Ny kunnskap om Altalaksens vandringsruter i havet
For å finne ut hvor laksen svømmer på sin vandring i havet har UiT-forskere gjennom år fisket flere hundre laks i Altaelva hver vår og merket dem med elektroniske geolokaliseringsmerker. Merkene registrerer temperatur, dybde og lys under hele havvandringen, med målsetning om å beskrive laksen vandringsruter og adferd fra de forlater elva på våren til de kom tilbake for å gyte neste høst. Nå har forskerne funnet ny, interessant kunnskap om denne unike fiskearten.
Doktorgrad på laksevandring
– Hos laks er sjøfasen svært viktig, ettersom det er i havet mesteparten av den individuelle veksten foregår, forteller John Fredrik Strøm som tar dokotrgrad på laksens vandring ved UiT. - Vekst i havet har derfor stor påvirkning for laksens størrelse og overlevelse, noe som gjenspeiler seg i bestandens rekruttering.
– Resultatene av den nylig publiserte studien viste stor variasjon i vandringsruter fra laks til laks, sier doktorgrads-studenten.
Han forteller at Altalaksens totale utbredelse strakk seg fra Novaja Semlja i det østlige Barentshavet til Jan Mayen nordvest i Norskehavet, mens enkelte laks som vandret vestover oppholdt seg i områder nært Svalbard store deler av høsten.
Flere laks viste en sterk tilknytting til havområdene rundt Jan Mayen, noe som kan tyde på at til tross for at veksten og overlevelsen for laks fra Altaelva sannsynligvis avhenger av ulike havområder, spiller vekstforholdene i disse farvannene en spesielt viktig rolle.
Dypdykk med laksen
– Det er første gang i historien hvor vi har klart å følge hele laksevandringen kontinuerlig, fra den forlater elva og til den vender tilbake, forteller leder for forskningsprosjektet Salmotrack, Audun Rikardsen.
– Satellittmerkene vi har brukt tidligere i Salmotrack dekker bare cirka halvparten av vandringen fordi de faller av fisken og sender data til satellittene, sier forskeren.
Han forteller at i denne studien har de gjenfanget laksene når de komme tilbake og vandringen er kartlagt med avanserte modeller som bruker lys-, temperatur og dybdedata fra merkene.
Til tross for stor variasjon i vandringsruter og utbredelse viste laksen lik dybdebruk gjennom store deler av sjøfasen, bestående av dykk i de øvre delene av vannsøylen på sommeren, høsten og våren, og dypere dykk på vinteren. Det dypeste dykket var på over 700 meter!
I Alta for å merke flere
Rikardsen og Strøm er igjen på plass i Alta for å merke flere laks i disse dager.
– Vi merker laksen med sendere, der hensikten er å se variasjon fra år til år for hvor laksen har vært, sier Rikardsen til Altaposten.
– Den senderen som vi opererer inn i buken på laksen, har en lyssensor som gjør at vi kan se hvor laksen har vært ut fra breddegrad og lengdegrad. Vi er i stand til å beregne hvor laksen har vært i havet når vi får gjenfanget den og analysert innholdet i sensoren inne i fisken, forteller han. Rikardsen forteller at prosjektet med merkingen er blitt forlenget fordi de ønsker å se forskjellene i de dataene de får inn.
– I år merker vi rundt 90 laks, så er vi helt avhengige av at de som fanger merket laks, enten under elvefiske eller på laksegarn, leverer dem til oss så vi får lese av senderne, sier forskeren.
Les også: Altalaksen lengter hjem fra havet
Historiske lakse-data
- Historisk sett har informasjon om laksens utbredelse i havet kommet fra enkle merkestudier, hvor man har merket fisk med id-merker; enten ved utvandring fra elva eller mens de beiter i de fiskeriutsatte områdende nord for Færøyene i Norskehavet og på vestkysten av Grønland, forteller John Fredrik Strøm.
Merkede individer har så blitt fanget enten av sportsfiskere i elva eller av yrkesfiskere i sjøen, og man har anslått laksens sjøvandring ut fra hvor laksen ble merket og gjenfanget. På bakgrunn av dette antok man at mesteparten av norsk laks vandrer til Norskehavet i områdene nord for Færøyene.
Konklusjoner om laksens havvandring kun basert på slike data kan være problematisk siden utbredelsesområdet vil bli sterkt forskjøvet mot områdende hvor kommersielt fiske etter laks har pågått. Derfor er kunnskapen fra denne nye studien mer beskrivende for faktiske forhold.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Bedre forvaltning med mer kunnskap
Den ferske UiT-studien viser at selv om områdene nord for Færøyene fortsatt må ansees som viktige for laks fra Norge, er den totale andelen fisk som utnytter disse områdene trolig mindre enn tidligere antatt, og da spesielt for de nordligste bestandene.
Sammenlignet med tidligere studier fra Canada, viste laks fra Alta en lignende variasjon i vandringsruter, noe som tyder på at variasjon i vandringsmønster er vanlig innad i en laksepopulasjon. Dette må tas høyde for når man studerer effekten av forhold i havet på bestanders vekst og overlevelse.
Økt kunnskap om laksen havvandring kan bidra til å forutsi hvor mange laks som kommer tilbake til de ulike elvene, hvis man vet noe om forholdene i de ulike havområdene hvor laksen befinner seg, mener UiT forskerne. Slik kunnskap vil ha stor verdi for å skape en god forvaltning av laksebestander både lokalt og nasjonalt.
John Fredrik Strøm disputerer etter planen høsten 2018.
Les hele artikkelen her: Revealing the full ocean migration of individual Atlantic salmon