Øksemord og sjalusidrap formet Norsk språkhistorie
 |
| Professor Endre Mørck måtte lese seg gjennom mange voldelige beretninger for å kunne kartlegge hvordan reglene for sammensetninger av ord til setninger har endret seg gjennom historien. Foto: Stig Brøndbo |
Syntaks – reglene for hvordan setninger er bygd opp – høres kanskje tørt ut for mange. Men for professor Endre Mørck ved UiT Norges arktiske universitet ble forskningen på syntaksen i det norske språket fra ca. år 200 og fram til i dag fylt med det blodigste alvor.
Svartedauden
– Fram til 1100-tallet har vi bare runeinnskrifter å bygge på. Store deler av den etterfølgende perioden er derimot godt dokumentert, men etter år 1350 kom en periode med svært få skriftlige kilder, sier professor Endre Mørck. Halve befolkningen var akkurat omkommet på grunn av svartedauden, og stort sett det eneste skriftlige materialet som er tilgjengelig mellom 1350 og 1536, er såkalte diplom, det vil si rettskilder som omhandler blant annet nabokrangler, drapstilståelser, vitnemål og offisielle jordoverdragelser.
Tett møte
 |
| Professor i nordisk språkvitenskap, Tove Bull, har skrevet om bruk av andre språk enn norsk i bind II, vært redaktør for bind III og vært med i styringsgruppen for prosjektet som endte opp som fire bind med Norsk språkhistorie. Foto: Stig Brøndbo |
Dermed måtte språkprofessoren lese det som var av tekster for å få en oversikt over hvordan språket så ut på den tiden. Det meste handlet om kjøp og salg av jord, men diplommaterialet hadde også fortellinger om sjalusidrap, en prest som ble drapsmann, grådige munker som utnyttet fattigfolk, og en krangel om språk – som endte med drap.
– Med tanke på å kartlegge syntaksen i denne perioden kom det ikke så mye nytt ut av arbeidet. Jeg fikk bekreftet at måten setningene var bygd opp på, ikke endret seg mye i løpet av disse 150 årene, men det ble jo et tett møte med en historisk periode og en voldsom hverdag, sier Mørck.
Enkeltord
 |
| Helge Sandøy, professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen, har bidratt som forfatter i tre av fire bind. Han har i tillegg vært en av to hovedredaktører for hele verket, og er redaktør for bind I. Foto: Stig Brøndbo |
Da det første av fire bind om Norsk språkhistorie ble lansert ved UiT Norges arktiske universitet mandag, fortalte professoren i norrøn filologi om utfordringene med å kartlegge setningsreglene gjennom bortimot 1800 år.
– I perioden med runeskrift finnes det ofte bare enkeltord, men det finnes mønstre i språket også der. De siste tusen årene har det blitt brukt latinske bokstaver til å skrive norsk, samme typen bokstaver som vi bruker i dag, sier Endre Mørck. Selv om syntaksen i det norske språket har endret seg en god del opp gjennom historien, mener Mørck at reglene for sammensetningen av ord til setninger ikke har blitt færre med årene.
– Vi har et mer muntlig preget skriftspråk nå, og ny forskning viser at det kan være syntaksforskjeller også mellom dialekter. Og selv om vi har fått enklere og færre bøyninger av ord, så har vi fått mer bruk av preposisjoner. Det siste kan være vanskelig for utlendinger som ønsker å lære seg norsk, sier Mørck.
Mønster
 |
| Universitetsbibliotekar ved UiT Norges arktiske universitet, Philipp Conzett, har bidratt til bind I i kapittelet om morfologi. Foto: Stig Brøndbo |
I det første bindet av Norsk språkhistorie er det språkmønstre som er tema.
– Boken følger utviklingen av de ulike delene av språksystemet – fonologi, morfologi, syntaks, ordforråd og tekst – fra urnordisk og fram til i dag, sier Helge Sandøy, professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen og redaktør av den første boken. Han omtaler det fire bind store verket som det første vitenskapelige heldekkende arbeidet om norsk språkhistorie.
Samarbeid
Bokverket ble til som et samarbeid mellom nordiskmiljøene ved norske universitet og høgskoler.
– Målet har vært å skrive et moderne, faglig referanseverk basert på nyere forskning, sier Tove Bull, professor i nordisk språkvitenskap ved UiT, redaktør for bind III og forfatter av en artikkel om bruk av andre språk enn norsk i språkhistoriens bind II. Både bind II og bind IV kommer allerede i løpet av 2016, mens bind III kommer i 2017.
Praksis
– Bind II har fått tittelen Praksis og beskriver sentrale sider av hvordan norsk har vært brukt opp gjennom tidene, pluss andre språk enn norsk som har hatt en plass i det norske språksamfunnet, sier redaktør Helge Sandøy.
Bind III Ideologi handler om språkpolitikk og oppfatninger av og holdninger til språk, mens bind IV, Tidslinjer, tar for seg åtte ulike perioder i norsk språkhistorie, fra den eldste tida (–700) til det moderne Norge (1945–2015).
