Steinkobbe i et Arktis i endring

Klimaendringer, har allerede påvirket dyrelivet i Arktis. Marine pattedyr representerer økologisk variasjon på en god måte og kan dermed bidra til å overvåke endringer i Svalbards økosystemer.

Revold, Jens
Publisert: 22.04.16 00:00 Oppdatert: 29.04.16 10:51

15.april forsvarte Master in Applied Ethology Marie-Anne Blanchet ved AMB offentlig  for ph.d.-graden i naturvitenskap, avhandlingen: "At-sea behaviour of the world's northernmost harbour seal (Phoca vitulina) population in a changing Arctic" 

Klimaendringer, med varmere luft- og havtemperaturer og mindre sjøis, har allerede påvirket dyrelivet i Arktis. Siden marine pattedyr reflekterer økologisk variasjon over store romlige og temporære skalaer, er de ideelle til å bruke for å overvåke endringer i økosystemer. Denne avhandlingen undersøker hvor, hvordan og når steinkobber (Phoca vitulina) fra Svalbard søker næring og hvordan miljøforhold påvirker bevegelsesmønstre. Hovedmålet er å forstå hvordan økning i temperaturen på Svalbard kommer til å påvirke verdens nordligste bestander.

Foto: Ørjan Garfjell

Prosjektet

Seksti steinkobber ble utstyrt med satellittsendere vest for Prins Karl Forland, Svalbard. Selenes kjerneområde på sokkelen er karakterisert av komplekse oseanografiske forhold og intens blanding mellom masser av Arktisvann og Atlanterhavsvann. Dykkeatferden til steinkobbene endret seg med dypere, lengre og færre dykk ettersom Atlanterhavsvann fra Vest-Spitsbergen-strømmen kom inn på sokkelen på rundt 100 m dyp begge vintrene. Disse oppstrømmingene av AW samt endringene i selenes dykkeadferd ble trigget av nordlige og nordøstlige vinder som var de dominerende vindretninger om vintrene. AW brakte antakelig med seg atlantiske fiskearter inn på sokkelen på et dyp selene kunne nå, og de responderte på dette med å dykke ned i disse vannmassene. Det ble imidlertid ingen sterk korrelasjon mellom dykke-parametre og oppstrømmingene som var funnet for ungdyrene.

En ytterligere økning i temperaturene på Svalbard vil antakelig være en fordel for denne lokale steinkobbebestanden. Oseanografiske forhold i WSC representerer hovedkilden til varmt vann som strømmer inn i Nordishavet, og oppvarmingen av disse vannmassene er antatt å øke. Dette gjør at det som skjer i denne regionen er uhyre viktig å forstå varmestrømmene i hele Arktis.

Kommisjonen

Foto: Ørjan Garfjell

Veiledere: 

  • Professor Rolf A. Ims, AMB
  • Professor Kit M. Kovacs, Norsk polarinstitutt
  • Dr. Christian Lydersen, Norsk polarinstitutt

Bedømmelseskomité:

  • Professor Michael Fedak, Nerc Sea Mammal Research Unit, University of St. Andrews, Storbritannia (1. opponent)
  • Professor Andrew T. Trites, Marine Mammal Research  Unit, University of British Columbia, Canada (2 opponent)
  • Dr. Elisabeth Halvorsen, AMB (internt medlem og leder av komiteen)

 Disputasen ble avholdt på engelsk og ble  ledet av prodekan Michaela Aschan. 

Foto: Ørjan Garfjell

Personlig

Marie-Anne Blanchet ble født for 40 år siden i Paris, Frankrike. Hun er utdannet biolog og  har jobbet som sjøpattedyr-trener i 10 år før hun  fyttet til Norge i 2008. Hun er veldig interessert i dyrelivet i Arktis og Antarktis  - og disse miljøene - og hun har jobbet på Norsk Polarinstitutt siden 2011 som forskningsassistent og som stipendiat.

Navn: Marie-Anne Blanchet

Institusjon/institutt: Norsk Polar Institutt

Telefonnummer/mobilnummer: 47951621

E-postadresse: marie_blanchet@yahoo.fr

Revold, Jens
Publisert: 22.04.16 00:00 Oppdatert: 29.04.16 10:51
Vi anbefaler