Blant de beste på å skrive EU-søknader


UiT er fortsatt blant de beste norske universitetene når det gjelder suksessrate på EU-søknader. Det viser de siste offisielle tallene fra Brussel.

Europa-kommisjonen i Brussel. Foto: Randi Solhaug

Så langt i Horisont 2020 (2014 – 2017) har UiT fått innvilget 31 prosjekter. Det gir en suksessrate på 12,4 prosent, og det plasserer UiT blant de beste universitetene i Norge. I en årrekke har UiT ligget på en andreplass:

– At suksessraten er så god viser at vi sender gode søknader til EUs 8. rammeprogram, Horisont 2020, forteller EU-rådgiver Theresa Mikalsen ved Avdeling for forskning og utviklingsarbeid (AFU).

Innen pillaren for Samfunnsutfordringer er suksessraten så høy som 23,3 prosent.

–  Det viser at kvaliteten på våre søknader er god. Det er vi veldig fornøyde med.

De mange innvilgede søknadene gjør også at UiTs inntekter fra EU-finansierte prosjekter har økt fra 1,97 millioner euro i 2014, til 3,91 millioner euro i 2017.

Ønsker at flere UiT-forskere leder EU-prosjekter

Selv om det er grunn til å glede seg over gode søknader og økte eksterne inntekter, er det likevel rom for forbedring. 

– Vi er på riktig vei, men sammenliknet med de fire andre store universitetene i Norge, så sender UiT altfor få søknader til Horisont 2020. Flere av våre forskere burde søke om EU-midler gjennom denne ordningen. Med tanke på hvor stor suksessraten vår er, er det klart mye å hente for våre forskere, forteller EU-rådgiver Thorbjørg Hrorarsdottir ved Avdeling for forskning og utviklingsarbeid (AFU). 

Selv om EU-inntektene øker for hvert år, er den fortsatt lav sammenliknet med de andre universitetene i Norge. Det henger sammen med at UiT har en partnerrolle i flere av EU-prosjektene – men ikke er prosjektleder for dem. Den største bevilgningen går naturlig nok til forskningsinstitusjonen som koordinerer prosjektet.

–  Vi har mange gode forskningsmiljøer og bør kunne ta større roller i forskningsprosjekter. I fremtida håper vi derfor at flere av våre forskere har rollen som koordinator i EU-prosjekter, påpeker Theresa Mikalsen.

– Hvorfor er det viktig?

– Koordinatorrollen gir UiT større påvirkningsmuligheter, større internasjonal synlighet og mer eksterne forskningsmidler, sier Thorbjørg Hroarsdottir.

En av dem som i dag har en slik koordinatorrolle er professor Michaela Aschan ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi. Hun leder EU-prosjektet ClimeFish som har en prosjektramme på 50 millioner kroner. Hensikten med prosjektet er å studere konsekvensene av klimaendringer på fiskeproduksjon, både marint og i ferskvann.

Les mer: Skreddersy prosjektet etter utlysningen

Europaparlamentet i Brussel. Foto: Randi Solhaug

En inngangsbillett til EU

UiT har hatt særlig fokus på Eksellens-pillaren i Horisont 2020.  Den omfatter all grunnforskning og særlig fremragende forskning som ERC og Marie Curie finansierer. ERC er det europeiske forskningsrådet som støtter grensesprengende forskning gjennom attraktiv, langsiktig finansiering i alle fagfelt. UiT har utviklet et eget støtteprogram som gir særlig oppfølging.

Marie Curie er et mobilitets- og karriereprogram utviklet for å hjelpe unge, talentfulle forskere til å knytte kontakter på tvers av landegrenser og til å bli fremragende på sitt forskningsfelt.

– I dette programmet kan man få stipend for å forske ved en annen institusjon enn sin egen. Ettersom UiT er med i dette programmet, kan vi både sende ut og motta kandidater. For tredje år på rad arrangerer vi Arctic MSCA-IF Program hvor talentfulle forskere inviteres til  UiT for å skrive en Marie Curie-søknad. De får en veileder ved UiT, og for mange veiledere er dette også en god inngangsbillett til EU. De får nye kontakter i andre land som kan være verdifulle forskningspartnere i framtida, forteller Theresa Mikalsen, og legger til:

– For å bli toppforsker er det svært gunstig å ha et internasjonalt nettverk.

Hun forteller at halvparten av UiTs Marie Curie-søknader oppnådde et såkalt «Seal of Excellence» fra Horisont 2020. Det er et kvalitetsstempel som tildeles prosjekter som er veldig gode, men som på grunn av budsjettbegrensinger ikke får innvilget EU-finansiering.

Ved UiT er man også i startgropa med et nytt talentprogram, Aurora Outstanding, som er for fremragende forskere ved UiT i samarbeid med Tromsø Forskningsstiftelse. 15 forskere som er tidlig i sin karriere er invitert til et toårig program for å utvikle sitt potensial. De får en UiT-mentor og en internasjonal mentor som de kan velge selv, og sammen skal de lage langsiktige karriereplaner. 

Tilbyr råd og veiledning i søknadsprosessen

For forskere som ønsker å sende søknad kan Mikalsen og Hrorarsdottir tilby råd og veiledning i prosessen, og de leser også igjennom søknader. Det tilbys også kurs i søknadsskriving.

Og for å gjøre det enda lettere for forskere å finne relevant informasjon og støtte i sin søknadsprosess, jobbes det nå også med å opprette en egen prosjektstøtteportal ved UiT. 

Å skrive en god søknad tar sin tid, og fra man starter søknadsprosessen til man kan starte prosjektet kan det ta et år. Det tar blant annet om lag fem måneder å få svar på en søknad. Skal man inneha en koordinatorrolle bør man planlegge mer enn et halvt år i forkant.

– Det finnes rammeavtaler med Norges forskningsråd om prosjektetableringsstøtte, slik at man kan få midler til å kjøpe seg fri fra forsknings- og undervisningsplikten for å kunne skrive en god søknad, sier Mikalsen.

Se også: Tenk strategisk når du søker ordninger i Horisont 2020

Thorbjørg Hroarsdottir (t.v) og Theresa Mikalsen er EU-rådgivere ved UiT og hjelper forskere med søknader om EU-midler. Foto: Randi Solhaug

Det lønner seg for universitetene å satse

Ved UiT jobber Theresa Mikalsen og Thorbjørg Hroarsdottir på heltid med EU-koordineringsarbeid. Andre norske universiteter satser mye mer og enkelte har egne EU-kontor. Ikke overraskende er det disse universitetene som sender flest søknader, har flest koordinatorroller og har høyest EU-inntekt. 

– NTNU og UiB gjør det for eksempel veldig bra i Horisont 2020, men de har også bygd opp et stort støtteapparat for å få det til. Det gjør de selvfølgelig fordi de vet at det vil lønne seg på sikt, sier Thorbjørg Hroarsdottir.

Når Horisont 2020 avsluttes vil det åpnes nye muligheter. Nylig kom EU-kommisær Carlos Moedas med gode nyheter om det niende rammeprogrammet som har fått navnet «Horizon Europe», eller Horisont Europa på norsk. Det vil erstatte det nåværende Horisont 2020-programmet. Dersom forslaget går igjennom vil Horisont Europa ha et budsjett på 97,9 milliarder euro – noe som er om lag tretti prosent mer enn Horisont 2020. Siden Norge bidrar med penger inn i programmet kan også norske aktører delta på lik linje med aktører i EU-land.

Hroarsdottir og Mikalsen påpeker at dette også betyr at stadig mer penger til UiT-forskning må hentes fra den store EU-potten. De oppfordrer derfor forskere til å ta høyde for dette når de planlegger sin fremtidige forskning.

– Hvilket forskningsområde du har spiller ingen rolle. Det er noe å hente for alle, og EU ønsker tverrfaglig fokus, sier Mikalsen.

Les mer om UiT og Horisont 2020 (H2020).

Norge har knekket koden i Horisont 2020

Regjeringens mål har vært at norske fagmiljøer skal hente hjem to prosent av de konkurranseutsatte midlene i Horisont 2020. Ferske tall viser nå at returandelen er på 2,04 prosent.

Det viser at søknader med norsk deltakelse i gjennomsnitt lykkes bedre enn gjennomsnittet for alle andre. Norske miljøer deltar også i flere prosjekter som får svært store tildelinger, både innen fremragende forskning, men også innen banebrytende innovasjon.

– Dette er gode nyheter. Horisont 2020 er den største og viktigste konkurransearenaen for forskning. Når norske fagmiljøer lykkes der, betyr det at de hevder seg i konkurransen med de beste forskningsmiljøene verden over, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

Også i Forskningsrådet er man begeistret for at Norge har nådd målet på to prosent.

– Flere forskere, bedrifter, og offentlige virksomheter får nå delta i de fremste forskningsnettverkene, og får tilgang til fremragende kunnskap, infrastruktur og nye markeder, mener administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen.

Horisont 2020 

  • EUs største forsknings- og innovasjonsfond. Regnes også som verdens største.
  • 80 milliarder euro er satt av til Horisont 2020 i perioden 2014 – 2020.
  • Målsettingen med programmet er å bidra til bærekraftig økonomisk vekst, økt konkurranseevne, utvikling av verdensledende forsknings- og innovasjonsmiljøer samt bidra til å håndtere de store samfunnsutfordringene i Europa. Norge deltar som fullt medlem.
  • De norske miljøene henter mest penger innen områdene der man forsøker å løse store samfunnsutfordringer, spesielt matsikkerhet og energi.

 

Kilder: Forskningsrådet Horisont 2020 og Europakommisjonen

På Twitter   #norgesarktiske
Skip to main content