Hvor mye skal pasienten få bestemme?

31.03.16 Torgunn Wærås
Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

Mens legen setter av noen minutter til pasienten, lever pasienten med sykdommen hver eneste dag. Mange har brukt tid og energi på å finne informasjon, kanskje feilaktig informasjon, så burde pasienten bli hørt?

Marla Clayman fra American Institutes for Research var
invitert av Jurgen Kasper for å holde foredrag i Tromsø.
Foto: Johanne Røe Mathisen 

– Ja, i svært stor grad, mener den amerikanske psykologen Marla Clayman. Hun jobber ved American Institutes for Research, og nylig var hun ved UiT – Norges arktiske universitet, for å holde et gjesteforedrag.

Som eksempel ber hun forsamlingen om å se for seg at en person har blitt påkjørt av en buss rett utenfor UNN. Situasjonen er dramatisk og pasienten blør kraftig. Ettersom dette skjedde rett utenfor sykehuset er hjelpen heldigvis ikke langt unna, og med blodoverføringer vil dette løse seg ganske greit. Imidlertid viser det seg at pasienten er et Jehovas vitne som nekter en slik behandling. Hva gjør man da? Hvem har ansvaret for å ta rett valg?

Finnes en løsning

Ifølge Clayman kan man som regel komme fram til en løsning, men den kan være krevende, risikabel og vanskeligere å finne.

– Den opplagte løsningen ser vi lett, men hva med de løsningene som ikke er fullt så opplagte, mensom  likevel gode løsninger? spør hun.

– En behandling kan være den beste løsningen for diagnosen, men ikke nødvendigvis for akkurat denne pasienten.

Åpenhet er viktig

– Mens legen kanskje setter av noen minutter til pasienten, lever pasienten med sykdommen hver eneste dag. Mange har lagt ned mye tid og energi i å lete opp informasjon. Hvis pasienten føler at hun ikke blir hørt, kan hun komme til å ta valg, som for eksempel å slutte å ta en medisin, uten å fortelle dette til legen, sier Clayman.

– Derfor er åpenhet er viktig.

Hun mener det er et problem at det finnes både gode og dårlige nettsider, og at pasienten ikke nødvendigvis klarer å skille mellom disse to. Mange leger ser nok helst at pasientene holder seg langt borte fra internett, men det kommer neppe til å skje. Når pasienten stiller til timen med ei lang liste med mer eller mindre relevant informasjon, er det en fordel om legen kan gå gjennom denne sammen med pasienten, og begrunne sine meninger.   

Mine behandlingsvalg

Nettopp det at pasientene skal finne god og trygg informasjon har vært viktig for utviklingen av nettsiden «Mine behandlingsvalg». Dette er en nettside for pasienter med objektiv og sikker informasjon om både behandlingsmuligheter og risikoene ved disse. Nettsiden er et samarbeid mellom UiT, UNN og Nordlandssykehuset, og er finansiert av Helse Nord. Foreløpig kan man ikke finne alle sykdommer på siden, men målet er at siden skal bli utvidet til å inkludere flere diagnoser.

– Det er ofte flere enn én behandlingsmulighet. «Mine behandlingsvalg» er et verktøy som skal hjelpe pasienten til å få nok informasjon om sykdommen, og gi muligheten til å tenke over hvilke alternativ vedkommende har, før man tar valget sammen med legen, forteller prosjektleder Anne Regine Lager til iTromsø.no.

Ingen pasienter er like

Clayman mener det kan være en vanskelig balansegang å finne ut hvor mye man skal involvere pasienten. Noen pasienter vil legge alt i legens hender, og ber legen ta avgjørelsen for dem. Legen bør være åpen for å la pasientene delta så lite eller så mye som de ønsker.

– Ansvarsfordelingen trenger ikke være 50/50, sier hun.

Imidlertid mener hun at dette er en prosess som aldri kommer til å bli ferdigdefinert, og samspillet mellom pasienten og legen vil alltid være i forandring.

Les også: Halvparten av oss forstår ikke helseinformasjonen

Les også: Helse på nett - sant og usant

På Twitter   #norgesarktiske