Utenriksministeren lanserte ny forskningspris
Den internasjonale Mohnprisen for fremragende forskning relatert til Arktis ble tirsdag 15. august lansert av utenriksminister Børge Brende.
Mohnprisen er opprettet i et samarbeid mellom Academia Borealis Nord-Norges vitenskapsakademi (NNVA), Tromsø forskningsstiftelse (TFS) og UiT Norges arktiske universitet (UiT). Prisen er på 2 millioner norske kroner og skal deles ut annethvert år. Formålet med prisen er å anerkjenne forskning relatert til Arktis. Den skal også bidra til å sette sentrale problemstillinger for den videre utviklingen i Arktis på den nasjonale og internasjonale dagsorden.
Kunnskapsutvikling
Lanseringen ble holdt av rektor og leder for prisens styringkomitè Anne Husebekk ved UiT og utenriksminister Børge Brende på campus Tromsø. Mohnprisen kan få mye å si for politiske beslutningsprosesser knyttet til nordområdene og Arktis.
– Desto lengre nord man beveger seg, er avveininger ofte mer krevende, og derfor må politiske beslutninger knyttet til nordområdene være kunnskapsbaserte. Det er blant annet sårbar natur og kompliserte økosystemer. Mohnprisen og et økt fokus på forskning relatert til disse områdene er dermed svært viktig, mener Brende.
Relatert til arktisk forskning, hva har du inntrykk av at det snakkes mest om når du deltar på større møter rundt omkring i verden?
– Det er en økende interesse for det som skjer i nord. Jeg får masse spørsmål om Arktis; hvordan vil klimaendringer virke inn og hvilke ressurser er det i nord?
Brende tror også at Barentshavet kommer til å spille en større rolle, spesielt når det gjelder sjømatproduksjon, i fremtiden, siden FN estimerer at det vil være 9,7 milliarder mennesker i verden i 2050.
– Det er mange som er interessert i disse ressursene. Vi kan derfor ikke hvile på våre laurbær, men vi må satse på kunnskap i nord, mener Brende.
Bakgrunn
Navnet på Mohnprisen kan spores tilbake til Henrik Mohn (1835–1916). Mohn var en pionér innen fagfelt som er helt sentrale for forståelsen av prosesser i Arktis. Han regnes som grunnleggeren av norsk meteorologi, og sørget for å utstyre en rekke polarekspedisjoner (blant dem Nansens Fram-ferd) med meteorologisk utstyr. Mohn var dessuten den første direktøren ved Meteorologisk institutt, og han var grandonkel til Trond Mohns far som er donator til TFS. Prisen skal også markere det betydelige bidraget Trond Mohn har ytt til UiT. Mohn har til sammen gitt 400 millioner norske kroner til forskning og forskningsfremmende tiltak ved UiT.
– Trond Mohn er beæret over at prisen er foreslått i hans navn og den samsvarer med hans hjertesaker; nordområder, forskning, talent, konkurranse og kvalitet, samt det å være med å gjøre en forskjell både for folk og fremtid, sier styreleder Sveinung Hole ved TFS.
TFS tillegger at etableringen av Mohnprisen er en flott måte å øke oppmerksomheten om viktige spørsmål for Arktis og nordområdene, og at finansieringen av en slik pris står godt til stiftelsens formål.
– Fremragende forskning på arktiske spørsmål vil med Mohnprisen knyttes enda sterkere til Norge og Tromsø, og gjøre UiT enda mer nærliggende for yngre talenter med høye ambisjoner. Selv om det allerede finnes mange priser, er vi overbevist om at Mohnprisen over tid kan finne sin plass blant de mest betydningsfulle og prestisjetunge innen forskning, sier Hole.
– En pris som dette er ett av flere tiltak som kan bidra til å sette søkelys på tema som er sentrale for forståelsen av prosesser og utviklingstrekk i Arktis, sier seniorrådgiver Geir Gotaas ved UiT.
Relevansen av en arktisk pris
Begrepet «nordområdene» er ofte beskrivende for området mellom Nordpolen og polarsirkelen, inkludert Barentshavområdet og Barentsregionen. I over 100 år har det vært drevet nordområdeforskning i Tromsø, og i snart 50 år har forskningsmiljøene i Tromsø vært ledende i forskning knyttet til natur og levekår i nordområdene. Den internasjonale interessen for Arktis er i vesentlig grad motivert av de rike naturressursene i regionen.
– Regionen har gjennom denne utviklingen fått økt strategisk og økonomisk interesse nasjonalt og internasjonalt. Økt fokus aktualiserer behovet for større oppmerksomhet mot levekår og framtidsutsikter for befolkningen i hele regionen, sier preses Synnøve des Bouvrie ved NNVA.
Særegent for Arktis er kanskje først og fremst det at naturen preges av snø, is, lave temperaturer og store sesongmessige variasjoner i lys og mørke. Interessen for området har bakgrunn i tilgangen til naturressurser, handelsveier og økt menneskelig aktivitet. Mohnprisen vil bidra med å videreutvikle og utvikle ny kunnskap som vil skape dypere og økt forståelse av nordområdene og Arktis.
– Det unike naturmiljøet har gitt opphav til en biologi man ikke finner noen andre steder, og det har vært en driver for utvikling av unike kulturer i det sirkumpolare nord. I dag er det kanskje klimaendringene, og hvordan disse endringene påvirker natur og kultur som gjør regionen særlig relevant: Polområdene (Arktis og Antarktis) varmes opp raskere enn områder på lavere breddegrad, og de endringene det medfører, har betydning både regionalt og globalt. Arktis er dessuten en region som er rik på ressurser – både fornybare og ikke-fornybare– noe som gjør den interessant for mange ulike aktører innenfor og utenfor Arktis, utdyper Gotaas.
Reduksjon av konfliktsituasjoner
I 2013 ble Tromsø også valgt som permanent sete for Arktisk Råds sekretariat, og senere har også sekretariatet for Arktisk økonomisk råd og Arktisk råds urfolkssekretariat etablert seg i Tromsø. Reindrift, jordbruk og småskala fiske er viktige næringer i urfolkssamfunn i hele den arktiske regionen, som har rike urfolkstradisjoner der tradisjonelle levemåter fortsatt har en sterk stilling.
I et saksfremlegg, datert 1.02.2017, skriver universitetsledelsen at interessekonflikter eller konfliktpotensialet knyttet til utnyttelse av naturressursene vil øke de kommende årene. Kan dere si noe mer utfyllende om dette, og hvordan økt forskning eventuelt kan redusere slike konflikter?
– Det at isen i nord, både havis og isbreer på land smelter, gjør at områder som tidligere ikke var tilgjengelige for næringsvirksomhet, eksempelvis fiske og gruvedrift, i tida fremover kan bli det. Det åpner for interessante industrielle og økonomiske muligheter, men det betyr også at det potensielt kan oppstå konflikter mellom tradisjonelle og «nye» næringer, forklarer Gotaas.
Academia Borealis Nord-Norges vitenskapsakademi (NNVA) er en av de tre aktørene som har vært med i utviklingen av prisen. Deres formål er å fremme all vitenskapelig virksomhet i nordområdene og skape forståelse for vitenskapens betydning i samfunnet.
– Mohnprisen inviterer til en helhetlig forståelse av samspillet mellom natur- og kulturfenomener. Prisen kan løfte frem det komplekse i utfordringene områdene byr på, siden den omfatter et vidt spekter av vitenskaper og innbyr til kreativ utvikling av hittil ukjente problemstillinger, forteller Bouvrie.
Nominasjon og utdeling
Mohnprisen skal tildeles en enkeltperson eller et fagmiljø som har levert fremragende forskning. De nominerte skal ha en ledende internasjonal posisjon som har gjort seg bemerket innenfor sitt område, og som bidrar med banebrytende ny kunnskap om Arktis. Kandidater vurderes av en internasjonal komité, og endelig beslutning om hvem som skal tildeles prisen treffes av en styringskomité bestående av to representanter fra Academia Borealis Nord-Norges vitenskapsakademi, én representant fra Tromsø forskningsstiftelse og tre representanter fra UiT Norges arktiske universitet. Prisen deles ut i forbindelse med Arctic Frontiers-konferansen 3. uke i januar, og første utdeling skjer i forbindelse med UiTs 50-årsjubileum i januar 2018.
Hva tror du det vil ha å si for den videre utviklingen til forskeren eller forskningsmiljøet som mottar prisen på 2 millioner norske kroner?
– Mohnprisen tildeles uten noen føringer på hva prispengene skal brukes til, men vi har et håp om at tildelingen skal gjøre det enklere for prisvinneren å jobbe langsiktig, og kanskje fokusere på problemstillinger som det ikke uten videre er lett å skaffe finansiering til innenfor dagens forskningsfinansieringssystem, forteller Gotaas ved UiT.
Nominasjonsprosessen er åpen for alle som ønsker å foreslå kandidater, men selv-nominasjoner vil ikke bli akseptert.
