Støtter krav om offisiell unnskyldning til NS-barna

28.12.16 Nilsen, Kjetil
Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

- Det finnes ingen tunge argumenter imot å gi de såkalte NS-barna en offisiell unnskyldning, hevder førsteamanuensis Baard Herman Borge, ved Handelshøgskolen UiT i Harstad.

Saken har igjen blitt aktuell, etter at nylig avgåtte justisminister Anundsen tett før jul besluttet at det skulle gjennomføres en kunnskapsinnhenting, og at saken skulle utredes eksternt. Håndteringen er møtt med kritikk fra Ap og SV, da forslag om en offisiell unnskyldning til NS-barna ble fremmet i Stortinget allerede i 2015, i forbindelse med at Norge markerte 70-årsjubileet for freden i 1945.

Førsteamanuensis Baard Herman Borge - her i forbindelse med foredrag på en skolevisning av "Kongens nei" Foto: Kjetil Nilsen/UiT

Baard Herman Borge avla i 2012 sin doktorgrad i statsvitenskap, med en avhandling som nettopp belyser NS-barnas erfaringer fra en oppvekst i fredens og etterkrigstidens Norge. Justisdepartementet har sørget for å skaffe seg et eksemplar av Borges avhandling; «I rettsoppgjørets lange skygger. Andre generasjons problemer i lys av moderne transisjonsteori».

Vet nok om NS-barnas skjebne

- Anundsen uttrykte før jul at det er behov for mer forskning på emnet. Det kan jeg ikke forstå, sier Borge.

- Det er ikke mer å forske på. Vi vet allerede nok om NS-barnas skjebne.  Min studie er bl.a. basert på intervju med over 400 informanter – alle; etterkommere etter NS-medlemmer. Det er et enestående materiale som avdekker barndomsår og oppvekst, sterkt preget av stigmatisering og psykiske problemer i ettertid. En lignende undersøkelse ville være umulig å gjennomføre i dag, fordi mange allerede har falt fra.   

- I studien har jeg sett på hvordan 1. og 2. generasjon etter straffedømte foreldre og besteforeldre preges av rettsoppgjøret etter krigen - helt opp til vår tid. Sosial stempling var utbredt i etterkrigsårene. Fortsatt bærer mange familier skam, sier han.

Borge peker på rettsoppgjøret i Norge skilte seg klart ut i omfang fra tilsvarende oppgjør i andre land. Vi hadde Europas største etterkrigsoppgjør, med 55.000 mennesker dømt for landsforræderi - eneste eksempel i historien på at alle medlemmer i et politisk parti har blitt straffeforfulgt. De fikk all skyld.

Ingen forsoning

- I årene etter krigen var det lite tegn til forsoning. Fordømmelsen ble opprettholdt. Det store flertallet var gode nordmenn – de som ikke var med, falt ut av det nasjonale fellesskapet. Myndighetenes holdning var uforsonlig og svart/hvitt-preget – fundert i en slags «rettferdig harme», sier Borge.

Borges bok "De kalte oss naziyngel" (2002), baserte seg på hundrevis av intervjuer av NS-barn. Foto: xxx

- Regjeringen Gerhardsen diskuterte f.eks. i 1946 - i fullt alvor - et forslag om å konfiskere radioene til alle tidligere NS-medlemmer. Få eller ingen samfunnstopper den gang manet til forsoning, viste noen form for storsinn, eller minnet om at barna måtte ivaretas.

- Mange lider fortsatt, og vil nødig at «familiehemmeligheter» skal komme fram. De lider på en måte som er usynlig for oss andre, og mine undersøkelser viser at etterkommere bærer på den samme erfaring – enten de er barn av NS-papirmedlemmer eller NS-eliten.

NS-barnas skjebne har mange fellestrekk med de såkalte tyskerbarna, som fikk en offentlig unnskyldning fra daværende statsminister Bondevik i nyttårstalen i 2000, påpeker Borge.

Valgte å se en annen vei

- Anundsen mener at en offisiell unnskyldning bør ha sammenheng med feil begått av det offentlige, og stiller spørsmål ved om det for NS-barnas del er en tydelig nok kobling til myndighetenes ansvar. Men det er ingen tvil om at norske myndigheter i etterkrigsårene valgte å se en annen vei enn på uretten som NS-barna ble utsatt for – ofte begått av myndighetspersoner som prester og lærere, understreker Borge. 

Biskop emeritus Finn Wagle er blant dem som har engasjert seg for at NS-barna skal få en offisiell unnskyldning. Han har i en årrekke vært en kirkelig talsmann for forsoning mellom NS-barna og storsamfunnet. Til avisa Vårt Land ba han før jul om at Solberg-regjeringen nå bør få opp farten i denne saken: 

-  Nye utredninger tar tid. Det vi vet i dag om hvordan NS-barna ble behandlet er tilstrekkelig til at man kan gi en offisiell unnskyldning, slik den man har gitt tysker-barna. Vi har nemlig dårlig tid. NS-barna blir stadig færre, minnet han om.

På Twitter   #norgesarktiske