Urfolk har dårligst helse


Fersk forskning viser at urfolk har dårligere helse enn ikke-urfolk. – Noe må gjøres, sier UiT-forsker Ann Ragnhild Broderstad.

Reinsdyr, norske samer
– Denne store studien viser åpenbare utfordringer med helsetilbudene for urfolk globalt, sier leder av Senter for samisk helseforskning, UiT, Ann Ragnhild Broderstad. Hun skal fortsette det internasjonale samarbeidet som ledes av The University of Melbourne. Foto: Lawrence Hislop
En samarbeidsstudie gjort i 23 land, som representerer til sammen 154 millioner urfolk, viser at urfolk har dårligere helse enn ikke-urfolk.

Dette er den største studien som noen gang er gjort på verdens urfolk, og samarbeidsprosjektet har blant annet sett på forventet levealder, spedbarnsdødelighet, utdanningsnivå og fattigdom.

Norske samer med i studien

Helsedata og indikatorer for helsesituasjonen til samer i Norge er også med i studien, gjennom den omfattende befolkningsundersøkelsen til Senter for samisk helseforskning (SSHF) ved UiT, SAMINOR. I tillegg er informasjon om levealder hentet fra rapporten om samisk statistikk fra Statistisk sentralbyrå.

En god indikator på levekår er blant annet levealder, og den verdensomspennende studien viser at det er store forskjeller på forventet levealder mellom urfolk og majoritetsbefolkningen.

1-2 år kortere levealder hos samer

Også i Norge finner vi forskjeller. I Norge lever vi lenge, men innenfor Sametingets virkeområde for tilskudd til næringsliv nord for Saltfjellet (STN-området), er levealder 1 - 2 år kortere enn for befolkningen utenfor dette området.

– STN-området er en erstatningsvariabel for etnisitet, fordi det ikke finnes annet datagrunnlag. Både samer og andre bor i STN-området, men likevel er det grunn til bekymring at man finner forskjell i levealder nettopp her, forteller Ann Ragnhild Broderstad, leder for Senter for samisk helseforskning ved UiT.

Vekker bekymring

Hun mener noe må gjøres med ulikhetene.

– Man skal ikke finne slike geografiske forskjeller, sier hun og forteller at i Australia har aboriginene hele 15 års forkortet levetid i forhold til australiere generelt.
På Grønland lever befolkningen 10 år kortere enn den danske befolkningen.
De oppsiktsvekkende funnene ble nylig publisert i The Lancet, som vil følge studien de neste årene. Både Broderstad og senioringeniør ved UiT, Marita Melhu, har vært viktige bidragsytere til studien, som er den første i sitt slag.

Ikke i tråd med FNs intensjoner

Urfolkstudien, som ledes av Ian Anderson ved The University of Melbourne, viser at urfolk ikke bare har lavere levealder, men også dårligere helse generelt.

– Dette er noe man må ta tak i både på nasjonalt og globalt nivå, sier Broderstad og viser til  FNs bærekraftsmål. FN har vedtatt at verden innen 2030 blant annet skal utrydde all fattigdom, redusere ulikhet i og mellom land, sikre god helse og inkluderende og rettferdig kvalitetsutdanning for alle.

– Det er en lang vei dit, sier Broderstad.

Må få registrere urfolks helse

Men for å klare å endre en slik negativ trend blant urfolk, mener Broderstad at det må bli lov til å etablere helseregistre der man kan registrere om personer er urfolk eller ikke.

– I Norge kan man ikke registrere etnisitet, noe som gjør at vi ikke kan søke på urfolks helse for å sammenligne med majoritetsbefolkningen. Forskningen trenger databaser der man kan gjøre slike viktige søk, poengterer hun.

Hun mener redselen for å registrere personer etter etnisitet er en arv etter 2. verdenskrig.

– Redselen for etnisitet må vekk, vi må videre. For å kunne forbedre helsevilkårene til urfolk, må man kunne registrere ulikhetene. Forskere trenger valide tall, ikke synsing.

Les artikkelen i The Lancet her

Les også: Reinsdyr er like sunt som fisk

På Twitter   #norgesarktiske