Sikker bruk av helseopplysninger
Utviklingen av medisinsk kunnskap gjennom forskning har spart mange liv og forbedret vår livskvalitet. Økende bruk av elektroniske verktøy for registrering av helseopplysninger over hele verden, gjør at dette samlet er en unik kilde til informasjon om sykdommer, vaksiner og livstil. Store mengder helseinformasjon lagres i legejournaler, sykehusjournaler, på våre mobile enheter og i diverse spørreskjema. Alt dette er informasjon som med riktig bruk kan bidra til økt kunnskap og ytterligere forbedring av medisinsk behandling. Likevel ønsker vi ikke at hvem som helst skal vite om vår sensitive private informasjon.
Informatiker ved UiT- Norges arktiske universitet, Kassaye Yitbarek Yigzaw, har i sitt doktorgradsarbeid utviklet verktøy som gjør det mulig å analysere store mengder helsedata, men samtidig ivareta kravet til personvern.
Ifølge forskeren finnes det slike verktøy for sikker analyse av helsedata i bruk i dag, men de er lite effektive og har liten fleksibilitet.
-Mitt fokus har vært å lage metoder basert på det vi kaller distribuerte helsedata, altså data fra mange ulike kilder, vi ser for oss at det kan brukes til å analysere digitale data fra både spørreskjema og journaler. I tillegg vil vi at vårt verktøy skal være raskere og kunne håndtere større datamengder enn det som finnes allerede, forteller Yigzaw.
Sensitiv informasjon
Men hvordan kan dere være sikre på at data ikke kommer på avveie?
-Helseopplysningene som ligger på for eksempel sykehus eller legekontor kan ikke flyttes på eller lagres andre steder, så det vi har jobbet med er et verktøy for å ekstrahere statistikk fra mange legekontor og sykehus på en gang, men uten å få med sensitiv informasjon om pasienter og institusjoner.
Yigzaw forklarer at dersom helseforskere ved UNN vil se på eksempelvis influensa i Nord-Norge, så kan hans applikasjon gjøre det mulig å trekke ut tallmateriale fra mange legesentre og sykehus og gi verdifull informasjon som tidligere ikke var tilgjengelig uten å bruke spørreskjema eller manuell innhenting av opplysninger. Forskerne vil da kunne få inn en enorm mengde informasjon som for eksempel kan si mye om utbredelse av sesongens influensa hos den samlede nordnorske befolkning. Men det vil ikke være mulig å koble dette til den enkelte pasient, eller til et legekontor.
Rett i jobb
Yigzaw ble etter doktorgraden ansatt i Nasjonalt senter for e-helseforskning og vil videreføre dette prosjektet som han ønsker skal bidra til ny kunnskap og medisinske fremskritt. Informatikeren forteller at den nye teknikken er testet ut og at det så langt har vist seg mulig å analysere helsedata fra en stor mengde personer, samtidig som ingen får tilgang til informasjon om enkeltmennesker.
Yigzaw har en Bachelor i Electrical Engineering fra Universitetet i Hassawa før han fullførte både en mastergrad og en doktorgrad ved Institutt for informatikk ved UiT-Norges arktiske universitet. Han disputerte 10. januar 2017 og prosjektet ble finansiert av Nasjonalt senter for e-helseforskning, Tromsø Telemedisinske Laboratorium og Forskningsrådet. Hovedveileder under arbeidet var Johan Gustav Bellika, Institutt for klinisk medisin, UiT.
Les mer:
Doktorgradsavhandling: “Towards Practical Privacy-Preserving Distributed Statistical Computation of Health Data”
