Et stort løft for arktisk forskning


UiT Norges arktiske universitet og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) samler kreftene innenfor arktisk forskning i en ny samarbeidsavtale.

Anne Husebekk og Gunnar Bovim inngår en samarbeidsavtale mellom UiT og NTNU. Her er de ved UiT sitt forskningsfartøy "Helmer Hanssen".
Anne Husebekk og Gunnar Bovim inngår en samarbeidsavtale mellom UiT og NTNU. Her er de ved UiT sitt forskningsfartøy "Helmer Hanssen". Foto: Karine Nigar Aarskog

– NTNU og UiT har overlappende satsingsområder innen forskning på teknologi, energi og klima, bærekraft, helse og velferd. Faglig sett utfyller vi hverandre, og det gjør det naturlig å samarbeide, sier UiT-rektor Anne Husebekk.

Det særskilte fokuset i samarbeidsavtalen er arktisk teknologi, et samarbeid som vil styrke Norge som polarnasjon.

– Samarbeidsavtalen – og de prosjektene som denne resulterer i – er et løft for arktisk forskning i en periode hvor klimautfordringene står i kø. Samtidig er energi og miljø, teknologi og ikke minst havet satsingsområder som den norske regjeringen er opptatt av, sier rektor ved NTNU, Gunnar Bovim.

Etter hvert som nye områder i Arktis blir tilgjengelige, blir forskning i disse områdene stadig mer viktig.
Etter hvert som nye områder i Arktis blir tilgjengelige, blir forskning i disse områdene stadig mer viktig. Foto: Karine Nigar Aarskog

Drar nytte av hverandre
Han trekker fram at NTNU er et nasjonalt tyngdepunkt når det gjelder teknologisk forskning og utdanning.

– Det er i Norges interesse at NTNU bidrar i styrkingen av arktisk teknologi som felt ved Nord-Norges største universitet, men på en slik måte at vi ikke unødig dublerer kompetanse eller kostbar forskningsinfrastruktur, sier Bovim.

UiT har for eksempel fartøysressurser for arktiske farvann som NTNU har nytte av. Motsatt har NTNU tunge forskningslaboratorier som UiT bør kunne dra nytte av.

Samarbeider i polarnatta
En delegasjon fra NTNU besøker onsdag og torsdag denne uka Tromsø og Sommarøy for å signere avtalen og diskutere innhold og videre samarbeid med ledelsen ved UiT, samt å dele fusjonserfaringer. Fagmiljøer og -personer ved de to institusjonene samarbeider allerede godt i flere sammenhenger. Ikke minst innen marinbiologi og undervannsteknologi, sensorsystemer og fjernmåling. Et godt eksempel er samarbeidet på Svalbard om utforskning av biologisk liv i havet i mørketiden, som blant annet har resultert i utstillingen ”Polarnatt”.

Les også: Et sort hull fullt av liv

– Kombinasjonen av kompetanseområder gjør oss veldig sterke. NTNU har unik kompetanse på teknologi, mens vi har en unik kompetanse på Arktis og marine økosystemer i nord. Samlet gir det oss helt andre muligheter enn hvis vi skulle jobbe hver for oss, sier professor i arktisk og marin biologi ved UiT, Jørgen Berge. 

Geir Johnsen (t.v.) og Jørgen Berge har samarbeidet på flere arktiske tokt allerede.
Geir Johnsen (t.v.) og Jørgen Berge har samarbeidet på flere arktiske tokt allerede. Foto: Øyvind Ødegård

Han bruker årets Polarnatt-tokt på Svalbard som eksempel, da også en delegasjon fra NTNU deltok. Forskerne skulle, med utgangspunkt i forskningsskipet "Helmer Hanssen" blant annet filme og fotografere en fotostasjon som har stått i Kongsfjorden siden 1980. Stasjonen er bare synlig ved noen små bolter, på størrelse med en lillefinger, som stikker opp fra havbunnen, og forskerne hadde et område på rundt 300 meter å lete i. Selv om de kjørte nærmest i blinde, klarte de å styre en undervannsrobot til fotostasjonen.

– Det var et resultat av teknologien og kjennskapen til biologien og området. Vi og NTNU er gjensidig avhengige av hverandre, sier Berge.

Senter for fremragende forskning
NTNU har to sentre for fremragende forskning, AMOS og SAMCoT, som samarbeider med tilsvarende sentre i Tromsø, som CAGE og CIRFA. NTNU er også partner i ARCEx (nasjonalt senter for arktisk petroleumsforskning), der UiT er vertskap.

Gunnar Bovim er rektor ved NTNU.
Gunnar Bovim er rektor ved NTNU. Foto: Thor Nielsen/NTNU Info

– Dessuten er vi sammen i den store nasjonale forskningssatsingen "Arven etter Nansen" og i flere store programmer og prosjekter innen biologi og økologi gjennom Norges forskningsråd, sier Husebekk.

Nå har også Jørgen Berge og noen av hans kolleger inne i en søknad til Norges forskningsråd om et nytt senter for fremragende forskning, der NTNU blir en viktig samarbeidspartner. Blant annet er biologiprofessor Geir Johnsen ved NTNU tiltenkt en ganske sentral rolle. I tillegg er planen at AMOS-direktør Asgeir Johan Sørensen skal sitte i styret i det nye senteret.

Søknadsfristen var 25. mai, og det blir klart i desember om de blir blant de ti sentrene som får finansiering. 

Les også: 34 sentre går videre til andre runde

Vil styrke Unis
Begge institusjonene har felles interesser i å videreutvikle Universitetssenteret på Svalbard og deres avdeling for arktisk teknologi. Spesielt når det gjelder rekruttering av norske studenter.

– Arktisk forskning er et område der Norge hevder seg godt internasjonalt, i konkurranse med betydelige forskningsnasjoner som USA, Canada, Tyskland og Storbritannia. Skal vi fortsatt hevde oss, og styrke Norges posisjon, bør vi koordinere oss bedre og samarbeide nasjonalt. Vi må bygge "landslag", der det er mulig og hensiktsmessig, sier Bovim.

I forrige uke signerte UiT en avtale med Norsk Polarinstitutt, som også har et sterkt fokus på forskning i Arktis.

– Tromsø er et knutepunkt for arktisk forskning, og det er viktig for oss å ha et samarbeid med andre institusjoner med et arktisk forskningsfokus. Vi har felles prosjekter knyttet til Polhavet og Barentshavet, sier Husebekk.

Les også: Polarnatt til USA

På Twitter   #norgesarktiske
Skip to main content