Tre fra UiT inn i nasjonal komité
– Likestilling og likeverd for alle er målet, ikke bare innenfor akademia, men for alle man utdanner innenfor sektoren. Det er en stor ære å være valgt inn, og fantastisk å få være med på noe som foregår på nasjonalt plan, sier dosent ved Musikkonservatoriet ved UiT, Hilde Blix.
Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen) ble opprettet av Kunnskapsdepartementet i 2004, da som Komité for integreringstiltak – Kvinner i forskning. Siden har den byttet navn til Komité for kjønnsbalanse i forskning, og nå er også mangfold kommet med. “Dens viktigste oppgave skal være arbeid med kjønn og etnisitet”, skriver Kunnskapsdepartementet i mandatet til den femte komiteen i rekka. Komiteen skal jobbe med å støtte opp under kjønnsbalanse og mangfoldarbeid i forskningssektoren.
Sammen med seg fra UiT har Hilde Blix førsteamanuensis Torjer Olsen fra Senter for samiske studier og student Stine Katinka Andersen, som begge er varamedlemmer. Til sammen teller komiteen tolv medlemmer og fem varamedlemmer, og den ledes av rektor ved Oslomet, Curt Rice.
Bevisst politikk ved UiT
Torjer Olsen, som både er urfolks- og kjønnsforsker, er glad for at komiteen nå skal jobbe for mangfold i et større perspektiv enn bare mellom kjønn.
– Det er et viktig poeng å jobbe for etnisk mangfold og for at tematikken urfolk og mangfold skal komme fram i forskningen. Men det er også viktig å jobbe for en høyere grad av representasjon i det institusjonene gjør. Erfaringene fra UiT er at vi har klart å kombinere forskning på urfolk og representasjon i UiT i sin drift, sier Olsen.
Han mener det er to viktige årsaker til at UiT har lykkes med dette.
– For det første er det en sterk økning av antall samiske forskere på UiT og i det samiske samfunnet og mange som krever sin plass. For det andre har UiT ført en bevisst politikk og hatt ledere som ønsker å bidra. UiT er den viktigste forsknings- og utdanningsinstitusjonen i Norge som har med samisk forskning og utdanning å gjøre, sier Olsen. UiT fikk for øvrig likestillingsprisen fra Kunnskapsdepartementet i 2011.
Les også: Kun to får støtte for å bedre kjønnsbalansen
Stor påvirkningskraft
Olsen mener Kif-komiteen er høyt ansett og at den har påvirkningskraft både politisk og ut mot institusjonene.
– Komiteen påvirker forskningspolitikken helt opp til toppen og er også ute på institusjonsbesøk, der resultatet har vært at flere lager eller finner fram handlingsplaner knyttet til likestilling og kjønn. Komiteens arbeid bidrar til en tydeliggjøring og en naturliggjøring av denne typen tema, sier Olsen.
Komiteen har tre møter i halvåret, og er på jevnlige institusjonsbesøk for å snakke med ledelsen på de respektive stedene. På nettsiden publiseres relevant forskning, og komiteen bestiller også forskning som har med slike problemstillinger å gjøre.
– Komiteen driver med en kombinasjon av holdningsarbeid, informasjon og kunnskapsdannelse. Det ultimate målet er en bedre kjønnsbalanse og et mer bevisst forhold til mangfold, forteller Blix.
Les også: Kjønn og skjønn i kunstfagene
– Jeg har alltid vært engasjert i likestilling, og etter hvert som vi får et samfunn med stadig mer mangfold, er det naturlig at dette mangfoldet også gjenspeiles i forskningen, sier Andersen.
Mangfold endrer forskningen
Som student har hun særlig reflektert over hvor mange kvinner som studerer medisin, men hvor få som likevel er representert i professorstillinger og i forskning.
Les også: Varierende kjønnsbalanse i akademia
Hun mener forskningsgruppene fungerer bedre med et større mangfold.
– Når en forskningsgruppe består av folk med ulik bakgrunn og ulikt kjønn, får gruppa også flere innfallsvinkler og man utfyller hverandre, noe som gir bedre resultater. Man stiller spørsmål på andre måter, noe som endrer forskningen, sier Andersen.
Hun har stor tro på at komiteens arbeid gir resultater.
– Jeg tror blant annet at komiteen har en positiv effekt i ansettelsesprosesser. Arbeidet som gjøres der bidrar også til å bevisstgjøre folk på hvor viktig det er med mangfold i forskningen. Det meste av innovasjon skjer når man utfordrer hverandre og utfordrer status quo, sier Andersen.
UiT har vært representert i komiteen to ganger tidligere. I to perioder, fra 2007 til 2013, satt Gerd Bjørhovde, som i dag er professor emerita i engelsk litteraturvitenskap ved UiT, som leder av komiteen.
