Forsinket global oppvarming skyldes lagring av varme i havet
-Du kan sammenlikne det med å varme opp en kasserolle vann på komfyren. Fra du setter plata på fullt tar det ganske lang før vannet begynner å koke, og motsatt; fra du skrur av plata så vil vannet fortsatt ha høy temperatur i lang tid etterpå. Vann har høy varmekapasitet og kan lagre lenge på varmen. Vår matematiske klimamodell skal spesielt ta høyde for nettopp det, vil vite hvordan havets varmekapasitet påvirker klimaet fremover.
-Det finnes store regnesentre over hele verden som modellerer klimaendringer ved å regne på alle de fysiske prosessene vi vet er viktig, inkludert værvariasjoner fra dag til dag. Det betyr også enormt mange regnestykker, poengterer forskeren, med det resultat at det tar utrolig lang tid å få ut resultater. En beregning kan ta uker og måneder. Vi har prøvd å finne en metode som klarer å gi like gode estimater for globale middelverdier, men som kan gjøre utregningen mye kjappere.
I Fredriksen sin modell ligger data både fra jordoverflaten og dyphavet til grunn for beregningene og ifølge matematikeren er målet med modellen at den skal beskrive virkeligheten så nært opp til de faktiske målte temperaturer som mulig.
- Vi vil vise hvorfor de komplekse klimamodellene som brukes er til å stole på, all den tid det er mye uvitenhet som får være med å prege klimadebatten, sier hun med glimt i øyet.
Matematikeren konkluderer med at det totale varmeinnholdet i havet er en sikrere indikator på globale temperatursvingninger enn temperatur på jordoverflaten og at deres modeller treffer godt for å beskrive de målte verdiene som vi allerede kjenner bakover i tid. Når modellen treffer godt på data bakover i tid forventer hun at den også er god til å beskrive temperatur fremover i tid.
-Dersom vi benytter den nye modellen for å forutsi fremtiden, ser vi at jordens globale temperatur kommer til å øke i mange år fremover fordi havet fortsetter å lagre varme, selv også etter den dagen konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren begynner å avta. Dette er fordi jorda i dag mottar mer energi fra sola enn den gir fra seg som varmestråling.
Fredriksen disputerte 27. november, og tittel på oppgaven var: “Origins and impacts of spatial and temporal long-range dependence in the climate system”. Prosjektet var finansiert av UiT- Norges arktiske universitet og KLIMAFORSK. I prosjektperioden var hun tilknyttet den nasjonale forskerskolen ResClim og ble veiledet av Martin Rypdal og Kristoffer Rypdal, begge ved Institutt for matematikk og statistikk, UiT-Norges arktiske universitet.
Les mer:
Origins and impacts of spatial and temporal long-range dependence in the climate system (Doktorgradsavhandling, Munin - UiT sitt vitenarkiv)
