Forbrytelse, straff og cyberterrorisme – på tysk
Jorun I. Ruis første jobb etter jusstudiet ved UiT, var ved et juridisk institutt i Tyskland.
– Jeg har alltid vært interessert i straffeprosess og menneskerettigheter innen jussen, så det ble naturlig å fordype seg i dette da jeg fikk jobb ved et tysk rettsinstitutt, forklarer Rui, om det som en gang ble oppstarten til hennes forskerkarriere. I dag er hun førsteamanuensis ved Det juridiske fakultetet ved UiT.
Feltarbeid i Tyskland
Etter denne jobben, ble hun doktorgradsstipendiat ved UiT og vendte tilbake til Max-Plank Institutt for utenlandsk og internasjonal strafferett i Freiburg, hvor hun foretok komparative undersøkelser. Hun satte seg inn i hvordan systemet er for innsynsrett både i tysk og engelsk rett, og sammenlignet med det norske.
I 2015 tok hun doktorgraden ved UiT, og for noen måneder siden kom en omskriving av avhandlinga hennes, i form av boka Mistenktes innsyn i straffesaken - i spenningsfeltet mellom tillit og kontroll, på Universitetsforlaget (se faktaboks).
Spionasje og cyberterrorisme
For tida er det andre prosjekter som opptar førsteamanuensisen i rettsvitenskap. Rui har siden januar hatt forskningstermin, og er tilbake der det hele begynte, på Max Plank Institutt i Freiburg. Her deltar hun i flere forskjellige forskningsprosjekter; blant annet om overvåkning og cyberterrorisme.
Spennende
Det er veldig spennende. Vi ser på planlegging av og rekruttering til terror ved hjelp av internett, sier Rui
Hun forteller at forskerne samarbeider med blant annet det tyske etterretningspolitiet, om nye metoder for overvåking og kommunikasjonskontroll i straffeprosessen.
Snart venter bokutgivelser i forbindelse med prosjektene og påfølgende konferanser i Verona og München.
Gode
Å kunne dra på forskningstermin og delta i slike prosjekter er utrolig berikende og et unikt gode ved å være ansatt ved et universitet, avslutter rettsforskeren.
Mistenkte skal ha innsyn i saken sinOm boka "Mistenktes innsyn i straffesaken - i spenningsfeltet mellom tillit og kontroll"Bokens tema er straffeprosesslovens bestemmelser om mistenktes, og dermed også forsvarers, innsyn i en pågående straffesak. Men hva er egentlig innsynsrett for en mistenkt? – I en rettsstat er det et minstekrav at den som utsettes for anklager om å ha begått straffbare handlinger, som ledd i den offentlige straffeforfølgningen, får kjennskap til disse anklagene, sier Rui.
Hun utdyper at innsynsretten er et av de viktigste «verktøyene» til mistenkte og dennes forsvarer. Indirekte kan den gi mulighet til å kontrollere lovligheten av politiets innhenting, og påtalemyndighetenes utvelgelse av opplysninger som er relevante for saken. Må ha tillit til politi og påtalemyndighet – Samtidig er politiet og påtalemyndighetene underlagt et objektivitetsprinsipp, sier Rui. Hun viser til at straffeprosessen er innrettet slik at man skal ha tillit til politiets og påtalemyndighetenes virksomhet. Spenning mellom tillit og kontroll – Det knytter seg slik en rekke spørsmål i tilknytning til innsynsretten, mener Rui, for eksempel: Hvilken skjønnsmessig kompetanse har og bør politiet ha ved utvelgelsen av saksrelevante opplysninger? I hvilken grad hviler og bør prosessordningen hvile på at forsvarer i denne sammenheng skal ha en kontrollfunksjon? Og i hvilken utstrekning kan og bør domstolene kontrollere omfanget av innsynsretten? – Disse problemstillingene plasserer innsynsretten i et spenningsfelt mellom tillit og kontroll, og det er disse overordnede spørsmålene boken tar sikte på å besvare, sier forfatteren. Dagens teknologi gjør det aktuelt
Kritisk Hun er kritisk til rettsutviklingen som har foregått i Norge de siste årene.
Vil nå advokater, politi og dommere Bokens målgruppe er advokater, ansatte i politiet og påtalemyndigheten, dommere og andre som arbeider med straffeprosess og menneskerettigheter.
|