En fremtid sammen for teknologi og helse
Koblingene mellom ingeniørvitenskap, helseforskning og helsesektorens utfordringer var mange og sterke under det åpne UiT-arrangementet, som denne gang tok for seg «Utvikling av våre helsetjenester – utfordringer og muligheter».
Vil mangle folk og penger
Professor Silje Wangberg, institutt for helse- og omsorgsfag ved UiT i Narvik, presenterte et bakteppe der vi lever lengre enn før – og med både flere og sammensatte lidelser. Mulighetene for behandling blir stadig flere og bedre, men samtidig har vi verken folk eller penger til å gi et optimalt tilbud for alle.
- Antallet personer over 80 år kan øke fra 230.000 til 650.000 her i landet innen 2060, påpekte Wangberg.
Den yrkesaktive delen av befolkningen vil bli nesten halvert målt opp mot antall pensjonister. Det vil igjen si at hver tredje 16-åring må velge helsefag om vi skal fortsette med dagens tjenestetilbud.
- Det er vel ikke veldig sannsynlig at det skjer, påpekte Wangberg.
Jobbe tettere sammen
Fremskriving av lokale befolkningstall viser at Narvik kommune står foran et dramatisk fall i antall unge innbyggere – og en ditto kraftig økning i antall eldre. Og selv om kommunen ikke er noen «versting» på statistikken, så vil utviklingen bety utfordringer – og kreve tiltak – også lokalt. Førstelektor Wivi-Ann Tingvoll ved UiT tok blant annet til orde for en tettere samhandling mellom forskningsmiljøene ved universitetet og helse- og omsorgstjenestene i kommunene for å utvikle gode fremtidige løsninger for sektoren. Tingvoll mente det også ville være viktig med økt fokus på forebyggende arbeid i sykehjem og hjemmetjenesten – både når det gjaldt ernæring og måltider, aktivitet og sosiale tiltak.
Må se de pårørende
Førsteamanuensis Gabriele Kitzmüller påpekte at endringer i demografi og tjenester ville kreve mer økt fokus på samarbeid mellom pårørende og offentlige tjenester. Undersøkelser viser at omtrent 100 000 årsverk er knyttet til familiebasert omsorg i Norge. Til sammenligning er det ca 130 000 årsverk i profesjonell omsorg. Samtidig viste hennes egen doktorgradsstudie at pårørende i liten grad opplever å bli sett av aktørene innenfor spesialisthelsetjenesten. De klager også over manglende informasjon og veiledning med tanke på omsorgsoppgaver. Ifølge Kitzmüller må det en holdningsendring til der både pasient og pårørende må sees som mottakere av helsetjenester.
Mer samhandling med forskere
Kommunalsjef Heidi Eriksen Laksaa i Narvik kommune, orienterte om hvordan kommunene jobber med utvikling av helse- og omsorgstjenester. Endrede behov fører til at mer avansert behandling og oppfølging skjer i kommunene, brukermedvirkningen øker, den teknologiske utviklingen gir nye muligheter og det legges opp til mer samhandling med utdannings- og forskningsmiljø. Kommunen jobber med nye måter å organisere og å yte tjenestene på.
Fremtidens e-helse
Tilhørerne fikk også et innblikk i hvordan fremtidens sykehus utvikles. Prosjektleder for Nye Narvik sykehus, Viggo Søderblom, fortalte om en integrert sykehusmodell som legger opp til plass for rusbehandling, psykiatri og somatikk i samme bygg.
Søderblom redegjorde for hvordan den teknologiske utviklingen vil påvirke fremtidens sykehustilbud gjennom for eksempel bruk av kunstig intelligens, sensorer, 3D-printing, genteknologi og velferdsteknologi. Søderblom og UNN ble ønsket hjertelig velkommen til UiT i Narvik for å se på hvordan ingeniørmiljøet jobber med nettopp ehelse-teknologien.
