Sprøyter inn allergener for å bli kvitt allergi
Saken ble først publisert i kunnskapsmagasinet Labyrint nr. 1 - 2016. (Hvis du vil abonnere på Labyrint kan du sende en mail til labyrint@uit.no)
 |
| SPRØYTER: Dette er behandlingen som skal gjøre livet til en allergiker bedre: Immunoterapi, også kalt allergivaksinering. Behandlingen går ut på å sprøyte inn allergener for å gjøre deg i bedre stand til å takle allergien. Sykepleier Merethe Erga tilbyr vedlikeholdsbehandling i Alta. Foto: Inger Elin Utsi |
– Hei, føler du deg vel i dag? spør sykepleier Merethe Erga når jeg kommer inn på skiftestua på Sentrum legepraksis i Alta.
– Ja da, svarer jeg – slik jeg bør.
Hvis ikke må sprøytene ligge der ubrukte. For frisk må man være for å bli syk. Sprøytene inneholder allergener som undertegnede reagerer kraftig på.
Merethe og jeg har begynt å bli vant til å treffes på arbeidsplassen hennes. Annenhver måned setter hun to sprøyter i meg. Vaksine heter det. Ikke akkurat engangsvaksine, for dette er en vaksinasjonsprosess som kan vare opptil fem år. Riktig betegnelse er spesifikk immunterapi, men oftest kalt allergivaksinering, som er en metode for å kontrollere allergi når vanlig allergimedisin ikke fungerer. Metoden går ut på å få kroppen til tåle allergenet.
– Har du husket å ta antihistamin en halv time før? spør Merethe.
– Ja.
– Vi må måle pef, fortsetter hun og rekker meg apparatet som måler luftstyrken min.
Tre blås og hun har skrevet opp dagens lungekapasitet.
Sjelden behandling i Finnmark
Overlege ved barneavdelingen ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og professor ved UiT Norges arktiske universitet, Roald Bolle, er allergolog og en av landets fremste eksperter på allergi og denne typen behandling. Også han tilbyr behandlingen i Finnmark, henholdsvis i Alta og i Kirkenes, samt i Tromsø. Nylig startet han opp behandlingen av fire nye pasienter i Alta.
 |
|
ØKENDE INTERESSE: Professor ved UiT Norges arktiske universitet og overlege Roald Bolle pendler til Alta og Kirkenes for å tilby Finnmarks befolkning denne behandlingen. Han ser at interessen er økende. Men det er også allergiplagene. Han mener flere burde valgt allergi-vaksinering som behandling. Foto: Inger Elin Utsi |
– Spesifikk immunterapi er en behandling som startet for over 100 år siden. I 1911 kom en artikkel i et veldig anerkjent tidsskrift om dette. En doktor som var veldig allergisk mot gresspollen, begynte å sprøyte inn allergener. Det gjorde at han ble bedre, og han skrev om dette, forteller allergologen, som får flere og flere pasienter med årene. Og det ikke uten grunn.
Ifølge Folkehelserapporten fra 2014 fins det ingen landsdekkende undersøkelse i Norge på antall personer med astma og allergi. Men basert på ulike undersøkelser ser det ut til å være en høy forekomst av astma og allergiske sykdommer i befolkningen, og antallet tilfeller ser ut til å ha økt de siste 20-30 årene. Flere norske studier finner at livstidsforekomsten av høysnue (rhinitt) ligger på omtrent 25 prosent av barn i skolealder, og 30 prosent i puberteten.
– Mange reagerer ikke bare i direkte kontakt, men også indirekte – slik som dyrehår i andres klær. Da blir det så ille at det kan være aktuelt å vaksinere. Det som er hyppigst å vaksinere seg mot er pollenallergi, delvis dyrehårallergi, og de som får alvorlige reaksjoner mot veps- og biestikk. De skal vaksineres. Så det er den harde kjernen man vaksinerer. Og det går stort sett på sprøyter, selv om det finnes tabletter mot gresspollenallergi. I utlandet fins det dråper og tabletter mot andre allergier, forteller overlegen som ukentlig besøker Alta for å behandle pasienter ved Spesialistpoliklinikken.
Når allergitablett ikke hjelper
På skiftestua i Alta har Merethe Erga og fastlege Tone Leinan 12 pasienter de følger opp i dette vaksinasjonsprogrammet. Ved Klinikk Hammerfest er det 20 pasienter. Jeg er en av de som gjerne vil bli friskere. Pollenallergi er en tilstand der immunforsvaret overreagerer på pollen, det vil si støv fra blomster, planter og trær. Disse partiklene ser vi som oftest ikke i lufta. Personlig husker jeg tilbake til alle sommermånedene som har forsvunnet fordi jeg har følt meg i elendig form. En følelse av å ha en forkjølelse og feber hele sommeren. Og hvis jeg skulle ønske å trene litt eller ta en tur i skog og mark, er jeg utslitt og utslått etter turen. Den beste sommeren må ha vært på Nordkapp mens jeg var ung og hadde sommerjobb der. Det var ikke akkurat så mye pollen der. Kanskje fordi det nesten ikke er trær og store gressenger på Magerøya. Som allergiker opplever jeg at folk tror det er bare å ta en tablett så blir man bedre. Men sånn er det ikke.
– Mekanismen er ganske kompleks. For én gruppe allergikere kan klare seg med allergitabletter, så har du en gruppe som klarer seg med både allergitabletter og dråper for øyne og nese, og så har du en enda mindre gruppe som ikke klarer seg med noe. Den gruppen bør få allergivaksinasjon, forteller Roald Bolle.
Merethe fyller sprøyten med væske. Alutard – bjørk står det skrevet på ampullen. Nøyaktig én milliliter fyller hun. Sprøyten setter hun i min høyre arm. Så er det bare å vente en halvtime før neste sprøyte, for å se hvordan kroppen min reagerer. Den andre sprøyten er for timotei. Den kunne jeg for så vidt ha fått i tablettform, men siden jeg må få bjørkeallergenet via sprøyte vardet like greit å gjøre det samme med timotei, altså gresspollen.
Er hage bra for allergikere?
Og det er nettopp gress og trær som avgir mest pollen, forteller professor ved UiT Norges arktiske universitet, Arve Elvebakk. Han er leder for Botanisk hage tilknyttet Universitetsmuseet. Men anbefaler han egentlig hage til allergikere?
– Jeg vil tro man er mer utsatt for pollen av å være ute i naturen enn i en hage. I en hage er det lavt voksende gress, mens i naturen får det stå i fred i enger og dyrker dermed større mengder pollen, forklarer Elvebakk.
En positiv ting er det i alle fall i Nord-Norge: burot-allergi er ikke utbredt.
– Det er mange som er allergiske mot burot. Sørpå er det et ugress, men her nord er det veldig sjeldent å se. Og det er heller ingen som dyrker det, sier han.
Et problem mindre i nord kontra sør, tenker jeg. Hva med sommerferie i utlandet? Slik som ved Middelhavet. Er pollen da et problem?
– Nei, i ferieområder er det ofte ikke så mye vegetasjon. Mye er nedvisnet. Kun hvis man drar i hageanlegg vil man oppleve pollen. Så drar man til de tradisjonelle reisemålene, er man ikke utsatt for pollen, forteller han.
Så sand og strand hele sommeren er kanskje ikke så dumt likevel.
 |
|
POLLEN SPRES: Professor Arve Elvebakk sier man er mer utsatt for pollen i naturen enn i hagen. Pollen fra trær og gress er mest utbredt. Pollen kan spres over store områder med vinden. Foto: Botanisk Hage, Tromsø Museum – Universitetsmuseet |
Krevende oppstart i Finnmark
30. januar 2015 gikk startskuddet. Da måtte jeg starte tidlig på morgenen fra Alta for å rekke timen klokka ti på Klinikk Hammerfest. Tidligere hadde jeg vært i konsultasjon med overlege Pal Ivan. Jeg husker jeg tenkte om det var verdt bryet. Kunne denne behandlingen gi meg bedre livskvalitet, bedre helse og et bedre liv? I sju uker, på en fast dag, måtte jeg kjøre frem og tilbake til Hammerfest fra Alta, 13 mil én vei, for å få sprøyter. Jeg startet min behandling ved sykehuset i Hammerfest. Denne oppstarten kalles oppdoseringsfase. Det er en fase der pasienten får ukentlige injeksjoner med økende allergenmengder. Første gang var det seks sprøyter, tre sprøyter for timotei og tre sprøyter for bjørk. Hver sprøyte med 0,1 milliliter. Uken etter totalt fire sprøyter med 0,2 milliliter. Uken deretter 0,5 milliliter og da kun to sprøyter. Så en opptrapping til 1 milliliter per sprøyte.
 |
|
TÅLMODIGHET: Det har blitt en del sprøytestikk. Og flere skal det bli. Siden denne allergivaksineringen kan ta opptil fem år. Artikkelforfatteren her sammen med Merethe Erga. |
– Det er den dosen du skal ha helt til du er ferdig, sier Merethe som tilrettelegger for den nesten fasen – vedlikeholdsfasen.
– Vi begynte med sprøyter i Alta for fire år siden. Det var så mange pasienter fra Alta som syntes det var slitsomt å måtte dra til Hammerfest for å få sprøyte. Tone hadde jobbet på UNN i Tromsø med dette, så hun ble forespurt om å gjøre det, forteller Merethe, som selv tok både kurs og fikk hospitering på UNN for å kunne sette sprøyter.
For det er en grunn til at man må ha en kunnskap og ikke minst medisinsk beredskap til denne behandlingen. Allergi kan jo som kjent gi et anafylaktisk sjokk som kan være livstruende, siden blodsirkulasjonen kollapser og det blir tungt å puste.
Starter som oftest opp på sykehus
Overlege Roald Bolle pendler også til Alta og Kirkenes for å gi sprøyter og sette i gang slike behandlinger. Han forteller at oppstarten er mest kritisk.
– Problemet er at det kan bli alvorlige reaksjoner dersom man ikke gjør det riktig, eller dersom pasienten er særlig ømfintlig. Derfor vil man først og fremst utføre dette på sykehus. Og hvis det er noen utenfor sykehus som skal gjøre det, så må de ha spesialopplæring. Men de på sykehuset må jo også læres opp. I Finnmark er det slik at de har blitt lært opp i Hammerfest, Kirkenes og Alta. Men når det gjelder de aller første sprøytene i oppdoseringsfasen, så da er det viktig å ha god erfaring på det. Da er det begrenset hvor man kan gjøre det. I Kirkenes ønsker de at man skal gjøre det første en annen plass. Første eller andre gangen. Så overtar de der. Her i Alta har de gjort det lenge fordi allergi lege reiser dit og du har en allmenn praktiserende lege som tilbyr det. Sist jeg var i Alta så startet jeg opp med fire nye pasienter, slik at de slapp å dra helt til Tromsø. Og da slipper man i Alta å reise til Hammerfest alle de gangene, sier legen.
Det var i løpet av 2015 at Roald Bolle begynte med begge fasene i Alta. Da Roald Bolle flyttet til Tromsø i 1978 fantes allerede tilbudet på Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). Selv om han er kjent med behandlingsmetoden og har hjulpet mange pasienter, så mener han at det er et underforbruk.
– Dette er pasienter som har så store plager med sin allergi, at de burde fått vaksine. Likevel får de det ikke. Jeg mener det er mange med pollenallergi som har unødvendige plager, fordi de ikke bruker andre medikamenter skikkelig. Det er så mange pollenallergikere. 20 til 30 prosent av befolkningen har noe plager. Og for mange av disse vil det hjelpe å bruke allergitablett. Er ikke det nok, så kan man supplere med lokalbehandling i nese og øyne. De som heller ikke har effekt av dette, kan ha hjelp av kortison. Men har de så mye besvær at de er nødt til å bruke kortison for å komme igjennom sommeren, da bør de få allergivaksinasjon. Cirka 30 prosent av de som får plager i øyne og nese av pollenallergi, får astma. Og da viser undersøkelser at allergivaksinasjon forhindrer astma. Så derfor kan det være veldig klokt, råder han.
Økt allergi
Halvtimen mellom de to sprøytene er over. Så var det å måle lungekapasiteten igjen før neste sprøytestikk. Men hvorfor får man egentlig allergi og astma? I min familie er vi mange med allergi. Men det trenger ikke bare å være arvelig. Miljø kan også medføre til sykdomsutvikling og forverring. Ifølge Folkehelserapporten kan overvekt og inaktivitet være andre risikofaktorer.
– Årsaken er det mange som lurer på, og man har ikke noe fullgodt svar. Bare mange teorier. Biologisk sett så handler det om arv og miljø. Vi vet at arv spiller en rolle, men allergiene har økt så mye og de arvelige faktorene kan ikke endres på like kort tid. Det betyr at miljø må spille en rolle. Så hvis du har en arvelig tendens for allergi og er utsatt for uheldige miljøfaktorer, da vil det lettere komme, sier Bolle.
Overlegen sier livsstilsfaktorer har noe å si.
– Lever vi for rent, slik at immunforsvaret får ikke nok å jobbe med? Har det med stress å gjøre? Måten vi spiser på? Én ting er i alle fall ganske sikkert; også endring i tannfloraen spiller en rolle for utviklingen av økt allergi. Immunapparatet starter allerede i fosterlivet, men det skjer en sterk utvikling den første tiden etter fødselen. Det ser ut som at det den lille babyen er i kontakt med de første levemånedene, spiller en stor rolle for den forebyggende effekten. Det man gjør nå er derfor å tilføre allergener tidlig, slik som gjennom matvarer. Da får man se om immunapparatet går i en beskyttende retning og ikke i en allergisk retning.
Gode utsikter for pasienter
Merethe er i ferd med å stikke den siste av dagens to sprøyter i armen min.
– Vi har behandlet ferdig flere pasienter i Alta, sier hun.
– Hvor mange års behandling var det man måtte ha? spør jeg.
– Det er en vurdering mellom deg og legen. Men alt fra tre til fem år, svarer hun.
Jeg håper det blir kun tre, men det orker jeg ikke å tenke på nå. Dette er en altfor kostbar behandling til at jeg engang tenker på å slutte. Måtte den bare ha effekt.
– Passer 31. mars for deg? spør sykepleieren.
– Ja, det gjør det, sier jeg.
Merethe og jeg får nok av anledninger til å prate om livet i årene fremover. For hvem vet, kanskje er jeg bra nok om noen år, eller om fire år. I verste fall fem. Men det er vel verdt det. Håpet er jo å leve til man blir veldig gammel, og hvis jeg kan få 40 år med mindre allergiplager, så er hvert sprøytestikk verdt det. Professoren og overlegen har i alle fall gitt meg håp med sine avsluttende ord:
– De fleste blir kvitt sin allergi med behandlingen. Ikke alle, men de fleste. De som ikke blir kvitt det, de vil klare seg med enkle medisiner. Det fins en enda mindre gruppe som behandlingen ikke har effekt på i det hele tatt. Den gruppen kan du ikke plukke ut i dag, men om noen få år kan man nok det. Med andre ord, har man plagene så er det bare å sette i gang og håpe at det går bra, sier Roald Bolle.
 |
|
MEDISIN: Dette er hva som trengs til behandlingen. Sprøyter, pef-måler og ikke minst ekstrakt. Hver vedlikeholdsdose inneholder 100 000 enheter. Noe høyere vedlikeholdsdose anbefales ikke. Dosene logges på minuttet i pasientens journal. Foto: Inger Elin Utsi |
Kilder:
Landsforeningen for hjerte- og lungesyke
Store medisinske leksikon
Nhi.no/pasienthandboka
www.legemiddelhandboka.no
www.felleskatalogen.no
www.helsenorge.no
Norsk Folkehelseinstitutt
|
FAKTA OM ALLERGI: • Allergi er en overreaksjon i immunsystemet. • Allergen er en fellesbetegnelse på stoffer som kan framkalle allergi. Når kroppen, enten gjennom hud eller slimhinner, kjenner igjen allergenet starter en betennelsesreaksjon. • Det fins flere typer allergi; pollen, husstøvmidd, pelsdyr, nikkel, samt allergi mot medisin. • De vanligste allergiske lidelsene er høysnue, eksem, astma og matvareallergi. • Allergi oppdages ved at man får reaksjoner av ting og stoffer som andre ikke merker noe av. Man kan også gjøre prikktest for å fastslå allergi. Hudtest, blodprøver og pustemålinger benyttes til diagnostisere. • Beste medisin er å unngå allergenene. Anthistaminer og kortikosteroider er medisiner som benyttes. Medisinene kan kun lindre plagene dine. • Allergivaksinasjon tilbys dem som ikke får god nok effekt av tradisjonell allergibehandling. • Undersøkelser viser at allergivaksinasjon med injeksjoner (sprøyter) reduserer symptomer i hud, øyne, nese og luftveier i minst seks år etter at behandlingen er avsluttet. |
