12 tips for å lykkes på universitetet

27.07.17 Henriette Leine Wangen

Mange studenter opplever overgangen fra videregående til universitetet som noe røff. Professor Frode Svartdal ved Institutt for psykologi ved UiT Norges arktiske universitet gir deg forskningsbaserte tips for å lykkes som student på universitetsnivå.

1. Planlegging 

– På universitetet er det større frihet enn i den videregående skolen – du velger fag, sammensetningen av fag, du velger om du skal gå på forelesninger eller ikke. De studentene som er ustrukturerte eller impulsive, kommer til å få det vanskelig med studiene, mener Svartdal som blant annet forsker på prokrastinering (utsettelsesatferd) og læringspsykologi. 

Det finnes en sammenheng mellom det å planlegge og det å utsette gjøremål, ifølge professoren.

– De som utsetter, er også ofte dårligere til å planlegge arbeidet sitt. Grunnen til at man utsetter er som regel at man har planlagt for dårlig før man startet. Dette fører også ofte til såkalt ”skippertaksarbeid”.

Prokrastinering: Dette fagbegrepet beskrives ofte som utsettelsesatferd; "Skal jeg lese dette kapittelet nå eller senere?" Foto: Henriette Leine Wangen

2. Leseplan

Svartdal påpeker viktigheten av det å lage seg en helt konkret leseplan, som følges gjennom semesteret.

Hvordan leseplanen konstrueres er sterkt avhengig av faget.

– Noen fag er svært strukturerte, andre er ustrukturerte. Noen studenter leser raskt, mens andre leser sakte, så dette må tilpasses ditt eget tempo, slik at du vet at du har kommet gjennom det du skal i løpet av semesteret.  

Jevnt arbeid over tid er nødvendig om du skal gjøre det godt på eksamen og få god innsikt. Dette kan gjøres ved å dele inn leseplanen i kapitler, temaer eller seksjoner i planleggingsfasen.  

– Skikkelig forståelse krever at du leser pensum grundig, legger han til.

3. Gode arbeidsvaner 

– Det å lage gode arbeidsvaner er viktig, men hva som passer den enkelte student er individuelt, sier professoren. 

Gode resultater på eksamen viser seg å være tett knyttet til innsatsen vedkommende har lagt ned i forkant. Forskning viser også at på morgenen eller på dagen, etter en god natts søvn, er man mer opplagt. Dette til tross for at noen hevder at de leser best på andre tider av døgnet.

– Her er det viktig å følge den enkle logikken; har man sovet godt, er man i stand til å arbeide godt, forenkler han. 

4. Innsats 

Forskning viser altså at gode eksamensresultater oftest gjenspeiler den innsatsen som er lagt ned. 

– Derfor er innsats viktigere enn ”talent” for faget eller intelligensen til studenten. Innsats på sin side, innebærer også en stor grad av tålmodighet, og det kan man trene på over tid.

Betyr dette at selv om man ikke var en av de flinkeste på videregående, så er det mulig å arbeide seg god ved hjelp av innsats på universitetsnivå?

– Absolutt, mener Svartdal.

Han anbefaler alle studenter å lese om såkalt growth mindset som er en måte å tenke på som fremmer endring i tankevirksomhet, siden et slikt tankesett kan ha positiv effekt på ulike former for prestasjon eller eksempelvis karakterer.

Les mer: "Growth mindset"  

5. Studieteknikk 

Det som fungerer aller best, ifølge professoren som blant annet forsker på læringspsykologi, er å teste seg selv under lesingen.

– Det er lurt å gjøre dette for å sjekke om man har forstått det man har lest. Dette kan innebære å svare på spørsmål, skrive om det, lage en fremvisning om et tema/teori eller det å bli hørt av en annen.

6. Prioriter studierelaterte aktiviteter  

Det å være student kan på mange måter sammenlignes med en jobb.

– Jeg anbefaler at studenter i stor grad prioriterer studiet sitt i tiden som student, heller enn ferier, arbeid og sportsaktiviteter, sier Svartdal. 

7. Samarbeid

Det å samarbeide i interaksjon med andre medstudenter, ved å arbeide sammen i kollokvier, på seminar, i undervisning og så videre danner god grobunn for læring. 

– Det å være sosial med andre studenter er veldig viktig for å nå et viss nivå. I det lange løp er det sosiale viktig for prestasjonene, og forskning viser at det å sitte hjemme mer enn på universitetet, ofte fører til utsettelser.

– Det er fort gjort å gå glipp av en god del informasjon om man ikke er på universitetet, påpeker professor Svartdal. 

8. Sørg for tilbakemelding

– Min erfaring er at om du våger å være frempå, kommer du raskere i gang. Dette kan eksempelvis innebære å holde et fremlegg eller å delta muntlig, eller rett og slett spørre om tilbakemelding på arbeid oftere, forteller professor Frode Svartdal.   

 9. ”Å være på hugget”

Det å være student er en læringssituasjon, og skal man lære må man være ”på hugget”, mener Svartdal. For å lykkes med studiene, er påvirkende faktorer som motivasjon, dagsform, trivsel og sosial støtte viktige faktorer.

–  Du er ikke alene om du føler at det er litt rotete i starten; de fleste opplever semesterstart som litt kaotisk, siden det er mye nytt, fremmed også videre. Det går over, sier han.  

Det å tilrettelegge egen situasjon, kan også innvirke på dine prestasjoner.

– Det kan være lurt å ta pause fra lesingen før du er ordentlig sliten, siden det da mest sannsynlig er artigere å komme tilbake til arbeidet. Det er egentlig lurt å være på topp når du har pause. Er du svært sliten når du går fra arbeidet, er det lett for at du kommer tilbake til noe som er aversivt eller nedbrytende, belyser han. 

10. Mestringsfølelse

– Det kan være lurt å finne fagstoff du liker og behersker, og bli god på dette siden du da vil oppleve mestring, sier Svartdal. 

11. Utsettelse

Forskning viser at det å utsette arbeidsoppgaver, ofte gir negative ringvirkninger og stress for studenter og andre.

– Ofte når studenter møter utfordringer, utsetter de disse gjøremålene til senere. Kanskje tenker man at det er lettere å forstå dette neste uke. Dette fører likevel til at man må ta det igjen uken etter. Jo mer man utsetter, jo verre bli konsekvensene, forteller Svartdal.  

– Det fører bare til at man får mer og mer å gjøre, legger han til.

12. Dropp ”multitasking” eller fleroppgavekjøring

Det å utføre flere oppmerksomhetskrevende oppgaver eller ferdigheter samtidig, er svært problematisk, viser forskning.

– Det å lære krever full oppmerksomhet, og driver man med flere ting samtidig, blir det for ressurskrevende, poengterer Frode Svartdal. 

På Twitter   #norgesarktiske