Omtrent halvparten av rekvisisjoner fra leger er mangelfulle
Foto: www.colourbox.com
Sykehusene får inn tusenvis av biologiske prøver, tatt av leger i det ganske land. Bak hver av disse prøvene er det en bekymret pasient som ønsker svar på sin helsetilstand. Da er det bekymringsfullt at prøvene som sendes inn til analyse har mangelfulle opplysninger.
– I verste fall blir analysene feil, sier medisinstudent Andreas Haldorsen ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT.
Overraskende funn
I sin fordypningsoppgave gjorde han noen overraskende funn da han så på rekvisisjonene som kom inn til Avdeling for mikrobiologi og smittevern ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).
– Jeg tok for meg 306 rekvisisjoner, og 46 prosent av disse var mangelfulle. Ofte var ikke prøvene merket med hva det var som var sendt inn, og heller ikke hvorfor prøvene var sendt til analyse, forteller Haldorsen.
Hvor på kroppen er prøven tatt?
Han mener det er sterkt beklagelig at leger i tillegg slurver med å oppgi hvor på kroppen prøvene er tatt.
– Det er jo stor forskjell på bakteriekulturen på kroppen. Er prøven tatt i munnhulen eller i nesa?
Viktige prøver blir liggende
Ifølge Haldorsen har leger strenge retningslinjer for hvordan biologiske prøver skal merkes før de sendes inn til analyse. Disse rekvisisjonene har en mal, og slurv fører til at prøver, som skulle gå raskt å analysere, blir liggende.
– Det blir jo mye ekstraarbeid for bioingeniørene som skal analysere prøvene. De må ringe legene og prøve å oppklare, og i verste fall tar dette så lang tid at pasienten må innkalles til ny prøve. Tid en pasient ikke har dersom helsetilstanden er alvorlig.
Foto: Elisabeth Øvreberg
Går utover pasientsikkerheten
Noe av det Haldorsen fant da han så på rekvisisjonene var at:
- 10,5 prosent av rekvisisjonene manglet kliniske opplysninger (hvorfor prøven var tatt)
- 19,8 prosent av sårprøvene var uten angitt prøvelokalisasjon (hvor på kroppen prøven er tatt)
- 12,7 prosent manglet ønsket analysemetode
– Dette kan i verste fall gå ut over pasientsikkerheten. Vi må ta lærdom og finne årsaken til at rekvisisjonene er så mangelfulle, konstaterer han.
Veldig stor prosent
Sjefsbioingeniør ved UNN, Kristin Helene Hauan, bekrefter at Avdeling for mikrobiologi og smittevern får inn mangelfulle prøverekvisisjoner.
– Men at hele 46 prosent har mangler, det visste jeg ikke, sier hun når hun får presentert resultatene til Andreas Haldorsen.
– Vi har klare regler og prosedyrer på hva vi gjør når rekvisisjonene er mangelfulle, betrygger hun, og legger til at de akutte og alvorlige prøvene er godt ivaretatt.
– Det er derimot mange blodprøver som mangler diagnosen til pasienten. Det er avgjørende å vite slikt for å gjøre en riktig analyse, og dette informerer vi legene om.
Sår fra skrubbsår eller operasjon?
Hauan forteller at de også opplever at sårprøver blir sendt inn med mangelfulle opplysninger.
– Vi får vite at prøven er tatt fra et sår på magen, men ikke om det kommer fra et operasjonssår, og slik informasjon er viktig.
Det samme gjelder når de får inn prøver som kun er merket med sår på et kne. Er det et operasjonssår, et skrubbsår, eller et sår som har vært i kontakt med jord?
– Heldigvis er de elektroniske rekvisisjonene vanskelig å slurve med. Da må man fylle ut alt for å få sendt prøven inn til oss, avslutter Hauan.
Les også: Utviklet dataprogram for å oppdage føflekkreft
