Prokrastinering og depresjon henger sammen


Professor Frode Svartdal ved Institutt for psykologi påpeker at det er en sammenheng mellom prokrastinering (irrasjonell utsettelse) og stress, angst og depresjon. Hva kan man gjøre for å få bukt med problemet?

Svartdal leder en redaksjonsgruppe i Frontiers in Psychology for et spesialnummer om New perspectives on procrastination, og arbeider med ledende forskere på feltet i Canada, Tyskland, Nederland og Sverige. I flere forskningsartikler har disse forskerne sett nærmere på prokrastinering, også kalt utsettelsesatferd, og relasjonen til psykiske plager blant norske studenter.

– I stedet for å gå på med krum hals, velger personen å utsette. Den umiddelbare konsekvensen er flukt fra en ubehagelig situasjon, noe som kortsiktig er behagelig, men som på lengre sikt øker stress, forteller Svartdal ved UiT Norges arktiske universitet. 

Det poengteres at ikke all utsettelse er ufornuftig eller irrasjonell. Prokrastinering er utsettelse som er usmart eller lite rasjonell, og er spesielt uheldig dersom det er viktige ting som utsettes. 

Hva er egentlig prokrastinering? Bildet viser tre ulike sider som kan omhandle uheldig utsettelse. Foto: Henriette Leine Wangen

Psykiske plager 

Norske og internasjonale data tilsier at halvparten av studenter utsetter gjøremål for ofte. Bakgrunnen for å se på relasjonen mellom prokrastinering og psykiske problemer, er at hver femte student rapporterer alvorlige psykiske plager. I tillegg viste Tilstandsrapport for høyere utdanning 2016 at kun 40 prosent av bachelorstudenter fullfører på normert tid.

– Tanken bør være at utdanningssystemet skal skape motivasjon og engasjement, ikke det motsatte, tilkjennegir professor Svartdal. 

Det poengteres i forskningen at prokrastinering ikke har noe med evner eller intelligens hos studenten å gjøre. Manglende studieferdigheter på sin side, kan være utslagsgivende, siden mange studenter starter studiene med mangelfulle studieferdigheter. 

Les mer: Studieferdigheter 

Uvaner 

Det fremkommer at fenomenet, psykologisk sett, er et uttrykk for impulsivitet. Dette kan blant annet innebære at studenten, i dette tilfellet, mangler styring til de mål som ble satt i forkant av et gjøremål. Forskningen slår fast at prokrastinering ofte kan hemme læringsmuligheter, fordi planer ikke implementeres i handling. På denne måten kan også begrepet forstås som en uvane en person ofte ønsker å bli kvitt. Ved å sammenligne studenter med andre jevnaldrende i arbeid, viser forskning at studenter prokrastinerer i større grad. Forskningen tilsier også at slik atferd er vanligere i dag enn tidligere. 

– Dette har sammenheng med flere forhold, kanskje spesielt at vi oversvømmes av fristelser til å gjøre andre til enn å arbeide med faget. I Norge er det dessuten slik at alle kan studere hvis de vil, noe som gjør at mange starter noe de ikke har gode forutsetninger for å klare.

– Konsekvensen av dette kan være at studenten møter veggen, forteller Svartdal. 

Kan kobles til depresjon 

Stadige utsettelser fører til opphoping av arbeid, og fører dermed til stress. Konsekvenser som tidspress og skippertak øker risikoen for sykdom. Videre kan dette gi studenter ringvirkninger som negativ, kritisk og dømmende selvoppfatning. Depresjon på sin side, kan vise seg som redusert tiltakslyst og kan derfor direkte disponere for prokrastinering. Dette er angivelig et gjensidig forhold, siden også prokrastinering virker å gi utslag i depresjon.   

Spørsmålet er dermed om det finnes noen sammenheng mellom prokrastinering og depresjon?

– Ja, litteraturen rapporterer om en moderat sammenheng, noe vi også har sett i våre data. Det mest interessante er kanskje at prokrastinering kan være en mekanisme folk tyr til i møte med vanskelige utfordringer, og at dette kan kobles til at man trekker seg tilbake, blir mindre sosial, våger mindre og så videre, sier Svartdal.  

I Store norske leksikon i et innlegg om studieferdigheter skriver Svartdal at sosial aktivitet står sentralt i en veldokumentert metode for å forebygge og redusere depresjon, såkalt Behavioral Activation for Depression. Forenklet sagt, innebærer denne modellen at personen aktiverer seg ved å delta i ulike sosiale sammenhenger, og på denne måten øker sannsynligheten for positive opplevelser og erfaringer.

Konkrete tiltak 

Svartdal mener at irrasjonell utsettelse eller prokrastinering ofte er mer et symptom enn en årsak. 

– Det å utsette viktige ting, i faglig sammenheng, fører ofte til at oppgavene hoper seg opp. Grunnen til at studenter utsetter, henger tett sammen med at det de gjør kan oppleves kjedelig, vanskelig, truende eller endeløst, sier han.   

Forskningen viser at et slikt problem ofte fører til at studenter faller av i sin utdanning. Likevel finnes det et konkret tiltak som kan forebygge negative konsekvenser. 

– Det viktigste er at man etablerer gode arbeidsvaner med en plan for semesteret. Ved å dyrke det sosiale samværet i studiesituasjonen, er det også større sjanse for at man blir motivert nok til å følge planen man har lagt opp til, sier professor Svartdal. 

Økt kunnskap hos studentene knyttet til prokrastinering, er også et mulig tiltak for å forebygge og redusere problematikken.   

 
På Twitter   #norgesarktiske
Skip to main content