En verden der vi dør av skrubbsår?

15.03.16 Torgunn Wærås

Overforbruk av antibiotika i matproduksjonen kan få dramatiske konsekvenser, mener professor Ørjan Olsvik.

Penicilin ble oppdaget ved et uhell, men har reddet utallige liv.
Foto: colourbox

I løpet av 1700-tallet døde mellom 45 og 60 millioner mennesker i Europa av kopper. Dette ble det en slutt på etter 1776, da Edward Jenner utviklet verdens første vaksine.

– Vask hendene deres! oppfordret Ignaz Semmelweis helsepersonell i 1850. Siden den gang har hygiene i forbindelse med medisinske inngrep reddet utallige liv.

Flere av de store medisinske framskrittene har hatt enorm betydning for menneskeheten. Men den aller viktigste oppdagelsen av alle kom kanskje i 1928, da Alexander Fleming oppdaget penicillin nærmest ved et uhell. Mange allierte soldater under andre verdenskrig overlevde takket være denne nye behandlingen, og i 1945 ble penicillin frigitt til allmuen. Samme år mottok Fleming nobelprisen i medisin, og allerede da spådde han at feil bruk kunne gjøre bakteriene som skulle bekjempes resistente.

Slutten på den moderne medisin

Dødeligheten av infeksjonssykdommer sank dramatisk etter at antibiotika ble tilgjengelig. Tidligere kunne man dø av en infeksjon som spredde seg etter et enkelt kutt i fingeren, mens vi i dag bare trenger en rask pillekur for å bli friske. Men kan det likevel være at vi beveger oss tilbake mot en verden der antibiotika ikke kan hjelpe oss?

Dette er i alle fall noe som bekymrer Dr. Margareth Chan, generaldirektør i Verdens helseorganisasjon (WHO).

– Den post-antibiotiske fremtiden betyr i praksis slutten på den moderne medisin som vi kjenner den. Noe så vanlig som en halsbetennelse eller et barns skrubbsår på kneet vil da igjen kunne være dødelig, var advarselen hun kom med på en konferanse for eksperter for smittsomme sykdommer.

30 000 mennesker dør hvert år

Når bakterier blir resistente mot antibiotika kan de fortsette å formere seg selv om de blir utsatt for stoffet. Verst er det hvis bakterier blir multiresistente, det vil si motstandsdyktige mot to eller flere typer antibiotika.

– Årlig dør 30 000 mennesker i Europa, og like mange i USA på grunn av antibiotikaresistens. – antibiotikumet som burde reddet livet deres hadde ingen virkning, forteller Ørjan Olsvik, professor ved Institutt for medisinsk biologi ved UiT. Fra Asia har vi ingen tall, men det er sannsynlig at dødstallene der er enda høyere. Han mener at disse menneskene dør helt unødvendig.

Lurte seg unna forbudet

Kyllingnæringa har lurt seg unna forbudet mot bruk av antibiotika 
til dyr.
Foto: colourbox.

Den største trusselen vi står ovenfor er antibiotika i matproduksjon. 60-80 % av all antibiotika i verden i dag går nettopp til mat. Norge er imidlertid ikke et av de slemmeste landene i klassen.

– Det er strenge regler for matproduserende dyr, og Norge er et av de landene som bruker minst, sier Yngvild Wateson, leder for faggruppe for hygiene og smittestoffer i Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKL).

Én næring har imidlertid klart å lure seg unna: nemlig kyllingnæringa. Da EU i 1998 innførte et generelt forbud mot bruk av antibiotika til dyr klarte produsenter for antibiotikumet narasin å lure seg unna forbudet ved å søke om godkjenning for en av de andre effektene stoffet hadde. Søknaden ble innvilget, og nå utgjør forbruket av narasin mer enn det dobbelte av det som blir brukt i behandlingen av alle andre dyr i norsk matproduksjon.

Resistens er påvist

– Resistens mot narasin er påvist i kyllingbesetninger i både Norge og Sverige, men siden narasin ikke skal brukes på menneske utgjør ikke dette så stor fare i seg selv. Det man er redd for er at narasinresistens kan gi resistens mot andre viktige antibiotika som er viktig for å bekjempe infeksjoner i mennesker og dyr, mener Olsvik.

Han forteller at det ikke er farlig å spise kylling – vanlige hygieniske kjøkkenregler er nok til at du ikke risikerer å spise narasinrester. Problemet er derimot faren for at multiresistente bakterier skal oppstå.

Det var nemlig akkurat det som skjedde med et lignende antibiotikum som tidligere ble brukt i kyllingfôr, nemlig avoparcin. Bruken av dette antibiotikumet førte at både kyllinger og bønder utviklet resistens mot vankomycin – et usedvanlig viktig antibiotikum som hovedsakelig bare brukes på sykehus.

Skal fases ut

Nå skal narasin fases ut av kyllingproduksjonen i Norge.

– Med introduksjon av en ny og helt ufarlig vaksine, som synes å gi god beskyttelse mot tarmparasitter og tarminfeksjon på kylling, skulle det absolutt være mulig å fjerne narasin og eventuelle andre antibiotika fra kyllingfôr her i landet, mener Olsvik.

Les også: 70 år siden pencilllin kom til Norge

Les også: Forsket fram bedre laksevaksine

Les også: Antibiotikaresistensen sprer seg

På Twitter   #norgesarktiske