Samer på utstilling
Arkeolog Cathrine Baglo ved Tromsø Museum – Universitetsmuseet har skrevet en doktorgradsavhandling om temaet. Tirsdag sitter hun foran publikum i en sofa på Riksarkivet i Oslo for å fortelle mer om funnene i avhandlingen.
- I avhandlinga utfordrer jeg oppfatninga om at dette bare var et overgrep gjennom en detaljert kartlegging av de samiske deltakerne og deres utstillere. Et langt mer nyansert bilde av motivasjoner, erfaringer og maktforhold framtrer, sier Baglo.
På postkortbildet ser du en gruppe sørsamer fra Frostviken på utstillingsreise i Sør-Sverige på 1890-tallet.
Ny utstilingspraksis
I løpet av 1800- tallet vokste det fram en ny utstillingspraksis i den vestlige verden. Representanter for fremmede folkeslag, og det man etter hvert skulle begynne å tenke på som primitive mennesker, ble brakt til Europa og Amerika hvor de opptrådte med sitt hverdagsliv for de besøkende. Også samer ble involvert i denne utstillingspraksisen. I løpet av årene 1822-1934 (1950) deltok flere hundre. Disse utstillingene er ofte blitt sett på som et utelukkende negativt fenomen.
Stereotypier?
- Det er antatt at deltakerne ble ensidig utnyttet, at de ikke visste hva de hadde begitt seg ut på, og at de gjennom utstillingene kun bidro til å skape eller opprettholde stereotypier om seg selv og egen kultur. I denne avhandlinga utfordrer jeg denne oppfatninga gjennom en detaljert kartlegging av de samiske deltakerne og deres utstillere, slik at et langt mer nyansert bilde av motivasjoner, erfaringer og maktforhold framtrer, sier Baglo.
Tirsdag kveld kl. 18 sitter hun altså i en sofa på Riksarkivet for å samtale om samer på utstilling. - Arkiver kan bidra til en annen, mer positiv forståelse av utstillingene, sier Baglo, som kommer med en bok om emnet etter nyttår.
Les om arrangementet på Riksarkivet
Arrangementet blir strømmet. slik at dere som ikke har fysisk mulighet til å være med kan se på.
