Inviterer alle til internasjonal konferanse om Russland

I år det 100 år siden Tsar Nikolaj II abdiserte og bolsjevikpartiet overtok makten i Russland. 25.–26. oktober markeres den russiske revolusjon (1917) med konferanse ved UiT Norges arktiske universitet.
Wangen, Henriette Leine
Publisert: 24.10.17 17:07 Oppdatert: 25.10.17 10:31

– Vi får blant annet en dypere innsikt i hvordan det politiske regimet i Russland forstår revolusjonen i dag. Hvordan bruker de den eller forsøker de å unngå den? President i Russland, Vladimir Putin, er redd for politisk uro, og det er ikke enkelt å feire en historisk revolusjon i Russland i dag, påpeker professor i historie Kari Aga Myklebost ved UiT Norges arktiske universitet.

Konferansen «The Russian Revolutions of 1917: The Northern Impact and Beyond», kommer til å bringe kunnskap om ulike aspekter ved revolusjonen, der en rekke forskere fra ulike land skal delta.

Fotomontasje av Cornelius Stiefenhofer Foto: Cornelius Stiefenhofer

– Revolusjonen er en historisk begivenhet som la premisser for den historiske utviklingen i land over hele verden, bekjentgjør Myklebost, som torsdag skal holde foredraget «The longing for a liberal Russia. The Russian revolutions of 1917 and the Norwegian Slavist Olaf Broch (1867– 1961)».

Les hele programmet her

Endret krigsårene

Når det russiske keiserriket ble avskaffet, fikk kommunistene i bolsjevikpartiet etter noen måneder makten over Russland. Et hovedkrav fra folket var at Russland skulle melde seg ut av den første verdenskrig som varte fra år 1914–1918.

– For bolsjevikene var første verdenskrig en imperialistisk krig, og de nølte ikke med å trekke Russland ut og slutte fred med Tyskland. Dermed endret krigen seg fra en tofrontskrig til en krig bare på Vestfronten. Tyskland tapte allikevel, blant annet fordi amerikanske soldater ble satt inn, sier Myklebost.

Myklebost forteller at revolusjonen skapte ringvirkninger, også i Norge. På den borgerlige siden fryktet man revolusjon, mens i arbeiderbevegelsen var man begeistret og det ble arbeidet aktivt for revolusjon. I årene mellom 1917–1918 så det lenge ut til at det også kom til å bli revolusjon i Norge.

– Norge var en av statene der den russiske revolusjon fikk størst nedslagsfelt, forteller hun.

Fra venstre; Kari Aga Myklebost, Cornelius Stiefenhofer, Andrei Rogatchevski og Roman Osminkin Foto: Henriette Leine Wangen

Onsdagens program skal også sette fokus på hva revolusjonen hadde å si for den nordligste delen av verden. Professor i russisk litteratur og kultur, Andrei Rogatchevski ved UiT skal belyse dette ytterligere gjennom «Avant-garde art and rebellious reindeer herders in Aleksei Fedorchenko’s feature film Angely revoliutsii (Angels of the Revolution)».

– I kjølvannet av revolusjonen kom det en strøm med emigranter fra Russland gjennom Nord-Norge. Vi kommer til å snakke mer om hvordan revolusjonen påvirket politikken i Skandinavia, og hvordan de skandinaviske samfunnene reagerte på revolusjonen, forteller Rogatchevski.

– Vi håper at konferansen kommer til å vise oss at historie er betydningsfullt, tilføyer Myklebost.

Moderne kunst

Markeringen skal også bære preg av kunststykker i Tromsø sentrum. Den første fremførelsen, skal belyse hendelsen da krigsskipet Aurora innledet Oktoberrevolusjonen med et signalskudd. Mannskapet på krigsskipet deltok også i kampen mot Vinterpalasset, som tidligere var residens for russiske tsarer, i St. Petersburg. I det kunstneriske samarbeidet «eredovoe udozhestvo» skal kunstnerne Roman Osminkin, Anastasia Vepreva og Anton Komandirov bevege seg, marsjerende og syngende, gjennom Tromsøs gater.

– Arven fra revolusjonen er viktig for meg, rent personlig, men også svært betydningsfull i et historisk perspektiv, sier kunstner og poet Roman Osminkin.

– Ved å sette dette temaet inn i en kunstnerisk kontekst, er det mulig ikke bare å se dette som en tidligere historisk hendelse, men også i et mer åpent perspektiv. Dette gjør at publikum kan reflektere og tolke, slik de selv føler for, sier kurator Cornelius Stiefenhofer.

Påvirker nasjonal identitet

Jens Petter Nielsen ved UiT, er en av mange professorer i historie, som skal stå for den faglige tyngden med foredraget «Understanding in the name of consolidation. Vladimir Putin’s history policy with regard to the Russian revolution».  

– Putin er opptatt av historie, og spesielt interessert er han i å skape en indre sammenheng i russisk historie, fordi han mener dette kan påvirke russernes identitet, forteller Nielsen.

Konferansen er gratis for studenter, men er åpen for innmelding for alle. Her kan du melde deg på. Konferansen er finansiert og støttet av UiT Norges arktiske universitet, Barentssekretariatet og Troms fylkeskommune.  

Wangen, Henriette Leine
Publisert: 24.10.17 17:07 Oppdatert: 25.10.17 10:31
Vi anbefaler