Tidenes satsing på krigsforskning i nord
 |
| – Trond Mohn har vist stor interesse for den nordnorske krigshistorien og ønsker å bidra til at den blir bedre kjent i en nasjonal historiefortelling om krigen, sier Kjell Kolbeinsen (t.v), styremedlem i Tromsø forskningsstiftelse og venn av Trond Mohn. Leder ved institutt for historie og religionsvitenskap ved UiT, Fredrik Fagertun, er svært fornøyd med Mohns bidrag til forskningen på krigshistorien i nord. Foto: Stig Brøndbo |
– Vi er svært takknemlig for at Trond Mohn igjen bidrar til banebrytende forskning ved UiT. At vi i dag også ble tildelt et stort nasjonalt forskningsprosjekt som skal se på krigen i Norge i et internasjonalt perspektiv, gjør at UiT blir en tungvekter i forskning på andre verdenskrig, sier prorektor ved UiT Norges arktiske universitet, Wenche Jakobsen. Hun mener Norges forskningsråd har gjort en god beslutning og har store forventninger til arbeidet som skal settes i gang.
Annerledes i nord
Mohn bidrar med fire millioner kroner inn i et fireårig forskingsprosjekt som skal ha fokus på krigen i nord.
– Krigen i nord var annerledes enn krigen i sør, og fortellingen om hva som skjedde og den avgjørende rollen nordfronten hadde for utfallet av krigen i Europa, fortjener å bli enda bedre belyst også i den nasjonale fortellingen om andre verdenskrig, mener Fredrik Fagertun, leder ved institutt for historie og religionsvitenskap ved UiT. Det nordlige forskningsprosjektet har utgangspunkt i forskergruppen ”Nordfront til isfront” ved hans institutt, men inkluderer også forskere fra Institutt for helse og omsorg og Norges fiskerihøgskole, UiT.
Glad for å bidra
 |
| Midlene fra Trond Mohn og Norges forskningsråd gjør at nyutnevnt professor i historie ved UiT Norges arktiske universitet, Stian Bones (t.h) og historieprofessor Hallvard Tjelmeland kan fordype seg i norsk og nordnorsk krigshistorie de neste fem årene. Foto: Stig Brøndbo |
Trond Mohn har vist stor interesse for at krigen i nord skal bli mer synlig i norsk krigshistorie.
– Trond Mohn er glad for å kunne bidra til dette viktige arbeidet. Han mener at det som skjedde i nord fortjener mye større plass i nasjonal sammenheng, sier Kjell Kolbeinsen, styremedlem i Tromsø forskningsstiftelse og venn av Trond Mohn.
Det historiske nybrottsarbeidet om krigen i nord er allerede i gang, og flere doktorgradsstipendiater jobber med den nordnorske historien, finansiert med midler fra UiT.
– De fire millionene Mohn bidrar med er avgjørende for videre drift av prosjektet og at fortellingen om krigen i nord kommer ut i bokform om cirka fire år, sier instituttleder Fredrik Fagertun.
Narviksenteret
 |
| Den nye satsingen på den norske krigshistorien blir et samarbeidsprosjekt som inkluderer blant andre Hans Otto Frøland fra NTNU. Foto: Stig Brøndbo |
Det femårige nasjonale forskningsprosjektet har en totalramme på nesten 20 millioner kroner og er i sin helhet finansiert gjennom midler fra Norges forskningsråd. Historieprosjektet er unikt i norsk sammenheng i både omfang og organisering. Prosjektet vil ha sin forankring i det krigshistoriske miljøet ved UiT, men blir et samarbeidsprosjekt som inkluderer Narviksenteret, Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets Høgskole og historiemiljøet ved NTNU i Trondheim.
– Målet med denne bevilgningen er å utvikle kunnskapen om en helt sentral del av Norges historie, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.
– Samarbeidet med de andre krigshistoriske miljøene, samt at vi får begge disse prosjektene samtidig, vil skape en stor gevinst, sier historieprofessor Halvard Tjelmeland ved UiT.
Internasjonalt
Mens det Mohn-finansierte prosjektet skal ha et nordlig fokus på annen verdenskrig, skal det nasjonale prosjektet ha både et nordlig og et nasjonalt perspektiv. Begge prosjektene skal se på norsk og nordnorsk krigshistorie i en internasjonal sammenheng.
Milliongaven fra Trond Mohn føyer seg inn i rekken av andre generøse gaver fra den bergenske forretningsmannen. Mohn ble i fjor utnevnt til æresdoktor ved UiT Norges arktiske universitet, og i begrunnelsen heter det at han fikk utnevnelsen blant annet for sin innsats over mange år som giver av frie midler til norsk forskning. Dette gjør han til en samfunnsbygger og et eksempel til etterfølgelse.
