Funn fra offerplasser tidfester samenes tamreindrift
For 100 år siden samlet forskere inn dyrebein fra samiske offerplasser nord i Skandinavia. Funnene har siden vært oppbevart i samlinger og museer rundt omkring i Norden, men nå har en forskningsgruppe med nordiske arkeologer hentet dem fram igjen for å analysere dem ved hjelp av nye metoder.
– For første gang har vi fått påvist ofringer på offerplasser helt tilbake til 500-tallet. Det er overraskende tidlig, og funnene våre er med på å fortelle om tidlige felles samiske kulturtrekk, sier Marte Spangen, førsteamanuensis i arkeologi ved UiT Norges arktiske universitet.
Felles kultur
I gotiske og bysantinske historieverk fra 500-tallet beskrives folk i nord som lever av jakt og fangst. De kalles «skridfinner» (Screrefennae, Skrithifinnoi), et navn som kan knyttes til tidlig samisk identitet. Funnene arkeologene nå har gjort bygger opp under dette, og den nye forskningen på samiske offerplasser avslører både lokale og regionale variasjoner og likheter i offerritualer som tyder på felles kultur og religion.
– Ved hjelp av analysene av dyrebein fra offerplasser har vi fått ny kunnskap om hvilke dyr som ble ofret, når dyrene ble ofret, og om det var snakk om tamme eller ville dyr. Det hjelper oss blant annet til å tidfeste når samene begynte med reindrift, sier UiT-arkeologen.
Ville dyr
De eldste funnene er utelukkende av ville dyr. Det største av dem alle, bjørnen, finnes på flere av offerplassene, men også svaner og gjedde går igjen. Først på 1200-tallet begynner det å dukke opp bein av reinsdyr, dyr som ut fra de nye analysene ser ut til å ha vært foret.
– Ved hjelp av å analysere beinprøver, såkalte isotopanalyser, kan vi avsløre hva dyrene har spist. Et veldig høyt innhold av nitrogen kan tyde på at rein som ble ofret har spist noe annet enn lav og mose, sannsynligvis fordi den har blitt foret, sier Marte Spangen. Isotopanalyser kan også avsløre om dyrene oppholdt seg i ett område, eller om de har vært med på sesongflyttinger.
Reindrift
På midten av 1900-tallet var det særlig etnografer som samlet inn bein fra samiske offerplasser i Norge, Sverige og Finland. De nye studiene viser at rein ble det vanligste offerdyret på 1400-tallet, og forskergruppen mener dette betyr at samisk reindrift ble vanlig i denne perioden.
Den nye forskningen viser også at det var en sammenheng mellom hvilke deler av reinsdyrene som ble ofret og dyrets kjønn.
– Vi har funnet mange hodeskaller og øverste del av nakken til reinbukker, men ingen hoder etter simler, sier Marte Spangen. Hvor hunndyrenes hoder har blitt av, har forskerne ingen klare svar på, men Spangen sier at hanndyrene har mer imponerende gevir, og at det er lang tradisjon for å plassere flotte reinhorn på og ved samiske offersteiner.
Norske samlinger
Til nå har arkeologene sett mest på offerplasser i Nord-Sverige og Nord-Finland, men Spangen håper at mer forskning og nye analyser av beinsamlinger fra Norge kan fortelle om livet langs kysten, og om kultur og ritualer var annerledes her enn i samfunnene som bodde på innlandet.
OSSO
Hele forskingsartikkelen er publisert i det britiske tidsskriftet Antiquity (Cambride Journals). Den er skrevet av forskningsgruppen OSSO (Osteological Studies of Sámi Offerings): Anna-Kaisa Salmi og Tiina Äikäs fra Universitetet i Oulu, Markus Fjellström fra Stockholms Universitet, og Marte Spangen, UiT Norges arktiske universitet, samt Inga-Maria Mulk fra Ájtte fjell- og samemuseum, Sverige
C14-metoden
Forskningsgruppen har brukt karbondatering (C14-metoden) for å tidfeste funnene. I tillegg har de brukt andre isotopanalyser for å måle karbon-, nitrogen- og svovelinnhold i beinrestene og blant annet kartlegge om reinen som ble ofret har blitt foret.
