Fra Obamas kontor til UiT – med blikk for verdens helseutfordringer
I et overfylt kontor på Institutt for samfunnsmedisin ved UiT sitter Obamas tidligere statssekretær for global helse og en av Bill og Melinda Gates’ nærmeste rådgivere. Nils Daulaire og Mary Taylor, som spøkefullt kaller seg politiske flyktninger i Norge, lot frustrasjonen over den politiske utviklingen i USA bli en mulighet til å endre bosted.
– Vi har alltid følt oss hjemme i Norge og har lenge drømt om å tilbringe mer tid i landet. Men med jobber i USA og barn i oppvekstfasen, ble det lenge med tanken. Det var helt til Trump vant valget i 2016 og ble USAs president, utdyper Mary.
Ekteparet hadde lenge vært frustrerte over den politiske utviklingen i USA, og valgseieren ble dråpen som fikk begeret til å renne over.
– Vi opplever det som veldig urovekkende at amerikanere nå synes å ha mistet ethvert håp om en rettferdig verden. Forskjellene mellom fattige og rike øker i rekordfart, og samfunnet blir kaldere. Denne hverdagen følte vi oss ikke hjemme i, og vi bestemte oss for å gjøre alvor av drømmen om å bosette oss i Norge, forteller Mary.
Nils lærte norsk av sin mor, som ble født i Østerdalen, og det er hans norske aner som er utgangspunktet for ekteparets kjærlighet til Norge.
– Min mor vokste altså opp i Østerdalen, og reiste til München for å gå på kunstskole i ungdommen. Der møtte hun min far, som var sveitser, og sammen bosatte de seg etter hvert i USA, sier Nils.
Nils og Mary landet på Institutt for samfunnsmedisin ved UiT etter ett år ved Folkehelseinstituttet, og anbefaling fra Camilla Stoltenberg.
Global karriere
Både Mary og Nils har lange karrierer i global helse bak seg, og sammen har de bodd i en rekke forskjellige land. Som unge, nyutdannede helsearbeidere tok de med seg to små barn og bosatte seg i Nepal. Her fikk de føle på kroppen hvordan ulike helseutfordringer kan arte seg.
– Akkurat som Norge, er Nepal preget av lange avstander til sykehus og helsesentre. I Norge har vi imidlertid en infrastruktur – i det minste på papiret – som gjør at befolkningen skal være sikret tilgang til helsetjenester uansett hvor de bor. I Nepal er det lengre mellom sykehusene, og det var ikke uvanlig at vi måtte gå i både to og tre dager for å treffe pasienter, sier Nils.
Ekteparets karrierer tok etter hvert ulik retning. Nils tok veien til politikken, og var rådgiver for både Clinton og Obama i spørsmål om global helse, samtidig som professoren foreleste ved universiteter som University of Washington og Harvard.
Mary fortsatte å arbeide i felten med både forskning og klinisk arbeid. I Bill og Melinda Gates Foundation hadde hun spesielt ansvar for mor-barn helse, et felt der det er for mange dødsfall i deler av verden.
GeorgiaprosjektetUiT har siden 2015 vært involvert i et stort forsknings- og undervisningsprosjekt med en rekke deltakere fra Georgia. Prosjektet innebærer å lage et utdanningsprogram for master- og Ph.D-studenter samt å bygge opp et fødselsregister i landet. Prosjektet er finansiert av Senter for internasjonalisering i utdanning (SiU) og varer i fire år. Førsteamanuensis Erik Anda ved Institutt for samfunnsmedisin leder prosjektgruppen, som foruten UiT består av en rekke deltakere fra Georgia, nærmere bestemt Tbilisi State University og University of Georgia, i tillegg til det georgiske folkehelseinstituttet, UNICEF og IT-selskapet CITI. |
Skal bygge opp fødselsregister
Den høye forekomsten av spedbarnsdødelighet i Georgia er blant spørsmålene Mary og Nils forsøker å besvare sammen med førsteamanuensis Erik Anda og stipendiat Ingvild Hersoug Nedberg fra UiT og georgiske samarbeidspartnere.
– Det finnes mange gode grunner til å samarbeide på tvers av landegrenser for å møte helseutfordringer, sier Erik, som sammen med stipendiat Ingvild og et knippe andre ansatte ved Institutt for samfunnsmedisin utgjør den norske delen av prosjektgruppen.
De forteller at når det gjelder Georgia-prosjektet, så er det ingen tvil om at samarbeidet har positive ringvirkninger for alle involverte parter. Begge land har stor nytte av tilgang til et betydelig datamateriale og internasjonal kompetanse, prosjektmidler og mer generelle ringvirkninger som nettverksbygging, kulturforståelse, språkkompetanse og faglig påfyll hos egne ansatte.
– Gjennom fødselsregisteret får Georgia dessuten økt kunnskap om mor-barn helse, og utdanningsprogrammet gir en tilnærming til europeiske standarder innen forskning og undervisning, sier Erik.
– Alle deltakerne har stort utbytte av prosjektet. Nettopp det at alle har egeninteresse av å delta i prosjektet er avgjørende for at vi skal lykkes. Bare på den måten kan vi sikre engasjerte prosjektdeltakere og gode resultater, legger Ingvild til.
Helse er mer enn medisin
Bedre kunnskap om mor-barn helse er ikke bare av lokal betydning i Georgia. Også fra et globalt perspektiv er økt forståelse for utfordringer knyttet til mor-barn helse viktig. Dette understreker gjesteforskerne fra USA.
– Global helse handler om mer enn bare medisin. Begrepet omfatter problemstillinger knyttet til politikk, ressursforvaltning og sikkerhet, og inkluderer dermed en rekke fagområder, sier Nils Daulaire.
Som tidligere statssekretær i Obama-administrasjonen, er Nils rett mann til å snakke om koblingen mellom helse og politikk.
Han fortsetter:
– Dette understreker hvorfor det er viktig å ha en bred tilnærming til utfordringer knyttet til helse. De økende tilfellene av antibiotikaresistens og smittsomme sykdommer som ebola er eksempler på dette.
Globale helseutfordringer på frammarsj
Ifølge Nils Daulaire er det mange grunner til at globale helseutfordringer er på fremmarsj. Økende fattigdom og urbanisering, kombinert med befolkningsvekst, gjør at mennesker bor tettere på hverandre enn tidligere.
– I tillegg ser vi at det mange steder i verden er vanlig at mennesker og dyr bor tett, og dette øker sjansen for såkalte zoonoser.
Zoonotiske sykdommer er sykdommer som smitter mellom dyr og mennesker. Ebola smittet sannsynligvis over til mennesker fra flaggermus, og er dermed et eksempel på en zoonotisk sykdom som har fått store helsemessige konsekvenser.
– Dessuten fører globalisering og økt flyt av mennesker og varer over landegrensene til at sykdommer kan spres raskt. I tillegg har vi i dag et trusselbilde som muliggjør kjemisk og radiologisk spredning av stoffer som kan være svært skadelige og i mange tilfeller dødelige for mennesker. Smittsomme sykdommer og lidelser kan oppstå naturlig, som ebola, være et resultat av ulykker, som Tjernobyl-ulykken i Sovjetunionen i 1986, eller skyldes sabotasje, slik som miltbrann-angrepene som rammet en rekke land for noen år siden. Uansett årsak er det avgjørende at vi – både som land og gjennom overnasjonale strukturer som Verdens helseorganisasjon – er forberedt på å sette inn tiltak med det samme behovet oppstår. Alle land deler disse risikoene, og globalt helsesamarbeid er derfor helt avgjørende for å møte disse utfordringene, sier han avslutningsvis.
