En verdifull følgesvenn

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

Hvalen har på kort tid gått fra å være råvare til turistmagnet. Det gjør den også til et yndet forskningsobjekt for forskere ved UiT.

Artikkelen er hentet fra Labyrint nr. 1 2016

Spekkhoggeren er karakteristisk på grunn av fargene og ryggfinnen. Foto: Britt Kramvig

Spekkhoggeren er karakteristisk på grunn av fargene og ryggfinnen. Foto: Britt Kramvig

Det var som om fjordene utenfor Tromsø plutselig bare begynte å koke, da knølhvaler og spekkhoggere dukket opp i stort monn ved Kvaløya i 2012.

– Så mange har det ikke vært på nesten 80 år. Dette kan bli et nytt eventyr, sa UiT-forsker og naturfotograf Audun Rikardsen til avisa Nordlys da hvalene var tilbake i november året etter.

Han kunne ikke vært nærmere sannheten. Hvalene følger silda og har de siste årene kommet i store stimer inn i fjordene rundt Tromsø på senhøsten. Der boltrer de seg i matfatet i ukesvis, før de legger ut på nye vandringer i havet. I løpet av få år er de blitt en av de største turistattraksjonene Tromsø kan tilby på vinterstid.

Berit Kristoffersen er postdoc ved UiT. Foto: privat

Berit Kristoffersen er postdoc ved UiT. Foto: privat

Stor turistnæring
Men hvor forberedt var egentlig turistnæringen på å ta imot disse skapningene? Ikke spesielt godt, mener Berit Kristoffersen, som er postdoc ved Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging ved UiT.

– Vi så at denne formen for turisme var veldig uorganisert da den startet i Tromsø. Mange har vært bekymret for dyrevelferden, og mener hvalene blir forstyrret når de er her og skal gjøre viktige ting som å spise og parre seg, sier Kristoffersen.

Hun er med i det internasjonale forskningsprosjektet Arctic Encounters, som forsker på turisme i det europeiske Arktis, og hvordan folks reisemønster forandrer seg med endringer i klima og samfunnet ellers. Sammen med blant andre UiT-professor Britt Kramvig har hun sammenlignet hvalsafari i Tromsø, på Andenes og Senja med den som foregår på Island.

– På Island solgte de i fjor 270 000 hvalturer, mot til sammen 25 000 i Norge. På Island er hvalsafari den nest største turistattraksjonen, og sysselsetter 500 personer direkte. Bare «Den blå lagunen» selger flere billetter. Så her har vi noe å lære, sier Kramvig.

Må være bærekraftig
I tillegg har det oppstått nærmest kaotiske tilstander i Tromsøs fjorder, når alle vil oppleve nærkontakt med hvalene.

– Da vi gjorde feltarbeid vinteren 2013, opplevde vi at det var stor forskjell på kvaliteten på produktene, etikken i forhold til hvalene og hvor nært operatørene gikk, sier Kristoffersen.

– Vi ser noen likhetstrekk med utviklingen av nordlysturismen, sier fungerende daglig leder i Visit Tromsø, Monica Lyngh og utdyper:

– Det har kommet mange aktører på banen i løpet av en kort tidsperiode, og det har gitt noen utfordringer at utviklingen har gått så fort.

Les også: Havets sølv kan bli gull verdt

Det er heller ikke bare turistnæringen som har skapt kaoset.

– Vi har sett konflikt mellom hval og privatpersoner, forskere, sildesnurpere, nøter, kabler, kajakker og cabin cruisere, alt på samme tid, sier Kramvig.

Forskerne mener derfor at målet ikke bare må være å få så mange turister som mulig til Nord-Norge for at de skal delta på hvalsafari. Det må også utformes en god strategi for hvordan turismen skal organiseres.

– Vi ønsker å gå i dialog med næringslivet og politikere for å få en ansvarlig og bærekraftig utforming av reiselivet i Arktis. Det er en målsetting for oss å gi gode eksempler, som de fra Island, sier Kristoffersen.

Etterlyser eget regelverk
Det tok ti år å få på plass nasjonale retningslinjer innenfor hvalturismen på Island, og disse kom i februar i fjor. Nå følger alle operatørene det samme regelverket, og det råder en selvjustis for hvordan man skal tilnærme seg hvalen, hvor nært man kan gå og når man skal stoppe.

– Da unngår man at det blir et stort press og at båtene jager hvalen i flokk og ødelegger for både hvalen og turisten. I stedet kommer hvalen til båtene. For det gjør den, når den blir nysgjerrig, sier Kristoffersen.

De to forskerne har studert hvordan hvalsafari foregår på Island. Foto: Berit Kristoffersen

De to forskerne har studert hvordan hvalsafari foregår på Island. Foto: Berit Kristoffersen

Hun forteller at turistnæringen i Norge selv har etterlyst gode retningslinjer.

– Et godt eksempel er hvalkonferansen som vi arrangerte i november 2014. Det vi trodde skulle bli et lite, internt seminar med noen få deltakere, ble en stor konferanse med 120 deltakere, hvorav over halvparten var fra næringa. Det viser at det er en stor interesse for skolering, sier Kristoffersen.

Les også: Hva skjer når hvalene inntar fjordene?

De fleste aktørene som tilbyr hvalsafari i Tromsø-regionen er medlem av Visit Tromsø.

– Vi har anbefalt dem å skjele til de generelle retningslinjene som finnes, men ser at det er behov for spesifikke retningslinjer for vår region, blant annet fordi forholdene varierer fra sted til sted. Her i Tromsø må man for eksempel ikke så langt fra land for å få sett hvalene, sier Lyngh.

Hun mener forskningen som Kristoffersen og Kramvig gjør er verdifull. 

– Det er viktig å se på hva man gjør andre steder og hvilke utfordringer de har der. Skal vi få stedspesifikke retningslinjer hos oss, bør de lages i samarbeid mellom forskningsmiljøer og aktørene selv, sier Lyngh.

Britt Kramvig er professor ved UiT. Foto: Per Sollerman
Britt Kramvig er professor ved UiT. Foto: Per Sollerman

Usynlige hvaler
Hvalen har alltid vært en viktig del av norsk kystkultur. En slags alliansepartner, eller følgesvenn, for samfunnene langs kysten og fiskerne der. Og den har hatt et sterkt vern, selv om den også har vært en råvare som mennesker har fangstet.

– Fiskerne ved kysten har alltid hatt et veldig tett avhengighetsforhold til hvalen. I Gulatingsloven står det at man får bot for å jakte på hval som jager sild til land. Dette er gammel, norsk lov, sier Kramvig,

Ifølge henne blir likevel ikke hvalene tatt med i konsekvensutredninger når det skal gjøres inngrep i naturen. Hun mener det derfor ikke er nok å lage gode retningslinjer bare for hvalturisme.

– Vi må må ha en forvaltning som favner hvalene også i sammenhenger der de nå er «usynlige», som når man tilrettelegger for oljeleting eller skyter seismikk. Vi kan ikke leve med en forvaltning som gjør dem usynlige, sier hun.

Turistene vil lære
Britt Kramvig mener hvalen også kan være en innfallsvinkel til å gi turister kunnskap om andre ting.

– Vi må lære oss hvordan vi opptrer i forhold til hval og hvordan vi utnytter den fantastiske ressursen for å bygge gode produkter og arbeidsplasser. Men gjennom møtene med hval kan vi også lære de reisende noe om stedene og utfordringene her, og bruke anledningen til å fortelle om klima- og samfunnsendringer. Det er noe turistene selv ønsker, sier hun.

Arbeidet de to forskerne gjør på hval er også knyttet til prosjektet «Reason to return», der de ser på turismen i Nord-Norge i et større perspektiv. Der er Hurtigruten med som partner, og også førsteamanuensis Anniken Førde fra Fakultetet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning deltar. De tre forskerne har snakket med til sammen 150 turister, og mye av feltarbeidet er gjort om bord på Hurtigruten.

– De fleste av turistene som kommer til Norge nå er høyt utdannet, kunnskapsrike og har gjort masse research selv. De stoler ikke på brosjyrer og reklame, de vil ha høy kvalitet og kunnskap og ønsker å opptre forsvarlig, sier Kramvig.

Hurtigruten satser nå på å tilby sine gjester både hval- og ørnesafari, i tillegg til å gi dem et innblikk i samisk kultur og historie. Det synes Berit Kristoffersen er positivt, så lenge det gjøres på en bevisst måte.

– Hvis man klarer å skape sensitivitet og presentere problemstillinger på en kunnskapsbasert og engasjerende måte, vil turistene også bli mer opptatt av slike spørsmål, sier hun.

Nye konfliktområder
Hvalturisme er ett av tre møter – encounters – som Arctic Encounters tar for seg. Et annet er strategier for et langsiktig, bærekraftig reiseliv på Lofotens egne premisser, og hvordan oljedebatten utvikler seg der, når fokuset på andre næringer blir større. Det tredje møtet er hva slags turbulens som kan oppstå når samiske objekter brukes i kommersiell virksomhet, som turisme. 

Britt Kramvig forsker også på hvordan samiske objekter blir brukt i reiselivet i Nord-Norge og hvilken turbulens det kan skape. Foto: Britt Kramvig

Britt Kramvig forsker også på hvordan samiske objekter blir brukt i reiselivet i Nord-Norge og hvilken turbulens det kan skape.

Foto: Britt Kramvig

Det de tre har til felles er at de alle er nye konfliktområder som har oppstått gjennom økt mobilitet og nye reisevaner, med klimaendringer og et Arktis som blir mer tilgjengelig.

– Vi ønsker å ha et fokus på utfordringene i de arktiske områdene, og på de samfunnsmessige og politiske grepene som nå tas, sier Kramvig.

Forskerne i Arctic Encounters mener at flere av problemstillingene i Arktis, knyttet til miljø, næring og politikk er prekære. Derfor er det viktig å utforske hvordan forskningen kan gjøres mest mulig relevant her og nå. Foto: Berit Kristoffersen

Forskerne i Arctic Encounters mener at flere av problemstillingene i Arktis, knyttet til miljø, næring og politikk er prekære. Derfor er det viktig å utforske hvordan forskningen kan gjøres mest mulig relevant her og nå. Foto: Berit Kristoffersen

De to-tre siste årene har det vært en enorm vekst i reiselivet i nord. Det er positivt for næringa, men kan også gi lokale utfordringer.

– Økt turisme kan gi slitasje på naturen, og noen steder føler lokalbefolkningen at turistifiseringen har gått for langt, og at det kan forringe både naturens og steders særpreg og kvaliteter. Det må derfor tenkes strategisk på denne utviklingen og hva slags turisme vi ønsker, sier Kristoffersen.

Viktig i Nord-Norge
De to forskerne mener forskningsmiljøene kan bidra til at reiselivsnæringen bygges ut på en grønn, kunnskapsbasert, etisk og forsvarlig måte, både for samfunnene her i Nord-Norge og for de som kommer hit.

– Det er bra at det endelig kommer en reiselivsmelding fra regjeringen nå, og vi regner med at det vil bli en debatt om bærekraftig reiseliv i forbindelse med den, sier Kristoffersen.

Direktør i NordNorsk Reiseliv, Trond Øverås, mener turisme er en viktig næring for Nord- Norge og at betydningen bare kommer til å bli større i framtida.

– Nord-Norge har ressurser i verdensklasse, knyttet til natur og levende lokalsamfunn. Vi sitter med grunnleggende forutsetninger, men har noe å gå på når det gjelder å utnytte ressursene som næring og utvikle produktene så de blir kommersielt lønnsomme. Det er opp til oss å utvikle gode og bærekraftige opplevelseskonsepter, og her er det viktig med en kobling opp mot forskningsmiljøene, så vi vet mer om hva kundene vil ha, sier Øverås.

Les også: Karrieremuligheter under vann

På Twitter   #norgesarktiske