25 millioner til forskning på barn og unges psykiske helse
RKBU Nord har fått midler til forskningsprosjekter som skal bidra til å tette kunnskapshull innen psykisk helse hos barn og unge.
Tidligere denne måneden ble det kjent at Kavlifondet har tildelt RKBU Nord 12,3 millioner kroner til prosjektet "Supporting Parenting Interventions for Ethnic Minorities". Studien skal evaluere effekten av et foreldreveiledningsprogram for flyktninger og etniske minoriteter. Prosjektet skal gjennomføres i et samarbeid mellom forskere fra flere forskningsinstitusjoner/kunnskapssentre i Norge, ledet av førsteamanuensis Joshua Patras ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Nord (RKBU Nord).
Som ikke det var nok, så var RKBU Nord i tillegg medsøker på et annet prosjekt som ble tildelt 12,5 millioner kroner fra samme fond. Dette prosjektet ledes av RBUP Øst og Sør.
En positiv overraskelse
Stemningen har vært høy og god blant de ansatte ved RKBU Nord og de samarbeidende sentrene etter at tildelingen ble kjent.
– Vi hadde forhåpninger om at minst ett av prosjektene skulle innvilges, men at begge to skulle nå helt til topps, kom som en positiv overraskelse fra Kavlifondet, smiler Oddbjørn Løndal.
Han er administrativ leder for De Utrolige Årene (DUÅ), som er et utvalg av forebyggende tiltak for barn i alderen 0 til 12 år, og en behandlingsmodell for barn med atferds- og sosiale vansker, samt deres familier. Programmene er utviklet og forsket frem ved University of Washington i Seattle, USA. Det er metodene fra DUÅ som skal brukes i prosjektet «Supported Parenting Interventions for Ethnic Minorities», og som skal drive foreldreveiledning for flyktninger og minoriteter.
Tiltak fra DUÅs programserie har fungert veldig bra som foreldreveiledning blant majoritetsfamilier. Løndal har forhåpning om god effekt blant flyktningfamilier også.
– Det er tidligere gjort et pilotprosjekt i Norge med spennende og gode tilbakemeldinger. Videre har det vært gjort tilsvarende prosjekter i USA, Storbritannia og Danmark, med lignende resultat.
Sårbare, men ressurssterke
Marcela Douglas i prosjektgruppen sier at dette er en sårbar gruppe, selv om de kan være ressurssterke mennesker:
– Flyktningene kommer ofte med mye vond «bagasje» til en ny kultur med andre lover og regler. De fleste kommer fra strenge patriarkalske kulturer der fysisk avstraffelse er normen.
– For noen tar vi bort innarbeidede verktøy som de er vant med å bruke, når vi forklarer at fysisk avstraffelse ikke er lov i Norge. Derfor må vi gi dem nye verktøy for de aktuelle situasjonene. Samtidig må vi forsterke de positive og gode strategiene de allerede har i sin barneoppdragelse, forklarer Douglas.
Kollega Merete Saus sier prosjektet som Kavlifondet bidrar til å realisere, er et ressurskrevende arbeid.
– Prosjektet ledes fra Tromsø, men alle de fire regionsentrene; RKBU Nord, RKBU Midt-Norge, RKBU Vest og RBUP Øst og Sør deltar. Det skal rekrutteres familier, gruppeledere skal læres opp og tolker skal engasjeres.
Det er et viktig, men kostbart prosjekt, så vi er veldig glad for at Kavlifondet bidrar til finansieringen, sier Saus.
Prosjektet vil strekke seg over fem år og følges både av kvantitativ og kvalitativ forskning.
Hjelp til triste og engstelige barn
Det andre prosjektet som fikk midler, og som RKBU Nord var medsøker til, heter "Echo: Optimizing a group-based school intervention for children with emotional problem". Her er Frode Adolfsen prosjektleder i region Nord. «Echo-prosjektet» skal tilby hjelp til barn mellom 9 og 12 år som viser forhøyet nivå av tristhet og engstelighet.
– Vi skal rekruttere mer enn 900 barn fra 40 ulike skoler i Norge. Barn og deres foreldre vil bli invitert inn i prosjektet der de blir tilbudt ulike former for hjelp. Tiltakene som gis til barn og foreldre skal evalueres, samtidig som man skal bruke et tilbakemeldingssystem som skal gjøre at hjelpen tilpasses det enkelte barn og foreldre, forklarer Adolfsen.
– Tidligere studier har vist at barn som har blitt sett på som urolige og utilpasset, like gjerne kan være triste og engstelige.
Prosjektet skal bruke moderne teknologi og metoder, som Virtual reality-briller i arbeid med barn, der barna settes inn i situasjoner som de opplever som vanskelige, i en virtuell verden, sier Adolfsen.
Studien er spesiell i den forstand at alle barn og foreldre som blir involvert vil få hjelp under litt ulike betingelser, et såkalt "faktorielt design". I tillegg skal de gjøre en kost-nytte-evaluering som vil gi svar på hvilken hjelp som er økonomisk mest hensiktsmessig. Studien strekker seg over seks år.
