Jusprofessor om Nesseby-dommen: – I prinsippet videreføres det gamle Statskog-regimet

– Jeg er overrasket over dommen. Finnmarkseiendommen er i stor grad blitt en etterlikning av det gamle Statskog-regimet som man ville bort fra med Finnmarksloven, sier jusprofessor ved UiT, Øyvind Ravna.
Moe, Trude Haugseth
Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder
Trude Haugseth Moe
Publisert: 16.03.18 11:00 Oppdatert: 22.03.18 13:12
Tromsø

Hvem skal ha forvaltningsretten til naturgoder som jakt og fiske i Finnmark: Lokalbefolkningen i det aktuelle området, eller Finnmarkseiendommen? Her fra befaring i forbindelse med Nesseby-saken. Foto: Øyvind Ravna

Hvem skal ha retten til å bestemme over naturgodene i Nesseby: lokalbefolkningen eller Finnmarkseiendommen (Fefo), særlovorganet som eier og forvalter den tidligere statens grunn?

Saken mellom Nesseby bygdelag og Fefo har blitt behandlet over flere uker av plenum i Høyesterett, og handler altså om hvem som skal ha rett til å forvalte den 470 kvadratkilometer store eiendommen i Nesseby.

9. mars ble dommen avsagt i Høyesterett.  Nesseby bygdelag tapte mot Fefo og mistet dermed forvaltningsretten til kommunens grunn.

Det er forventet at dommen vil få store konsekvenser og påvirke rettighetsforholdene i store deler av Finnmark.

Enstemmig

Jusprofessor ved UiT, Øyvind Ravna, har fulgt Nessebysaken tett. Foto: Zoia Vylka Ravna

– Jeg er overrasket både over at dommen ble som den ble, og at den ble enstemmig. Jeg hadde vel forventet en dissens, men at alle 17 dommerne i plenum i Høyesterett var enige, var overraskende, sier ekspert innen Finnmarkseiendommen og samerett, professor Øyvind Ravna, om dommen. Ravna har vært engasjert i Nesseby-saken som rettslig medhjelper for bygdelaget i utmarksdomstolen og rådgiver for bygdelaget i Høyesterett.

Kopierer det gamle Statskog

Ravna mener at Finnmarkseiendommen nå i praksis viderefører det gamle Statskog-regimet, under et nytt navn; til tross for at Stortinget har uttalt at finnmarksloven skulle utgjøre et betydelig skifte.

 Hele idéen bak Finnmarkseiendommen var å skape et helt nytt forvaltningssystem, med større lokalt styre,  sier jusprofessoren.

Hvorfor ikke som i Sør-Norge?

Ravna sammenligner Finnmark med statsallmenningene i fjellområdene i Sør- og Midt-Norge. Der har lokalbefolkningen hånd om 94 forskjellige fjellstyrer, og det er lokalbefolkningen i fjellstyrene som forvalter «rettigheter og herligheter» i statsallmenningene etter rammer fastlagt i Fjelloven.

– Det var meningen at finnmarkseiendommen skulle styres etter liknende prinsipper som statens grunn i Sør-Norge. Men i Finnmark sier altså Høyesterett at et regime basert på det gamle Statskog-regimet skal videreføres, og at lokalbefolkningen dermed ikke skal få styre over egne utmarksressurser, sier jusprofessoren.

Ikke eksklusiv nok bruk

– Hva var begrunnelsen for dommen?

- Myndighetene mente den lokale bruken i Nesseby ikke hadde vært tilstrekkelig eksklusiv, først og fremst fordi staten hadde hatt sine disposisjoner i området og også andre utenfra hadde brukt området, forteller Ravna.

Han sier at Høyesterett sammenlignet Nesseby med Svartskogen-saken i Manndalen i Kåfjord, som lokalbefolkningen fikk råderett over i 2001. Svartskogen hadde blitt brukt eksklusivt av Manndalingene.

Straffes for å være gjestfrie

– Men mens Svartskogen er sagt å være et topografisk avstengt område mellom høye fjell, er Nesseby et åpent område, som er lettere for andre å bruke, og dermed blir utfallet et annet. Man kan nesten spørre om man må bo nærmest i ei gryte omgitt av fjell eller på ei øy for å få råde over egne ressurser? sier Ravna, og påpeker at hele Finnmark er et topografisk åpent område, med gjestfrie tradisjoner.

Så om man setter det litt på spissen så har ikke Nesseby-folket vært flinke nok til å jage bort folk fra nabo-kommunen. De har vært gjestfrie og inkluderende, og nå straffes de for det, mener Ravna.

Spill for galleriet?

Samerettsprofessoren mener også det er annen pussig side ved saken.

Det opprinnelige forslaget fra samerettsutvalget under tilblivelsen av Fefo var at kommunene skulle oppnevne utmarksstyrer som skulle forvalte de fornybare naturressurser, men dette ble den gang avslått av regjering og Storting. I stedet skulle den såkalte Finnmarkskommisjonen kartlegge kommunenes eksisterende rettigheter. Det var i forbindelse med denne kartleggingen Nesseby nå mistet sin forvaltningsrett til kommunens grunn.  

 Det er nesten så man begynner å tenke at hele prosessen med å kartlegge hvem som har retten til Finnmarks grunn var et spill for galleriet, undrer jusprofessoren.

Må spørre om lov

Men hva betyr dommen egentlig for innbyggerne i Nesseby?

– Det at innbyggerne ikke har rett til å forvalte bruksretten, betyr at de må be spørre grunneieren Fefo om tillatelse når de skal jakte rype eller fiske i elva si.  Du kan jo tenke deg at du har bruksrett til en vei; da skal du ikke trenge å spørre grunneieren om lov hver gang du skal bruke veien. Men det må innbyggerne i Nesseby altså gjøre når de skal jakte og fiske.

 

Dette må du vite for å skjønne Nesseby-saken

  • Den norske stat eide nesten all grunn i Finnmark (96 prosent) fram til 2006.
  • Samene i Finnmark mente at disse områdene ble tatt av staten Norge, uten samtykke fra de som bodde der fra før.
  • Samerettsutvalget ble opprettet for å finne ut av hvordan dette kunne løses.
  • Kampen om samenes rett til land og vann førte til Finnmarksloven, som trådte i kraft i 2006.
  • Med den nye loven ble Finnmarkseiendommen – FeFo opprettet.
  • FeFo overtok all statseid eiendom, og er et særlovorgan som forvalter naturressursene i Finnmark.
  • Samerettsutvalget hadde i utgangspunktet foreslått at kommunene skulle opprette utmarksstyrer og eventuelt bygdebruksområder for å forvalte naturressursene innenfor kommunegrensen.
  • Regjering og Storting fulgte ikke denne del av utvalgets forslag.
  • I stedet ble det med den nye loven opprettet en kommisjon, Finnmarkskommisjonen, som skulle kartlegge allerede eksisterende rettigheter.
  • Nesseby var det andre området kommisjonen undersøkte. Her fant de at Nesseby bygdelag hadde bruksrettigheter i områdene i Nesseby kommune.
  • Kommisjonen slo fast at Nesseby bygdelag allikevel ikke kunne forvalte disse bruksrettigheteneo.
  • Bygdelaget tok saken til Utmarksdomstolen.
  • Utmarksdomstolen er en spesialdomstol som skal dømme i saker der det er tvil om rettigheter i Finnmark.
  • Domstolen mente at bygdelaget har rett til å forvalte et område på 400 km2 på vegne av Nessebys befolkning.
  • FeFo var uenig i dommen, og anket til Høyesterett.
  • 17. januar 2018 begynte Høyesterettssaken, der alle 19 dommere følger saken.
  • Nesseby-saken vil ha betydning om andre lokalbefolkninger får rett til sine nærområder i Finnmark.
  • 9. mars 2018 avsa Høyesterett dommen. Finnmarkseiendommen fortsetter som forvalter, men må ta hensyn til bruksrettighetene til lokalbefolkningen.

Kilde: NRK og Øyvind Ravna, UiT.

 

Moe, Trude Haugseth
Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder
Trude Haugseth Moe
Publisert: 16.03.18 11:00 Oppdatert: 22.03.18 13:12
Tromsø
Vi anbefaler