine forskningsetiske standarder, og dermed anledning til å bearbeide grunnleggende faglige problemstillinger. Resultatene fra aktiviteten vil være offentlig tilgjengelig for forskersamfunnet og allmenheten i form av fagpublikasjoner, konferansepresentasjoner med mer.
Andre oppslag i media:
Faglig aktivitet:
Numerisk modellering og validering av geologiske prosesser (Karin Andreassen og Alfred Hanssen)
I dette prosjektet skal vi utvikle en numerisk modell for istidenes utvikling de siste 3 millioner år i Barentshavet-Fennoskandia, i tillegg til numeriske modeller for fysikkbaserte rekonstruksjoner av bassengutviklingen. Målene er blant annet å forstå hvordan istidene påvirker dype hydrokarbonsystemer og fluidstrømmer opp til grunne dyp, og hvordan sedimentlaster og rom-tidsvarierende varmefluks endrer de elastiske egenskapene til litosfæren.
Hydrotermale prosesser langs midtoseaniske rygger (Palinkas)
Hydrotermale sprekkesoner langs midtoseaniske spredningsrygger er kjent for omfattende malmdannelser, og slike vulkansoner er ideelle moderne analogier til såkalte vulkanske massive sulfidforekomster (VMS) i eldre bergarter. Prosjektets hovedmål er å øke forståelsen av resente hydrotermale, malmdannende prosesser langs midtoseaniske rygger ved kombinerte studier av væskeinneslutninger i mineraler, mineralkjemi, stabil isotopgeokjemi, og termodynamisk modellering. Resultatene kan nyttiggjøres direkte i utforskningen av VMS avsetninger på land, som er en viktig kilde til mange kritiske metaller, inkludert metaller som er avgjørende for det grønne skiftet og utviklingen av nye energiteknologier.
enCognito: Energidataanalyse for kraftnettet og distribuert produksjon (Robert Jensen)
Prosjektet enCognito har som mål å utvikle metoder basert på statistikk og maskinlæring for å analysere tilstanden til kraftnettet og hvordan en best kan integrere distribuert produksjon av fornybar energi. Problemstillingene vil spenne fra tilstandsovervåking, regulering og feilsøking av kraftnettet til optimal plassering og utnyttelse av distribuerte fornybare energikilder ut fra prognoser over ressurstilgang. Forskninga vil bestå av algoritmeutvikling ved bruk av moderne teknikker som konvolusjonelle nevrale nettverk, forsterkningslæring og grafteori og vil utføres i samarbeid med industri og relevante forskningsinstitutter.
