Livet under isen i Arktis
Fysisk oceanograf Achim Randelhoff har i løpet av sitt doktorgradsarbeid tilbragt cirka 6 måneder ute til havs, fordelt på 5 ulike tokt i Framstredet og i havområdene nord for Svalbard. Han deltok blant annet på det "berømte" halvårstoktet der R/V Lance ble frosset fast på vel 83 grader nord vinteren 2015. Der målte han næringsinnhold og bevegelse i vannmassene for å finne ut hvor mye næringsstoffer som virvles opp fra dyphavet og gjøres tilgjengelig for mikroorganismer som lever øverst i vannmassene.
Ifølge forskeren er det slik at små organismer, både pante og dyreplankton, som lever under isen får tilgang på næringsstoffer fra dyphavet via vertikal vanntransport.
Randelhoff forklarer at plankton i de øvre vannmasser nyttiggjør seg av næringssalter, dvs. plantegjødsel i vannet som virvles oppover i vannsøyla og at denne prosessen endres med årstidene.
Atlanterhavsstrømmene frakter med seg mye næring og særlig om vinteren når overflatevannet har lav temperatur er det god sirkulasjon vertikalt i vannsøyla, godt hjulpet av høst- og vinterstormer.
-Det var litt overraskende å se hvor effektiv innstrømmingen av næringsstoffer er såpass langt nord om vinteren, forteller Randelhoff.
Lagdeling hindrer transport av næring
Om sommeren derimot kunne han finne en veldig definert lagdeling i vannmassene, mye på grunn av smelting av havis og de store elvene i Sibir. Ferskvannet legger seg øverst i vannmassene og hindrer vertikal transport av salter og næringsstoffer. Så selv om solen bidrar til mer opptak av karbondioksid fra lufta, er det likevel mindre tilgang på salter og nitrater sommerstid, og den totale veksten av plankton begrenses.
Marinbiologen forteller at det er lite kunnskap om akkurat hvor omfattende denne vertikale blandingen av næringsstoffer i de arktiske havområdene er, og hvordan de påvirker opptak av karbondioksid i det marine miljøet.
En rekke alger tar opp karbondioksid fra lufta via fotosyntese. I denne prosessen fjerner de klimagassen CO2 fra atmosfæren og er en viktig faktor i det globale karbonregnskapet. Disse små organismene spises av små dyr som dermed indirekte konsumerer karbondioksid, eller dør, synker og drar det meg seg nedover i vannmassene. De små organismene blir spist av større dyr igjen og karbonet bindes dermed opp i havet i form av biologisk masse.
-Vår forskning er spennende ikke bare med tanke på det biologiske økosystemet, men også i et klimaperspektiv. Vi trenger mye større forståelse for hvordan marine organismers evne til å binde CO2 påvirker den globale oppvarmingen, oppsummerer Randelhoff.
Achim Randelhoff forsvarte sin avhandling 16. mars 2017, oppgaven hadde følgende tittel: “Vertical nitrate fluxes in the Arctic Ocean”. Han var ansatt ved UiT på forskningsrådsprosjektet “Carbon Bridge» i et samarbeid mellom Institutt for arktisk og marin biologi, Polarinstituttet og Institutt for fysikk og teknologi. Han ble veiledet av Arild Sundfjord, Norsk polarinstitutt, Marit Reigstad, Institutt for arktisk og marin biologi, UiT, Ilker Fer, Geofysisk institutt, UiB og Odd Erik Garcia ved Institutt for fysikk og teknologi, UiT.
Les mer:
For sitt gode forskningsarbeid fikk Randelhoff Framsenterets forskningspris for 2016:
Fuglefjellet og Randelhoff vant Framprisene
Prosjektside Framsenteret:
Flaggskip: Havisen i Polhavet, teknologi og avtaleverk
Prosjektside UiT:
Bridging productivity regimes in the Arctic Ocean
Forskningsartikkel i UiT-arkivet, Munin:
Regional patterns in current and future export production in the central Arctic Ocean quantified from nitrate fluxes
