Forbrytelse, straff og cyberterrorisme – på tysk

Rettsforsker Jorun I. Rui er på sitt fjerde forskningsopphold i Tyskland og lar seg stadig inspirere av forskjellene og likhetene mellom norsk og tysk strafferett. Det har det blitt både doktorgrad og bok av – og mer er på vei.
Moe, Trude Haugseth
Publisert: 15.06.18 00:00 Oppdatert: 15.06.18 12:33
Tromsø

Jorun I. Ruis første jobb etter jusstudiet ved UiT, var ved et juridisk institutt i Tyskland.

Rettsviter Jorun I. Rui har alltid hatt interessse for "forbrytelse og straff". Nå har hun gitt ut bok der hun sammenligner norsk og tysk straffeprosess - og har nye prosjekter på gang i Tyskland, bl.a. et samarbeid med tysk etterretningspoliti om cyberterrorisme. Foto: Trude Haugseth Moe

– Jeg har alltid vært interessert i straffeprosess og menneskerettigheter innen jussen, så det ble naturlig å fordype seg i dette da jeg fikk jobb ved et tysk rettsinstitutt, forklarer Rui, om det som en gang ble oppstarten til hennes forskerkarriere. I dag er hun førsteamanuensis ved Det juridiske fakultetet ved UiT.

Feltarbeid i Tyskland

Etter denne jobben, ble hun doktorgradsstipendiat ved UiT og vendte tilbake til Max-Plank Institutt for utenlandsk og internasjonal strafferett i Freiburg, hvor hun foretok komparative undersøkelser. Hun satte seg inn i hvordan systemet er for innsynsrett både i tysk og engelsk rett, og sammenlignet med det norske.

I 2015 tok hun doktorgraden ved UiT, og for noen måneder siden kom en omskriving av avhandlinga hennes, i form av boka Mistenktes innsyn i straffesaken - i spenningsfeltet mellom tillit og kontroll, på Universitetsforlaget (se faktaboks). 

Spionasje og cyberterrorisme

For tida er det andre prosjekter som opptar førsteamanuensisen i rettsvitenskap. Rui har siden januar hatt forskningstermin, og er tilbake der det hele begynte, på Max Plank Institutt i Freiburg. Her deltar hun i flere forskjellige forskningsprosjekter; blant annet om overvåkning og cyberterrorisme.

Spennende

Det er veldig spennende. Vi ser på planlegging av og rekruttering til terror ved hjelp av internett, sier Rui

Hun  forteller at forskerne samarbeider med blant annet det tyske etterretningspolitiet, om nye metoder for overvåking og kommunikasjonskontroll i straffeprosessen.

Rettsforsker Jorun I. Rui er for tida på sitt fjerde forskningsopphold ved Max Plank institutt for utenlandsk og internasjonal strafferett i Freiburg i Tyskland. Foto: Tatiana Tropina

Snart venter bokutgivelser i forbindelse med prosjektene og påfølgende konferanser i Verona og München.

Gode

 Å kunne dra på forskningstermin og delta i slike prosjekter er utrolig berikende og et unikt gode ved å være ansatt ved et universitet, avslutter rettsforskeren.

 

Mistenkte skal ha innsyn i saken sin

Om boka "Mistenktes innsyn i straffesaken - i spenningsfeltet mellom tillit og kontroll"

av Jorun I. Rui, Universitetsforlaget

Bokens tema er straffeprosesslovens bestemmelser om mistenktes, og dermed også forsvarers, innsyn i en pågående straffesak.

Men hva er egentlig innsynsrett for en mistenkt?

– I en rettsstat er det et minstekrav at den som utsettes for anklager om å ha begått straffbare handlinger, som ledd i den offentlige straffeforfølgningen, får kjennskap til disse anklagene, sier Rui. 

Bare den som vet hvilke faktiske omstendigheter anklagen bygger på, og hvilke bevis som er innhentet, kan forsvare seg effektivt, forklarer Rui.

Hun utdyper at innsynsretten er et av de viktigste «verktøyene» til mistenkte og dennes forsvarer. Indirekte kan den gi mulighet til å kontrollere lovligheten av politiets innhenting, og påtalemyndighetenes utvelgelse av opplysninger som er relevante for saken.

Må ha tillit til politi og påtalemyndighet

– Samtidig er politiet og påtalemyndighetene underlagt et objektivitetsprinsipp, sier Rui.

Hun viser til at straffeprosessen er innrettet slik at man skal ha tillit til politiets og påtalemyndighetenes virksomhet.

Spenning mellom tillit og kontroll

– Det knytter seg slik en rekke spørsmål i tilknytning til innsynsretten, mener Rui, for eksempel: Hvilken skjønnsmessig kompetanse har og bør politiet ha ved utvelgelsen av saksrelevante opplysninger?

I hvilken grad hviler og bør prosessordningen hvile på at forsvarer i denne sammenheng skal ha en kontrollfunksjon?

Og i hvilken utstrekning kan og bør domstolene kontrollere omfanget av innsynsretten?

–  Disse problemstillingene plasserer innsynsretten i et spenningsfelt mellom tillit og kontroll, og det er disse overordnede spørsmålene boken tar sikte på å besvare, sier forfatteren.

Dagens teknologi gjør det aktuelt

Bokas tema er særlig aktuelt som følge av den teknologiske utviklingen, nå som det fins stadig større muligheter for innhenting og lagring av materiale fra kommunikasjonskontroll og omfattende databeslag, mener Rui. 

Kritisk

Hun er kritisk til rettsutviklingen som har foregått i Norge de siste årene.

 Jeg mener det har funnet sted en omfattende, enkeltsaksstyrt og fragmentarisk regelutvikling, som har bidratt til at helheten i innsynsregimet ikke har vært tilstrekkelig iakttatt, sier Rui.

Vil nå advokater, politi og dommere

Bokens målgruppe er advokater, ansatte i politiet og påtalemyndigheten, dommere og andre som arbeider med straffeprosess og menneskerettigheter.

 

Moe, Trude Haugseth
Publisert: 15.06.18 00:00 Oppdatert: 15.06.18 12:33
Tromsø
Vi anbefaler