Ingeniørstudentene finner løsninger for næringslivet
Formidlingsglede og problemløsning på høyt nivå da ingeniørstudentene presenterte sine næringslivsrettede prosjektoppgaver.
Tradisjonen tro presenterer studentene ved Institutt for sikkerhet og miljø sine bacheloroppgaver, både på en stand og med en 10 minutter muntlig presentasjon. Det er vidt spenn i hvilke faglige oppgaver studentene har gått løs på, de kommende ingeniørene representerer fagretningene automasjon, prosess- og gassteknologi, sikkerhet og miljø og Nautikk.
-Jeg har vært sensor på ingeniørenes prosjektpresentasjoner over flere år, sier Gorm Breimo fra SINTEF Nord AS, -og elevene blir bare flinkere og flinkere, årets presentasjoner holder virkelig et høyt nivå. Breimo er ikke alene om å like det han ser og hører, også dekan Morten Hald smiler fra øre til øre når han beveger seg rundt mellom studentene.
 |
| Marita Kaiander (venstre) og Silje Larsen har foreslått en modell for hvordan overskuddsvarme fra Finnfjord AS kan ende opp som energi i husstander på Finnsnes ( Pål Bergquist og Christoffer Pedersen fra prosjektgruppen var ikke tilstede da bildet ble tatt). Foto: Vibeke Os |
Fjernvarme fra Finnfjord til Finnsnes
I mylderet av studenter, ansatte, plakater, båtmodeller og computeranimasjoner finner vi Marita Kaiander og Silje Larssen. -Vi har jobbet for å finne ut hvordan ferrosilisiumfabrikken Finnfjord AS best kan hente ut sin overskuddsvarme og distribuere den videre til husstander på Finnsnes.
Jentene forklarer at Finnfjord AS ønsker å koble seg på Senja Avfall sitt forbrenningsanlegg, Finnsnes fjernvarme AS. Ingeniørstudentene har beregnet hvor mye samlet effekt som kan hentes ut av fabrikken i Finnfjordbotn og foreslått en modell for sammenkopling. Målet er at energien fra overskuddsvarmen skal overføres til Senja Avfall sitt fjernvarmevann som videre forsyner husstander på Finnsnes med energi.
Nautikkstudentenes nye «leketøy»
 |
| Rodmar Arntsen, Johan Fredrik Røds, Øyvind Haugseggen og Steffen Magne Nilsen har kombinert eksperimentelle data fra bassengforsøk med simuleringer i dataprogrammet Delftship for å modellere hvordan denne båten vil oppføre seg i røft vær. Foto: Vibeke Os |
En meterlang modellbåt står plassert på et bord, -dette er vår nyinnkjøpte testbåt fra England, kan Rodmar Artnsen, Johan Fredrik Røds, Øyvind Haugseggen og Steffen Magne Nilsen fortelle. Testbåten er bygd opp som et lasteskip med lastekammer for flytende væsker og er testet i et lite basseng i kjelleren på Teknologibygget.
-Vi har testet hvordan dette skipet vil oppføre seg når lasten, dvs vekten forskyves rundt i båten og sammenliknet eksperimentelle målinger med datasimuleringer
-Vi har skrevet inn ca 3700 målepunkter i programvaren for å få riktige proporsjoner på datamodellen, punktene er koordinater tatt fra skroget på skipet. Vi har simulert hvordan båten oppfører seg, f.eks hvor mye den krenger når vi estimerer vekstforkyvning. Våre eksperimentelle målinger fra bassenget, der vi har flyttet rundt på vekter i båten, stemmer godt overens med datamodellen vi har brukt.
Ifølge studentene vil de videre studiene sannsynligvis bli mer actionfylt, neste problemstilling er å se på hvordan dette skipet vil oppføre seg med hull i skroget.
-Det blir nok neste års studenter som får glede av det, men en naturlig oppfølger av vårt arbeid er å estimere hva som kan skje med en lekk tankbåt.
 |
| Marte Pedersen, Silje Kroliussemn og Heidi Solli har jobbet med forslag til forbedringer av en varmepumpe på Universitetssykehuset Nord-Norge, UNN. Foto: Vibeke Os |
Optimaliserer varmegjenvinning på UNN
Marte Pedersen, Silje Kroliussemn og Heidi Solli har jobbet med forslag til forbedringer av en varmepumpe på Universitetssykehuset Nord-Norge, UNN. Arbeidet har de utført i samarbeid med Kuldeteknisk AS som i 2013 innstallerte varmepumpen på UNN. Dette anlegget gjør det mulig for sykehuset å gjenvinne energi fra blant annet store kjølesystemer knyttet til instrumentering og forsyne alle vannkraner på sykehuset med varmt tappevann.
-Vi har sett på hele røranlegget knyttet til denne pumpen for å finne ut hvordan UNN kan unngå varmetap. Det er særlig på natten at det går tapt en del energi rundt varmepumpen som da erstattes med varme fra et fjernvarmesystem. Vi fant en blandeventil som skapte litt problemer. Varmt vann fikk ikke slippe inn i systemet når rørene allerede var fulle av lunkent vann som sirkulerte uten å bli brukt. På dagtid tappes mye vann ut av kranene og gir plass til nytt påfyll av varmt vann fra gjenvinningsanlegget, men ikke om natten. Dette vannet som sirkulerte ble derfor kaldere og kaldere og medførte at fjernvarme ble koplet på for å varme opp vannet igjen. Disse forstyrrelsene har vi foreslått løsninger på og laget flere alternative skisser som UNN kan vurdere.
|
|
