Bedre enn verdens beste bok?

80 litteraturforskere kommer denne uken til UiT for å diskutere om verdens beste bok er 400 år gammel og har en helt som snakker norsk.
Davenport, Randi Lise
Publisert: 26.06.17 00:00 Oppdatert: 26.06.17 12:57

Miguel de Cervantes skrev Don Quijote, som mange i dag mener er verdens beste bok. Selv mente han at hans aller siste verk, Persiles og Sigismundas prøvelser, en nordlig historie, var hans beste. Nå kommer forskere fra hele verden til Tromsø for å diskutere om han hadde rett. Det finnes ikke noe ”autorisert” portrett av Cervantes, bildet er malt av Juan de Jáuregui.
Boken Persiles og Sigismundas prøvelser, en nordlig historie, kom ut i 1617 og ble en umiddelbar salgssuksess og ble oversatt til mange språk. Den er fortsatt ikke kommet ut på norsk.
Randi Lise Davenport, førsteamanuensis spansk litteratur, Institutt for språk og kultur, UiT Norges arktiske universitet, inviterer alle Cervantes-interesserte til å komme på konferansen, som starter ved UiT tirsdag 27. juni. Hovedspråket vil være spansk, men flere bidrag vil også være på engelsk.

Med romanen Don Quijote skrev han seg inn i verdenslitteraturen. Selv mente Miguel de Cervantes at mesterstykket sitt var en bok fra Arktis, hvor helten snakker norsk.
Da Don Quijote kom ut for 400 år siden, endret den litteraturhistorien for alltid. Den ble det endelige dolkestøtet til samtidens populære ridderromaner, og siden har den vært romansjangerens skattkammer for både lesere og romanforfattere. For noen år siden kåret verdens 100 fremste nålevende forfattere boken om «den skarpsindige lavadelsmannen» don Quijote av la Mancha Don Quijote til verdens beste bok.

Seriøs underholdning
Don Quijotes popularitet på begynnelsen av 1600-tallet hvilte på oppfatningen av boka som et komisk verk. Men et verk alle slags lesere kunne le av sikret ikke Cervantes den anerkjennelsen han hele tiden hadde strebet mot, en pall-plass på litteraturens seierspodium, Parnasset.
Parallelt med annen del av Don Quijote arbeidet den aldrende forfatter også med verket som han selv anså som sitt litterære testamente: Persiles og Sigismundas prøvelser, en nordlig historie. Boka kom ut i 1617, året etter Cervantes’ død, og ble en umiddelbar bestselger og oversatt til en rekke språk. Med dette verket lykkes Cervantes i å gjøre en prestisjefylt litterær sjanger fra seinantikken til sin egen, samt tilfredsstille både samtidas teoretikere og lesere.

En nordlig historie
Hvordan verket står seg i dag, skal nå 80 litteraturforskere fra hele verden diskutere på et Cervantes-seminar ved UiT Norges arktiske universitet 27.-29. juni. Boken handler om Persiles og Sigismunda, et kjærlighetspar av kongelig byrd fra øyrikene Thule og Frisland i nord. De er et klassisk heltepar, uendelig vakre og dydige, som etter en rekke prøvelser og lang reise (skipbrudd, pirater, pågående beilere og fristerinner, barbarer, religiøse anfektelser) når målet om ekteskap i Roma. Handlingen er lagt til slutten av 1550-tallet, mens religionsstridigheter preget Europa i kjølvannet av reformasjonen.

Omstridt
Lenge har moderne litteraturforskere lest verket som Cervantes’ ”forsvar” for den katolske posisjonen. Paret reiser fra det ”mørke, barbariske nord” til ”lyset og sannheten i sør”, men dén lesningen er høyst omstridt i dag. Barbariet i romanen er ikke utelukkende representert i nord, og barmhjertigheten i sør. Flere av personene fra nord inkarnerer det kristne barmhjertighetsidealet mens katolske spanjoler, italienere, portugisere og franskmenn viser atskillige brister i sin karakter. Det kulturelle og religiøse mangfoldet, som også inkluderer jøder og muslimer, speiler et tidligmoderne Europa som vi ennå ser gjenskinnet av i dag.

Dyrekjøpte erfaringer
Cervantes hadde selv erfaring med det flerkulturelle Europa. Som soldat i det hjemlige Middelhavet ble han tatt til fange av pirater etter de kristne styrkenes viktige symbolske seier over det ottomanske imperium i slaget ved Lepanto i 1571. Han satt fem år i fangenskap i ”pirathovedstaden” Alger før han ble frikjøpt og kom hjem med atskillig litterært materiale i bagasjen. Men Cervantes begrenset ikke sitt litterære univers til den hjemlige sfære og til områder han selv og hans lesere hadde førstehånds kjennskap til.

Ny litterær geografi
Første del av Cervantes’ siste roman foregår altså i det høye nord. Nordområdene framstod som upløyd fiksjonsmark og en siste fri-sone for fantasien for 1600-tallets europeiske forfattere. Det kunne befolkes med både barbarer og sjømonstre uten å gå på troverdigheten løs. Cervantes balanserer kløktig på grensen mellom fiksjon og virkelighet, både geografisk og litterært. Han var oppdatert på samtidas sjøreiser mot nord og benyttet seg flittig av den svenske katolske biskop, Olaus Magnus’ sitt sjøkart over nordområdene (1539) og hans Historien om de nordiske folkeslag (1555). Helten Persiles erfarer både skip innefrosset i isen og skigåing. Og han har altså norsk som morsmål. Som alle «fremstående nordboere» behersket Persiles naturligvis også latin, om enn ikke muntlig spansk særlig godt…

80 forskere fra 18 land
Om ikke Persiles og Sigismunda appellerer til dagens lesere på samme måte som den radmagre ridder don Quijote og den trinne væpner Sancho, så finner dagens litteraturforskere stadig nye innganger til og innsikter i dette svært sammensatte verket. Den internasjonale konferansen «Cervantes i nord» arrangert av litteraturseksjonen i spansk ved UiT Norges arktiske universitet, har derfor vakt voldsom interesse blant Cervantes-forskere. 27.-29.6 samles 80 av dem her i Persiles og Sigismundas hjemtrakter for å diskutere hvorvidt Cervantes hadde rett i at hans litterære testamente er hans nordlige historie.

Live stream
Konferansen er åpen for alle. Hovedspråket er spansk, men åpningsforedraget og enkelte foredrag holdes på engelsk. Se programmet: https://uit.no/om/enhet/aktuelt/arrangement?p_document_id=425500

Deler av konferansen blir også streamet. Tidspunktene er:

Tirsdag 27.6 kl. 9.15-11.15 og 13.15-14.15
Onsdag 28.6 kl. 10.30-11.30
Torsdag 29.6 kl. 14.30-15.30

Her finner du lenken
https://mediasite.uit.no/Mediasite/Catalog/catalogs/Cervanteskonferansen

Davenport, Randi Lise
Publisert: 26.06.17 00:00 Oppdatert: 26.06.17 12:57
Vi anbefaler