Åpnet Norges første femårige fellesmaster


AHO og UiT åpnet mandag 20. august den første felles integrerte masteren i landskapsarkitektur, og studentene gleder seg til å studere både i Oslo og i Tromsø.

Studentene på den nye masteren i landskapsarkitektur gleder seg veldig til å ta fatt på det nye studiet og synes det er spennende at de får studere både i Oslo og Tromsø i løpet av de fem årene. Fra venstre: Julia Solntseva, Iris Røise Aasebø og Live Victoria Noren. Foto: Randi Solhaug

Arkitektur- og designhøgskolen (AHO) og UiT Norges arktiske universitet har i en årrekke samarbeidet om å få til en femårig master i landskapsarkitektur, og denne uken kunne de endelig offisielt åpne studiet. Det skjedde på AHO i Oslo.

Rektor Ole Gustavsen ved AHO forteller at det står tusenvis av arbeidstimer bak det nye samarbeidet, og at man har ventet lenge på å få det til.

– Masteren er unik. Det er den aller første femårige fellesmasteren mellom to høyere utdanningsinstitusjoner i Norge. Studentene får felles vitnemål fra begge institusjonene, og skal tilbringe de første tre årene ved AHO i Oslo, og de to neste ved UiT i Tromsø.

Må planlegge for å bevare det unike

– Jeg håper inderlig at studentene vil trives både i Oslo og i Tromsø. Dette er en stor dag for begge institusjonene, og vi håper å utdanne kandidater som bidrar til å gjøre en forskjell. De nye landskapsarkitektene skal blant annet planlegge for et barskt klima, for klimaendringer, for å bevare det unike, for et funksjonelt og vakkert landskap og de må ta høyde for samisk kultur, sier rektor ved UiT, Anne Husebekk.

– I departementet er man glade for denne felles masteren og det fremtidsrettede samarbeidet. Vi mener også at det er positivt at man unngår unødvendig duplisering av fagmiljøene. Slikt samarbeid er noe vi ønsker å se mer av i sektoren. Dere har gått opp en ny sti, og vi vet at det er mye arbeid bak – så gratulerer med det nye studiet. Det virker veldig spennende og er jo også mer og mer aktuelt med tanke på den synlige klimapåvirkningen i nord, sa statssekretær Rebekka Borsch i Kunnskapsdepartementet i sin hilsningstale.

Les mer: Hva er en landskapsarkitekt?

Rektor ved UiT, Anne Husebekk og rektor ved AHO, Ole Gustavsen på åpninga av det nye studiet i Oslo. Foto: Randi Solhaug

– Dere er pionerer

Selv om masteren en ny, bygger den på et pilotstudium som ble startet for snart fem år siden.

– Den piloten var litt av en genistrek, og har vært fulgt av stor interesse fra mange hold. Lille AHO og stor UiT fant sammen og startet studiet fra bunnen av, sier Ole Gustavsen.

– Piloten har vi hatt veldig gode erfaringer med. Det er stor etterspørsel etter studentene, og de fleste fikk seg jobb rett etter studiet. Noen av studentene ble også værende i nord. Det har vært et veldig praksisnært studium og studentene har fått jobbe med planlegging av alt fra vannavrenning og snørydding i Tromsø. De har lært om økologi, geologi og estetikk og utforming og hvordan alt skal innpasses og tilpasses landskapet, forteller dekan ved Det kunstfaglige fakultet, UiT, Kjell Magne Mælen.

I 2015 ble det klart at piloten skulle videreføres og en egen femårig master skulle opprettes.

AHO-rektor Ole Gustavsen forteller også at det også har vært stor interesse for å komme inn på studiet. 725 søkere ønsket seg studieplass denne høsten, og 22 ble tatt opp.

– Gratulerer til de 22 – dere er pionerer, sa Ole Gustavsen under åpninga.

– Fant studiet jeg lette etter

Tre av de 22 studentene som er tatt opp er Julie Solntseva, Iris Røise Aasebø og Live Victoria Noren.

– Hvorfor valgte dere dette studiet?

– Jeg har gått på designstudiet tidligere, og der var det en del kreativt rettede emner – blant annet arkitektur. Men jeg syntes ikke studiene var så helhetlige som jeg skulle ønske, men da jeg fant dette studiet i landskapsarkitektur følte jeg at jeg fant det jeg lette etter, sier Noren.

– Jeg er veldig opptatt av miljø og klimarelaterte problemstillinger og bærekraftig utvikling. Å velge studium som landskapsarkitektur føltes veldig riktig for meg, med tanke på å bygge med, og ta vare på naturen på en slik måte at folk kan møtes og omgås i den, sier Røise Aasebø.

– Jeg er veldig glad i natur, arkitektur og kunst, så dette studiet er en perfekt blanding for meg, forteller Solntseva.

– Hva tenker dere om å bytte studiested midt i studieløpet – fra Oslo til Tromsø?

– Det synes jeg er veldig spennende. Det er kjekt å kunne studere en annen plass en Oslo også, mener Røise Aasebø.

– For oss blir det dessuten bra å utforske ulike typer landskap, og vi må jo ut i felten. Da får man sett bredden. I nord er det hardere vinter og lysere sommer, og klimaforandringene er tydeligere på mange måter i nord, sier Noren.

Se også: Første landskapsarkitekter ferdige i Tromsø

 

På Twitter   #norgesarktiske
Skip to main content