Jusprofessor om Nesseby-dommen: – I prinsippet videreføres det gamle Statskog-regimet
Hvem skal ha retten til å bestemme over naturgodene i Nesseby: lokalbefolkningen eller Finnmarkseiendommen (Fefo), særlovorganet som eier og forvalter den tidligere statens grunn?
Saken mellom Nesseby bygdelag og Fefo har blitt behandlet over flere uker av plenum i Høyesterett, og handler altså om hvem som skal ha rett til å forvalte den 470 kvadratkilometer store eiendommen i Nesseby.
9. mars ble dommen avsagt i Høyesterett. Nesseby bygdelag tapte mot Fefo og mistet dermed forvaltningsretten til kommunens grunn.
Det er forventet at dommen vil få store konsekvenser og påvirke rettighetsforholdene i store deler av Finnmark.
Enstemmig
– Jeg er overrasket både over at dommen ble som den ble, og at den ble enstemmig. Jeg hadde vel forventet en dissens, men at alle 17 dommerne i plenum i Høyesterett var enige, var overraskende, sier ekspert innen Finnmarkseiendommen og samerett, professor Øyvind Ravna, om dommen. Ravna har vært engasjert i Nesseby-saken som rettslig medhjelper for bygdelaget i utmarksdomstolen og rådgiver for bygdelaget i Høyesterett.
Kopierer det gamle Statskog
Ravna mener at Finnmarkseiendommen nå i praksis viderefører det gamle Statskog-regimet, under et nytt navn; til tross for at Stortinget har uttalt at finnmarksloven skulle utgjøre et betydelig skifte.
Hele idéen bak Finnmarkseiendommen var å skape et helt nytt forvaltningssystem, med større lokalt styre, sier jusprofessoren.
Hvorfor ikke som i Sør-Norge?
Ravna sammenligner Finnmark med statsallmenningene i fjellområdene i Sør- og Midt-Norge. Der har lokalbefolkningen hånd om 94 forskjellige fjellstyrer, og det er lokalbefolkningen i fjellstyrene som forvalter «rettigheter og herligheter» i statsallmenningene etter rammer fastlagt i Fjelloven.
– Det var meningen at finnmarkseiendommen skulle styres etter liknende prinsipper som statens grunn i Sør-Norge. Men i Finnmark sier altså Høyesterett at et regime basert på det gamle Statskog-regimet skal videreføres, og at lokalbefolkningen dermed ikke skal få styre over egne utmarksressurser, sier jusprofessoren.
Ikke eksklusiv nok bruk
– Hva var begrunnelsen for dommen?
- Myndighetene mente den lokale bruken i Nesseby ikke hadde vært tilstrekkelig eksklusiv, først og fremst fordi staten hadde hatt sine disposisjoner i området og også andre utenfra hadde brukt området, forteller Ravna.
Han sier at Høyesterett sammenlignet Nesseby med Svartskogen-saken i Manndalen i Kåfjord, som lokalbefolkningen fikk råderett over i 2001. Svartskogen hadde blitt brukt eksklusivt av Manndalingene.
Straffes for å være gjestfrie
– Men mens Svartskogen er sagt å være et topografisk avstengt område mellom høye fjell, er Nesseby et åpent område, som er lettere for andre å bruke, og dermed blir utfallet et annet. Man kan nesten spørre om man må bo nærmest i ei gryte omgitt av fjell eller på ei øy for å få råde over egne ressurser? sier Ravna, og påpeker at hele Finnmark er et topografisk åpent område, med gjestfrie tradisjoner.
Så om man setter det litt på spissen så har ikke Nesseby-folket vært flinke nok til å jage bort folk fra nabo-kommunen. De har vært gjestfrie og inkluderende, og nå straffes de for det, mener Ravna.
Spill for galleriet?
Samerettsprofessoren mener også det er annen pussig side ved saken.
Det opprinnelige forslaget fra samerettsutvalget under tilblivelsen av Fefo var at kommunene skulle oppnevne utmarksstyrer som skulle forvalte de fornybare naturressurser, men dette ble den gang avslått av regjering og Storting. I stedet skulle den såkalte Finnmarkskommisjonen kartlegge kommunenes eksisterende rettigheter. Det var i forbindelse med denne kartleggingen Nesseby nå mistet sin forvaltningsrett til kommunens grunn.
Det er nesten så man begynner å tenke at hele prosessen med å kartlegge hvem som har retten til Finnmarks grunn var et spill for galleriet, undrer jusprofessoren.
Må spørre om lov
Men hva betyr dommen egentlig for innbyggerne i Nesseby?
– Det at innbyggerne ikke har rett til å forvalte bruksretten, betyr at de må be spørre grunneieren Fefo om tillatelse når de skal jakte rype eller fiske i elva si. Du kan jo tenke deg at du har bruksrett til en vei; da skal du ikke trenge å spørre grunneieren om lov hver gang du skal bruke veien. Men det må innbyggerne i Nesseby altså gjøre når de skal jakte og fiske.
Dette må du vite for å skjønne Nesseby-saken
Kilde: NRK og Øyvind Ravna, UiT.
|