Månedens Jurfak’er: Den han vil være?
«Låta E du den du vil vær? er tett produsert, energisk og oser av overskudd» i følge P3 og er en av de mest streama låtene på norsk på Spotify den siste tida. Bandet skal snart signere platekontrakt og ble kåret til «Ukas Urørt» i mai 2016. Bendik har mye å gjøre for tida. Men hva med jusen da? Og Bendik – er han der han vil være?
– Hva gjør du på Jurfak?
– Jeg studerer jus på 4. avdeling.
– Hva er det beste med studiet ditt?
– At jeg lærer meg jus, og får masse lese- og skrivetrening, som vil være nyttig uansett yrke. Jeg liker den metodiske, logiske tenkningen og at man utvikler seg som menneske. Jeg føler at jeg har lært og utviklet meg veldig mye siden jeg begynte på studiet.
– Det var kanskje ikke opplagt at du skulle velge jus? Du kommer fra en ganske kunstnerisk og musikalsk familie, har jeg hørt?
– Ja, jeg liker ikke å gå etter strømmen. Jus var overhode ikke et selvsagt valg i mitt miljø.
– Var det nesten en liten protest?
– Litegrann, kanskje. Jeg vet ikke helt mot hva, men jeg tror nok det. He he. Men for meg er det viktigste å utvikle meg som menneske, og dette er en arena å gjøre det på.
– Har du en yndlingsbok gjennom tidene?
– Ja! Den heter Mengele Zoo, av Gert Nygårdshaug. Den har liksom blitt «min» bok. Jeg har lest den og resten av trilogien som hører til tre ganger nå. Jeg liker så godt spenningen og universet han lager, og det var veldig mange nye tanker i den, for en ungdom fra Lofoten.
– Bruker du buss, bil, beina eller sykkel til jobben?
– Jeg tar buss primært, og beina sekundært. Unntaksvis bruker jeg sykkel, men den er ødelagt nå.
– Spiser du fredagstaco? Og hvis ikke, hva spiser du en kveld du skal kose deg?
– Jeg spiser ikke fredagstaco. I alle fall ikke på fredager. Jeg har ikke et sånt liv at jeg klarer å planlegge sånne ting. Men jeg er veldig glad i å lage mat. Jeg bruker ofte det jeg har i kjøleskapet, og kan finne på å lage alt fra grøt til curry.
–Er det noe du tror mange ikke vet om deg? Hva gjør du på fritida for eksempel?
– Jeg maler og tegner. Jeg liker å tegne absurde ting og arkitektur. Jeg tegner mye rare mennesker og veldig mye karikaturer.
– Oi, så lærerne bør passe seg?
– Ja, absolutt! Jeg har også to onkler og besteforeldre som har glassblåseri, og det er veldig gøy når jeg får blåse glass der.
– Og så har du begynt å få en musikkarriere ved siden av studiene?
– Ja, jeg har alltid drevet på med musikk; laga låter og spilt gitar. Men jeg har ikke hatt noe behov for å eksponere det. Inntil for to år siden. Da satt jeg og spilte på gitaren på studentboligen. Jeg husker at jeg bestemte meg. Jeg tenkte at hvis jeg skal drive med dette, så må det bli 100% - ellers blir det ikke sånn som jeg vil. Etter det begynte jeg å jobbe målbevisst. Jeg komponerte musikk, laget låter og spilte hver eneste kveld. Jeg satte meg et mål om at jeg skulle få en låt på radio.
Så ble jeg kjent med Kristoffer (Joel Høe, utgjør en tredel av trioen «Kajander», sammen med Bendik og Sverre Simonsen, red.anm.), som også går på jusen og driver med musikk, og da konkretiserte vi planene om å få ut musikken sammen.
Nå holder vi på å signere kontrakt med plateselskapet Brilliance, og målet vårt er å bli Norges beste liveband.
Jeg må vel innrømme at musikken har første prioritet nå, og at jusen blir litt «på si’» det neste året. Da skal jeg bo i Oslo og satse på musikken samtidig som jeg skal ta noen spesialfag i jus. Men jeg skal gjøre ferdig 5. året og masteroppgaven året etter.
– Hva betyr musikken for deg?
– Budskapene i musikken min er viktig for meg. Det går på tanker man burde gjøre seg; at man skal stoppe opp litt og finne ut om livet er slik du egentlig ønsker.
– Tror du at du vil få bruk for jusen i en musikkarriere?
– Ja, jeg har noen tanker om det. Jeg lærer mye om musikkbransjen nå, og ser at det fins behov i bransjen for jus-kunnskaper. For eksempel i forhold til kontrakter, åndsverksrettigheter, patenter og så videre. Jeg tror absolutt det fins muligheter for å jobbe med jus innenfor musikkbransjen.
Sier Bendik. Han smiler litt beskjedent, men med glimt i øyet, drar hånda gjennom den lange luggen, takker hjertelig for praten og forsvinner ut i det grå maiværet. Men vent litt!
– Bendik! Er du den du vil være? Nå?
Han snur seg; nøler litt. Så smiler han.
– Ja. Og jeg ser lyst på framtiden. Det er vel en god kombo?
