Metanproduserende mikrober i magetarmtraktus hos ryper, rein og moskus

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

«Antibeitestoffer» er kjemiske forbindelser som plantene produserer for å unngå å bli spist. Slike antibeitestoffer kan hemme den mikrobielle metanproduksjonen i fordøyelsessystemet hos plantespiserne. Alejandro Salgado Flores har i sitt doktorgradsprosjekt vha molekylære metoder studert

Picture lab Alex.jpg — Foto: Alejandro Salgado Flores

mikrofloraen, og da særlig de metanproduserende mikrobene (metanogener), i magetarmtraktus hos ryper, rein og moskus. Reinsdyr har tilpasset seg lav som næringsemne på vinteren. Laven inneholder mye antibeitestoffer. Hvordan påvirker laven metanogenene i reinen’s fordøyelsessystemet? Kan studier av metanogenene forklare hvorfor reinsdyr på en lavdiett skiller ut mindre metan enn reinsdyr på en grassbasert pelletsdiett? Moskus skiller også ut lite metan når de spiser en fiberrik diett. Hvilke metanogener finner vi i tarmen hos moskus? Og påvirkes mikrobene i rypas blindtarm av dietten?

English summary:

Enteric methane (CH₄) from the microbial fermentation of complex organic polymers, is produced by a specialized group of microbes called methanogenic Archaea – or methanogens. Methanogens play an important role in anaerobic fermentation by removing substrates whose accumulation may lead to the disruption of these anaerobic processes. CH₄ may constitute a potential energy loss for the animal and it can be greatly influenced by the diet. A better understanding of methane-related processes is necessary for a full comprehension of animal’s digestive physiology. However, little is known regarding to arctic herbivores. Our major goal was to expand the knowledge on methanogenesis in arctic herbivores, concretely, Norwegian reindeer (Rangifer tarandus tarandus), muskox (Obivos moschatus), and rock ptarmigan (Lagopus muta), using molecular and bioinformatics tools. We observed that these animals possessed a complex and specialized microbiota adapted to their diets, in some cases housing methanogens that may be linked to low methanogenesis. Possessing such methanogens might result in lower energy losses as CH₄, which may be beneficial in certain conditions, e.g. winter.

Kommisjonen

Veiledere:

Professor Monica Alterskjær Sundset, AMB, UiT
Forsker Dr. Phil Pope, NMBU
Professor Andre-Denis G. Wright, University of Arizona, USA

Bedømmelseskomité:

Førsteamanuensis Jennifer Sorensen Forbey, Boise State University, USA (1. opponent)
Førsteamanuensis Lars Snipen, NMBU (2. opponent)
Professor Mette Marianne Svenning, AMB (internt medlem og leder av komiteen)

Disputasen ble avholdt på engelsk og ble ledet av instituttleder Geir Rudolfsen, Institutt for arktisk og marin biologi

Personlig

Alejandro Salgado Flores was born in Sabadell (province of Barcelona), Spain, in 1986. He obtained his BSc in Biology at the Autonomous University of Madrid (Spain), with a specialization in Microbiology. Flores is interested in the study of microbial communities in gut environments using molecular-based and bioinformatics tools.

6. Kontaktinformasjon.

Navn: Alejandro Salgado Flores

Institusjon/institutt: Institutt for Arktisk og Marin Biologi

Telefonnummer/mobilnummer: 45196851

E-postadresse: sal028@post.uit.no

Evt. webadresse til prosjektet:

Revold, Jens

Publisert: 22.06.17 00:00 Oppdatert: 22.06.17 13:26