Blodtørstig julebjørn herja i arktisk litteratur

Midt i forteljinga om ein blodtørstig julebjørn som drap sju personar på sjølvaste julaftan, vert forteljarpersonen drepe – på julaftan, av ein isbjørn.
Brøndbo, Stig
Publisert: 19.12.17 08:00 Oppdatert: 15.02.18 16:00

I boka Arktisk litteratur – frå Fridtjof Nansen til Anne B. Ragde (2017), har professor Henning Wærp sett nærmare på nordisk polarlitteratur i vid forstand, og kvitbjørnen dukkar opp i mellom anna skjønnlitteratur, krimbøker, fangstforteljingar, eventyr og barnebøker. Foto: Stig Brøndbo
I Øvre Richter Frichs roman I Polarnattens Favn dukker en blodtørstig isbjørn opp på julaften.
I mellomkrigstida dukkar isbjørnjakt opp som ei manndomsprøve i arktisk ungdomslitteratur, som her i boka Tre gutter på Spitsbergen frå 1932.

– I arktisk litteratur er isbjørnen ein gjengangar, og han kjem gjerne på julaftan både i eventyr og romanar, seier Henning Howlid Wærp, professor i nordisk litteraturvitskap ved UiT Noregs arktiske universitet.

I boka Arktisk litteratur – frå Fridtjof Nansen til Anne B. Ragde (2017) har Wærp sett nærare på nordisk polarlitteratur i vid forstand, og kvitbjørnen dukkar opp i blant anna skjønnlitteratur, krimbøker, fangstforteljingar, eventyr og barnebøker.

Folketradisjon

– I gamle jaktromanar vert isbjørnen demonisert for kva han er verd, og at ein blodtørstig isbjørn dukkar opp i ein roman og drepar på julaftan, går rett inn i førestillinga til folketradisjonen om at farlege overnaturlige vesen var på ferda på julenatta, seier Wærp.

"Vild og blodtørstig"

I Øvre Richter Frichs roman I polarnattens Favn overlever ein fransk professor, eit tysk baronesse og to nordmenn ein eksplosjon om bord i ein båt på austkysten av Svalbard og må overvintre i ei gammal russisk fangsthytte.

På sjølvaste julaftan fortel ein av dei overlevande, den norske islosen Nils Johnsen, om korleis ein isbjørn på julaftan i 1634 drap sju hollendarar:

Fangstfolkene siger, at det hver julaften kommer en bjørn til overvintrerens hytter. Men det er ikke en av de almindelige fredsommelige isbjørne man møter sommerstide paa pakisen ved Novaja Zemlia. Nei, julebjørnen er vild og blodtørstig, fortel islosen til dei andre.

Midt i den makabre julefortellinga vert islosen avbroten av merkelege lydar utanfor fangsthytta. Han blodtørstige julebjørnen har kome tilbake.

– Dens smaa øine gnistra då han vende sit raude svelg mot islodsen, skriv forfattaren.

Nokre setningar seinare har julebjørnen kravd nok eit liv – på julaftan.

Isbjørn berga julematen

Også i norske folkeeventyr har isbjørnen vore ein viktig aktør. I Asbjørnsen og Moe sitt eventyr om Kvitebjørn kong Valemon er ein konge forheksa til isbjørn om dagen og menneske om natta, medan eventyret om Kjetta på Dovre fortel om korleis trollpakk kvar einaste julaftan kjem til eit hus på Dovrefjell og stel julematen – inntil ein finnmarking med ein isbjørn ender opp med å overnatta der ein julekveld.

– Halvor tilbyr husly, men åtvarar finnmarkingen om at det kjem fullt med troll kvar julekveld, og dei et opp julematen. Med isbjørn i huset viser det seg likevel å ikkje vera nokon fare med trolla lenger, trollpakket flyktar og kjem aldri meir tilbake, for makta til katt har dei aldri møtt! skriv Wærp i boka.

Beskyttes vs beskytes

I boka Arktisk litteratur – frå Fridtjof Nansen til Anne B. Ragde er isbjørnen via to kapittel, og Wærp skriv at isbjørnen framleis har ein plass i moderne arktisk litteratur, men at forteljinga om han har endra seg.


– I nordiske gutebøker frå mellomkrigstida dukkar isbjørnjakt opp som ei slags manndomsprøve, medan han etter at han vart freda i 1973 ikkje skal beskytes – men vert beskytta, seier Wærp.

Brøndbo, Stig
Publisert: 19.12.17 08:00 Oppdatert: 15.02.18 16:00
Vi anbefaler