Vilje til å dyrke det vakre

09.05.16 Stig Brøndbo
Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

Hvalskjeletter, skjellsand og gamle fiskegarn. Da hagemotene fra kontinentet nådde Nord-Norge, fikk de svært lokale tilpasninger.

På 1800-tallet fikk hagen til kjøpmann Rasmus Skancke på landstedet Bogaas i Tromsø en portal bestående av hvalkjever, som gjorde at stedet ble kalt ”Kvalkjeften” på folkemunne. Foto: Tromsø Museum – Universitetsmuseet

Rundt hagen ligger snøen fortsatt tykk, men innenfor hekken har Charlotte Thorsteinsen i Tromsø assistert våren for å gi blomster, grønnsaker og prydbusker litt starthjelp i april. Foto: Stig Brøndbo

Selv om kalenderen nærmer seg mai trenger våren litt hjelp i Tromsø. I mange hager ligger det fortsatt en halvmeter med snø, men hos Charlotte Thorsteinsen er det snøfritt. Hun har måket hagen og ryddet i hagekassene og blomsterbedene.

– Jeg liker å se at det gror, men sesongen her er så kort at vi må hjelpe litt til, sier Thorsteinsen. Gjennom flere år har hun prøvd seg fram, flyttet på prydbusker for å finne den optimale plasseringen for vær og vind, og hun har fått både avleggere og tips fra nordnorske hageveteraner.

 

Tastetrykk

– I dag er det jo så enkelt. Ett par tastetrykk så kan du la deg inspirere av hvordan folk har det i hagene sine på den andre siden av kloden, og du kan bestille robuste blomsterfrø fra Nepal. Men sånn var det jo ikke før, sier Ingebjørg Hage, arkitekt, professor i kunstvitenskap og en av tre redaktører av boken ”Hager mot nord – nytte og nytelse gjennom tre århundrer”. 

 

Frodig historie

300 år med nordnorsk hagehistorie er samlet mellom to permer av (f.v) Elin Haugdal, Sveinulf Hegstad og Ingebjørg Hage. Foto: Stig Brøndbo

Sammen med kunsthistoriker Elin Haugdal ved Institutt for språk og kultur, UiT Norges arktiske universitet, og Sveinulf Hegstad, historiker og fotoarkivar ved Tromsø Museum, har Ingebjørg Hage samlet 13 artikler og 300 år med nordnorsk hagehistorie mellom to permer. I tillegg til å presentere et hagebegrep som inkluderer landskapsarkitektur, parker og offentlige hager, har redaktørene også tatt med mange tidligere upubliserte bilder som viser en frodig hagehistorie i nord.

– Bildene forteller om kreative løsninger og et stort ønske om å få ting til i løpet av en kort sommer, sier Sveinulf Hegstad.

 

Hvalkjever

Lysthus som i varmere strøk ble bygget for å beskytte mot solen, ble i nord til varmestuer, og hageganger med grus eller olivenkjerner ble til hvite skjellsandstier. Foto: Ingebjørg Hage

Ett av flere interessante funn i arbeidet med boken, er hvordan europeiske hagemoter fikk lokale tilpasninger når de til slutt nådde den arktiske sommeren. Lysthus som i varmere strøk ble bygget for å beskytte mot solen, ble i nord til varmestuer, og hageganger med grus eller olivenkjerner ble til hvite skjellsandstier.

– Folk tok i bruk det de hadde, og flere plasser ser vi at hvalkjever ble satt opp som hageportaler eller at tradisjonelle hagestoler ble erstatte med svære hvalknokler, forteller Sveinulf Hegstad.

 

Praktisk pynt

Ett begrep som blir presentert i boken er stuehagen. Størrelsen og hvor forseggjort den ble, varierte fra kjøpmannsgårdene på handelsstedene til fiskerbondens gård. Men felles var kombinasjonen av nytte- og prydplanter i en og samme hage, noen steder også i samme bed.

– På den måten ble hagen velgjørende både for øyne og mage. Slik er det vel også for mange i dag, sier Ingebjørg Hage. I boken har de tatt med en avisannonse fra 1896 hvor et gartneri reklamerer for salg av ”Sinnets vitaminer”, blomster som gir ”økt sunnhet for kroppen og for sinnet”.

– Både enkeltpersoner og store gartneri sørget for å bringe nye arter nordover, sier Ingebjørg Hage. Boken forteller blant annet historien om britiske Florrie Figenskaug, som for 100 år siden giftet seg med en lokal fiskeeksportør og flyttet til et barskt klima i Torsvåg i Troms. Hun startet med en rabarbrarot og endte opp med en hage så frodig at den ble hyllet i bladet ”Vi selv og våre hjem” i 1938.

– Disse prakthagene ble ofte brukt til rekreasjon på søndagene. Da slappet familien av i vakre omgivelser, sier Ingebjørg Hage.

 

Kombinasjon

Også hos familien Thorsteinsen i Tromsø, er det en flere hundre år gammel hagetradisjon med kombinasjonen nytte, bruk og pynt som legger føringer for hvordan hagen skal se ut. Hagekassene som venter på grønnsakene fra minidrivhuset på terrassen blir bygget en etasje høyere i år for å skåne innholdet for ungenes fotballspill, og i blomsterbedene spretter det allerede opp tulipaner som skal gi hagen farge før gresset er grønt.

– Jeg liker å se at det spirer og synes det er hyggelig å kunne høste fra egen hage. Derfor har jeg funnet grønnsaker og bær som tåler et nordnorsk klima, sier Charlotte Thorsteinsen.

 

Her finner du mer informasjon om Hager mot nord – nytte og nytelse gjennom tre århundrer

På Twitter   #norgesarktiske