Gir seg med undervisning - etter 55 år
Narvik tekniske skole het det den gang Simonsen startet sin lærergjerning. Året var 1960. Du vet året da The Quarrymen ble til The Silver Beats – og så The Beatles, og John F. Kennedy vinner presidentvalget i USA.
SVERGER TIL YOUTUBE
Han begynte som timelærer. Siden har han vært både overlærer, hovedlærer, førsteamanuensis, førstelektor, universitetslektor og rektor. Men nå får det holde, mener hovedpersonen selv. De siste forelesningene i faget teknologihistorie holdt han i fjor høst. Et fag han ellers fikk tilbud om å undervise i etter at han egentlig hadde startet på pensjonisttilværelsen.
Og undervisningsformen den godt voksne Simonsen da valgte, var heller ikke spesielt antikvarisk. Med Powerpoint i bunnen, har han laget og kjørt sine egne multimedieshow for en stor skare interesserte studenter.
– Youtube har vært en fantastisk kilde til å gjøre faget interessant. Handler det om Albert Einstein, legger man for eksempel inn video og tale, sier han til avisen Fremover.
Edinburgh og Ghana
At han skulle velge lærergjerningen, sto klart for Leif selv da han sto fram som bestemann i å undervise i bruk av Hærens sambandsutstyr på befalsskolen på Jørstadmoen. Og med interessen for tekniske fag i bunnen, ble det elektroingeniørstudier ved The University of Edinburgh og videreutdanning ved Imperial College i London. Så ble det universitetsjobb i Ghana – og deretter altså 55 år i en rekke forskjellige roller ved det som i dag er UiT, Norges arktiske universitet, Narvik.
Men nå får det altså være nok, mener Leif selv.
- En gang må man si stopp. Og siden ingen andre gjorde det, måtte jeg gjøre det selv, sier han.
Pioner i datateknikk
Eller stopp og stopp. Han har fortsatt kontorplass på campus. Og nå er det lokalhistorieforskning som opptar dagene til 79-åringen. Kanskje ikke så unaturlig. Leif var i sin tid en av initiativtakerne til og stifterne av Ofoten Museum – og har flere ti-års innsats i å forske på og dokumentere Ofotbanens historie.
Og skal man først oppsummere veteranens virke; i 2007 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Da fikk han blant annet følgende attest:
«I årene 1980 til 1986 var han rektor, og med dette også den første valgte rektoren. Han er en pioner innen undervisning i datateknikk i Norge og har gjort en livslang innsats for teknisk utdanning av elektroingeniører, og spesielt elkraftingeniører, i Nord-Norge.
Simonsen har alltid vært blant de første til å ta i bruk ny teknologi, og han har tatt dette inn i undervisningen ved HiN. Han har mye av æren for høgskolens høye faglige status innen ingeniørutdanning. Simonsen har skrevet mange lærebøker og et utall kompendier om tekniske emner.
HiN var en av de første høgskolene som fikk eget dataanlegg fra Norsk Data i begynnelsen av 1970-tallet, og Simonsen var en av de første som ga undervisning i programmering av datamaskiner. Leif Simonsen har i løpet av sine 43 år i Narvik vært med på å utdanne bortimot 700 elkraftingeniører som er spredt ut over hele landet og også utenfor.»
Og siden har de 43 årene blitt til 55 og de 700 elkraftingeniørene til mange flere.
